Grill til kajakkbruk - "game over" for engangsgrill?

Selv om grillsesongen nå er på hell for noen, vil jeg oppsummere litt erfaringer med min nyervervede flatpakkede grill, som kanskje kan være årest julepresang for kajakkpadlere som har "alt"?

Grillen kommer flatpakket - da mener jeg virklig flatpakket og bør kunne passe i enhver havkajakk. Grillen kommer i ett flott bærenett som er praktisk å bære/oppbevare grillen i slik at den ikke griser til i kajakken. Settes opp med en håndgrep, og står stødig og godt.

Grillen "lades" med en pakke høykvalitetsgrillkull som tennes med en fyrstikk. Det luktet utrolig godt fra grillkullet også før godsakene legges på:). Griller betydelig bedre enn engangsgrill og kan brukes til annet enn pølser. Grillen er den eneste hvor man kan justere høyden på rista og fikk bedre grillresultat enn Weber! Se test.

Grillen er et resultat av en oppfordring fra Miljøverndepartementet
om å lage en grill som kunne være en erstatning for engangsgrillen. Resultatet ble Flatpack, en grill laget i rustfritt stål som kan brukes om igjen. Grillen er laget av rustfritt stål slik at den kan kjøles ned og vaskes i sjøen. Den kan også stå ute i regnet og likevel brukes igjen, når du måtte ønske. Og passer derfor supert til kajakkbruk.

Vi hadde denne grillen med på lat søndagstur med grill og bad, samt Lysefjordturen, og den ble meget populær. Vi har sikkert allerede unngått å bruke en 10 engangsgriller!

Distribueres av Botun AS og kan kjøpes her.

I VKV Eliten fikk jeg på forrige padletur til Lysefjorden enkelt plass til grill + 2 poser grillkull+ en stor pressening - meget fornøyd med det. Grillen kan sees nederst til høyre på bilde.

Grillen anbefales på det varmeste!

Klubbtur fra fjell til fjord 2010

Endelig klarte flekkefjordbanens venner å få gjenåpnet banen for dressinkjøring. Banen hadde vært stengt siden 2008 og siste klubbtur fra fjell til fjord gikk i 2007.

Vi kunne på ny gjennomføre den etter hvert tradisjonsrike padleturen over Sirdalsvatnet ned til Lundevatnet for så å fortsette på dresin ned til turens sluttsted Flekkefjord.

Turen startet fra Tonstad, kommunesenteret i kraftkommunen Sirdal, på lørdags formiddag og vi hadde en bil i Flekkefjord for returen.

Sirdalsvatnet strekker seg mellom tettstedene Sira i sør og tettstedet Tonstad i nord og er ca 27 km langt og ligg 53 meter over havet. Området er spekket med spennende historier. For den som liker fiske er det er tatt Ørret på over 6,5 kilo og røye på over 3 kg i vatnet.

Under rådyrjakta i Sirdal i 2002 ble en to år gammel jakthund drept og spist av en ørn. Også rådyret som dachsen jaktet på, led samme skjebne Ifølge Sirdølen var det under et søk at ørnen drepte både hunden og rådyret, noe som av jegere betegnes som svært sjelden oppførsel av rovfuglen. I følge avisen kan en årsak til voksende ørnebestand rundt Sirdalsvannet være at store skogsdyr, for eksempel elg, faller utfor de bratte fjellsidene der, og dermed blir mat for sultne rovfugler. Vi såg flere ørn langs vatnet, men ingen kajakkpadlere ble ørnemat denne gangen.

Lunsjen ble inntatt på stranden innenfor vatnets eneste øy. En øy som i følge sagnet Olav Trygvasson ble født på da dronning Astrid måtte flykte og holmen heter Astridholmen og ligger midt i Sirdalsvatnet. I vikingtiden gikk den innenlandske hovedferdselsåren fra øst- og vestlandet gjennom Sirdal. Som det heter i Heimskringla:

Astrid het den kona kong Tryggve Olavsson hadde vært gift med; hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Obrestad, det var en mektig mann. Etter at Tryggve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Tryggve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren.

Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne.

Etter lunsj padlet vi videre forbi Nykhedlaren der man i gamle dager trodde at Nøkken holdt til. Hulen ble brukt som overnattingssted for folk som for langs vatnet.

Ved Mjåsund, sør for grensen mellom kommunene Sirdal og Flekkefjord er lørdagens padlemål. En nydelig sandstrand vendt mot nordvest med flott gresskledde teltplasser i skogen innenfor. Der blir det bading og vannet holder en flott temperatur. Det er til og med en del turdeltakere som tar morgenbad etter jogaen.


På Mjåsund er det i følge Dalane tidende flere ganger observert ulv. ”Ulven kan lett symja dei 2-300 metrane som Sirdalsvatnet er på det smalaste, slik at han kjem seg over på vestsida. Vatnet er smalast aust av Konstali og aust av Mjåsund. Det seiest at det var her ulven kom i gamle dagar òg for over 100 år sidan. Det har iallfall Svein Arne Hamre høyrt er blitt fortalt. - Det dukkar stadig opp ulv i dei same spora. Det verkar som om dei er kjende i området, seier han”. Vi sliter imidlertid med stedets ville dyr for øvrig, og husker med gru fra forrige tur - skogmus med kvesse tenner! De er mer enn villig gnager hull i teltuken for å sette til livs av padlerne medbrakte boller som den etterpå stoppet med mose!
Mjåsund er også stedet der dampskipet ”Fram”, som trafikkerte vatnet fra 1885 til 1946 grunnstøtte i 1927. D/S Fram bygget av Kristiansand Mekaniske Verksted i 1884 og fikk senere byttet ut dampmotoren med en Rapp BHK 17. Første årene ble den brukt til å frakte passasjerer over Sirdalsvannet, senere mellom Tonstad og Osen. Senere har den gått som havnebunkringsbåt i Stavanger og Haugesund. Etter "Fram" fikk båten navnene "Esso 38", "Havnebunker" og "Vannfrakt", og båten er nå ikke lengre intakt.

Sira ligger i sørenden av Sirdalsvannet, og Siraosen har vært et viktig knutepunkt for trafikken til Sirdalen før veinettet ble utbygd.

Det er et fall på normalt en meter til to-tre meter mellom Sirdalsvatnet og Lundevatnet fordeler seg jevnt på den 5 km lange elvestrekningen gjennom bygda Sira. Bare under Norges eldste hengebru, Bakke bru åpnet i 1844 og et par hundre meter lenger nede, kan det være tendenser til stryk. I år var vannstanden på Sirdalsvannet ca 1 meter lavere enne normalt noe som ga en meget stille ferd ned elven. Men så lenge vi holdt oss til djupålen var det mer enn nok vann under kjølen før vi padlet stille ut i Lundevannet.

Lundevannet er blant de 10 dypeste innsjøer i Norge, hvor den største dybden er på 314 meter. Arealet på innsjøen er på 25,9 km2, og den ligger bare 48 meter over havet.

På Sirnes bærer vi kajakkene opp til flekkefjordbanen der vi surrer kajakkene godt fast til sykkeldressinen, og vi blir utstyrt med hjelm, lys bak, refleksvest, og lykt, samt HMS reglene blir gjennomgått.Her kan du leie sykkeldressin.

I 86 år - fra 1904 til 1990 var Flekkefjordbanen en viktig samferdselsåre. Det som etter krigen ble en sidelinje, forbandt Flekkefjord sentrum med Sørlandsbanen og var slik sett et viktig kommunikasjonstilbud. Men tiden løp fra banen og nyttårsaften 1990 gikk den siste skinnebussen fra Flekkefjord til Sira stasjon. Imidlertid består banen fremdeles med sine 17 kilometer spor, 17 tunneler og et utall av broer og skjæringer.

Vi blir instruert om å ikke holde for tett avstand mellom dresinene, særlig med tanke på avsporing og lang bremsestrekning blir vi også oppmodet til å ikke holde for høy fart. Vi tråkker oss i rolig tempo gjennom tunneler på opptill 1,2 km lange. Det kan lønne seg å ha en jakke klar for påkledning da det er rimelig kalt i tunnelen. I tillegg er tunnelene bekmørke – det kan være fascinerende å slå av hodelykten og sykle i stummende mørke – kun med blinkelys fra dresinen foran deg i det fjerne. Været for øvrig viser seg fra den beste side med over 25 grader i skyggen.

Lunsj inntas på Flikkeid stasjon der Kari turleder disker opp med hjemmelaget fyrstekake!
Jeg pakker min Gomans fyrstekake godt ned i kajakken – kan jo komme godt med til lysefjordturen, men jeg kan diske opp med vanniljesaus anskaffet til Ålandsturen som tilbehør til ripsene. Vi suser siste del ned via Loga og Årnesbakken og inn på Flekkefjord stasjon som er turen sluttpunkt.



En unik tur i ett spennende kultur- og naturlandskap!

Flere bilder fra turen.

Film fra turen.

Arctic Sea Kayak Race 2010

Arctic Sea Kayak Race forkortet til ASKR er en årlig møteplass for havpadlerer i Vestrålen, Norge. Arrangementet som har vært arrangert 20 ganger siden oppstarten var som sedvanlig gjennomført med sin erfarne stab på en utmerket måte.
Både sikkerhet og padleglede ble godt ivaretatt. I år ble langrambelet gjennomført i sin tidligere form, med start på Rekøya. Først overnatting var på Valnes, noe som var ett godt valg, da en slipper "sumpen" på rekøya. Dessuten var tørken bedre på valneset iom at vind og sol tar bedre her, og ikke minst fordi klegg og mygg var fraværende, noe en ikke kan si om Rekøya. Over 50 deltakere på langrambelet fikk sol og medvind ut fjorden. Turen ble meget enkel, sågar med tilløp til herlig surf.

På Ringstad fikk vi fylt opp kroppsdepoet med mat. Grillmat sto på menyen - enkelt og greit. Etter en ukes padling på Åland med mager kost, kjente jeg suget etter å fylle "depoene". Jeg kunne såvidt ta meg tilbake i kajakken som lå og fløt på flytebryggen.

Vi nærmest "drev" avgårde til nordsiden av Gaukværøya for å etabler camp. Gaukværøya var et av de største fiskeværene i Vesterålen, men øya ble fraflyttet i begynnelsen av 1950-tallet. husene ble demontert og flyttet. I dag står kun hustoftene igjen, og en finner spor av vei, brygger og annen infrastruktur.

Dagen etter lå havet speilblankt og vi padlet rundt øya til Litløya, for så å krysse over i rettning Skårvågen for lunsj.
Jeg og noen andre fikk utforsket kystlinjen langs øyene og langs kysten opp til Åsand. Normalt må en holde avstand til disse klippene langs Åsandfjorden, men i år kunne en nyte tilværelsen og padle noen cm fra land og "nye" klippelandskap åpnet seg. Til og med to huler som en kunne padle inn i, og som en kunne snu kajakken, i ble flotte høydepunkter på turen. En slik padling ga ett nytt perspektiv på området.
Åsand lå som vanlig innbydende og vakker. Høydepunktet på Åsand i tilleg til vakker natur og kjekke padledeltakere er friluftsbastuen som krever litt innsats fra deltakerne, men blir desto bedre når den er klar. Oluf er bastuoppmann og primus motor.

Dagen etter gikk turen videre til Hovden, nok et fantastisk sted i Vesterålen. Førstedel av ferden ble for noen utfordrende da det på toppen av dønningene kom noe bølger på en ca 70-80 cm. Det var imidlertid ikke enkelt å få sørf på disse, men når de nærmet seg land bygget de seg noe opp og en kunne få en fin tur med noen av bølgene. Imidlertid var det noen i selskapet som synes bølgene var tøffe, og det ble bading, kameratredning og opplukking - uten noen form for dramatikk. I ettertid ble bølgene både en og to meter.... Som vanlig vanskelig å måle bølgehøyde sittende i kajakken.
Som vanlig de siste årene ankommer langrambelet Skipnes i plogform, så også i år. Skipnes er basecamp fra Onsdagsettermiddag til lørdags formiddag da en padlet tilbake til Sandset. Vi rakk en tur til Tinden og jeg fikk meg en fin barfottur fra Tinden til Skipnes med ett godt sjøbad i etterkant. Vannet var som vanlig friskt i år, såpass at en fikk en god nummen følelse på huden.

ASKR anbefales til alle som er glad i sosial havpadling og friluftliv i rått vakker natur.

Flere bilder fra ASKR 2010.
Flere blogger med flotte turbeskrivelser fra årets padlehappening se: Padlemias blogg og Görans blogg.

Skärgårdshavet

Skärgårdshavet - en perle for padling! Nordens mest solrike område og et mylder av øyer. En kontinurelig skjærgård fra fastlandsfinland til Ålands hav. En treffer utrolig nok sjeldent andre padlere her, men nå kan en leie kajakk i Nagu hos Nagu Kajakk, slik at en vil nok etterhvert treffe andre padlere her.

Skärgårdshavet omfattar egentlige Skärgårdshavet(8300 km2) og den skjærgård som
hører till landskapet Åland (6785 km2). Skärgårdshavet omfattar ca 13000 øyer som er større en 1 mål. Landskapet domineres av øyer med klipper, steiner og sva, der de fleste er noen mål store. De største bebodde øyene er knyttet sammen med gratis bilferjer og de mindre trafikeres med passasjerbåter. Utover dette kan båttaksi benyttes. Alle forbindelsesbåtene har plass til kajakker og frakter disse ofte gratis.

Skärgårdshavets middeldyp er 23 m men på noen områder fins det dyp på over 100 m. Landhøyningen er på 3-4 mm per år, noe som er en betydelig landheving. Vintertid er ytterskärgården isdekt i medeltal 50-70 døgn, mens de vikene som er nærmere fastlandet dekkes av is over 100 dygn. I år var isen så tykk i følge vår fastboende nabo at en kunne kjøre bil til de yttre øyene. Han hadde kjørt ut hele 5 ganger.

Åland og Skärgårdshavets befolkning har fått sin befolkning under forhistorisk tid gjennom imigration fra Sverige, og er derfor også i dag hovedsaklig svenskspåklig. På 12-1300 tallet økte befolkningen i skärgårdshavet og var på høyden rundt 1900 tallet med over 50000 innbyggere. I dag ca 15000, der de fleste bor i tettsteder og der befolkningen på de ytterste øyene dør ut, og skiftes ut med sommergjester.

Tradisjonelt har folk levd i selvhusholdninger med jakt og fangst av sel og sjøfugl/egg, og etterhvert levd av eksport av fisk. Fiske er sesongartet og nå etableres det endel fiskeoppdrett.

Jeg har padlet mye rundt i området Börstö - Nötö - Jurmo dvs i kjerneområdet til Skärgårdshavets nationalpark som er rik på planter, fugle og dyre liv. I fjor under kryssingen fra Sverige til finland padlet vi gjennom Skärgårdshavet fra Jurmo til Pargas. Flere andre padleselebriteter som Jim Danielsson, Magnus Fisher og vår egen Mogens har også passert gjennom området på sine ekspedisjoner i Norden.

I år var en paddlekollega på besøk noen dager. Han fraktet sin VKV Anita K1 på forbindelsesbåten fra Kirjais til Lökholmen der jeg møtte han og vi padlet til øyen sammen.

Anita er en klassiker fra 30 tallet som er meget lettdrevet og utrolig sjøsterk båt av meget høy kvalitet som vanlig fra VKV. Vi fikk noen fine turer i nærområdet, som han kjenner godt iom at han har seilt en god del i området, samt disponerer en laksefiskebåt som betegnende nok heter "Laxen" og ble bygd på 1950 tallet, som han har vært til Shetland og Norge med.

I år var det usedvanlig flott vær på øyen. Lite vind, noe som er uvanlig da vinden tar godt såpass langt ute i ytterskjærgården. Normalt ligger vinden på en 7-14 sekm, noe som gir kjekke padleforhold. I år var vindstyrken betydelig lavere og tildels uten vind noe som er fasinerende i et såpass eksponert område. Temperaturen lå på mellom 24-30 grader og en 18-20 grader i sjøen. Noen få regnbyger på natten ellers opphold og tørt. Med andre ord en utrolig flott sommer!

Aktuell sommer og padlelektyre fra Skärgårdshavet er Tove Janssons "Pappaen og havet" og "Sommerboka".

Flere bilder fra Skärgårdshavet.