Smaavolls turblogg

Hårete brygger

2012-01-22T08:19:00.000-08:00

I dag ble det en ny padletur rundt Usken.

I flott vintervær ble det en fin tur og rimfrosten lå flott på bryggen. Det så nesten ut som bryggen hadde fått litt grått hår.

Vannet klart og kalt, med litt is som lå og fløyt sporadisk på fjorden.

Totalt ca 20 kilometer.

Rundt Usken

2012-01-15T08:42:00.000-08:00

Det har blitt en relativt aktiv helg. På lørdag ble det en fin tur til fjells, der det er ypperlige skiforhold for tiden. Det begynner desverre å bli noen å siden jeg frekventerte skibakken i Narvik. Hverken teknikk eller skiene var like god som da. Det ble plutselig veldig aktuelt å anskaffe nytt telemarksett. Har egentlig en plan om å holde meg vekke fra ski, men guttene var meget entusiastiske, så det blir nok noen turer til fjells ila vinteren.

Det ble dessuten tid til en fin runde rundt Usken i sammen med padlere fra klubben. Sist helg var vi ca 15 padlere i sakte søndagsturtempo og kort distanse. I dag ble det litt lengre og raskere, og vi var 6 stk. Kort stopp for kaffe og niste på Litle Teistholmen før vi satte kursen mot Sandvigå igjen der det ble tid til å skylle nesen i saltvann.

Totalt 23 herlige kilometer i kajakken.

På tur med Søndagsturgjengen

2012-01-08T07:32:00.000-08:00

Da var det klart for Søndagstur i klubben, sosialt og hyggelig, og nydelig vær.

Vi padlet rundt Langøy og Sandøy før vi satte kursen tilbake mot klubbhuset. Totalt 12 kilometer.

Laugardag med saltvannslukt og sjøskum

2012-01-07T08:51:00.000-08:00

Det ble en fin tur utfor Fjøløy i dag.

Flott vær med solgløtt, 5 røde grader i luften og minst det samme i sjøen, og moderat med vind fra V-NV.

Vi sneiet langs land, selv om noen kom lengre opp på svabergene enn andre, fikk vi kost oss i bølgene.

Siste padletur i 2011?

2011-12-30T07:49:00.000-08:00

Etter flere dager med storm og kuling ble det en fin dag. Rundt 0 grader, sol og klart og ca 3 sekm vind. Jeg testet den store wingåren og 101, en kjekk kombinasjon. Når en drar til så går det skikkelig unna. Kjente også at det var bra for den rustne balansen etter mye padling med trege plastflåter. Traff to andre padlere som sneglet seg avgårde i havkajakk på vannet - en dårlig kombinasjon når vannet er flatt.

Gjennom de smale partiene av vassdraget så gikk vannet som en grad 1 elv. På tilbakeveien brøt jeg regelen om maks 5 km/t, når jeg cruset i en ca 12-13 km/t medstrøms gjennom sundene. Totalt en ca 15 km padling i raskt tempo. På bryggen hadde det lagt seg ett tynt lag med is når jeg steg i land. Fikk meg også ett forfriskende bad i 5 graders vann på tampen av padleåret 2011.

Vil til slutt få ønske alle medpadlere en riktig fin nyttårsfeiring og ett enda bedre padleår i 2012!

23 desember padling

2011-12-23T09:37:00.000-08:00

Da ble det en fin tur rundt Usken. Vi så til og med to ørner som gled over fjorden.

Vi tok en kaffekopp og en skive i gapahuken på Litle Teistholmen, før vi padlet hjemmover i økende vind og skumring. Totalt 23 kilometer.

Avsluttningsvis vil jeg nytte høvet til å ønske lesere av bloggen en riktig god jul til deg og dine!

Nissepadling 2011

2011-12-18T09:40:00.000-08:00

Da var den tradisjonelle nissepadlingen gjennomført i flott vintervær - sol og nesten vindstille. Det er det beste været på mange år. Jeg husker fra fjorårets nissepadling var det steinkaldt - noen minus og vind.

På vei til Nissekonferansen padlet vi innom kjente på engøy. De hadde nettopp tatt sjøbad og satt nå å koste seg med bål og god stemning.

Alle kom seg trygt på land ved bryggen på Langøy og vi satt å koste oss i solen med julekaker. Som turleder hadde jeg besørget sjokoladekake, gløgg og telysene var på plass. Etter litt nissestreker utfor bryggen på Langøy satte vi kursen tilbake til Sandvigå.

Med kajakk til Bengtskär

2011-12-11T10:11:00.000-08:00

Ytterst ut i havet ligger Bengtskär. På øyen ligger nordens høyeste og flotteste fyrlykt. Det sies at Bengtskär er alle fyrs mor, bestemor og gudmor. Ikke vet jeg, men flott ruver den i havet og de aller fleste fyr har ikke like dramatisk historie. Noen sier at fyret var modell for fyret i Tove Janssons "Pappaen og Havet".

I flere år hadde jeg ett ønske om å padle til Bengtskär, men det er alminnelig kjent at fyret ligger ekponert til og har en relativt åpen overfart der egentlig alle vindrettninger tar, og kun med trygg retur mot nord. I kombinasjon med mange skumle undervannskjær som har ett betydelig antall sjøfolk på samvittigheten, skulle en være sikker på at været var gunstig både på tur og retur.

I midten av Juli meldte yr.no om meget gunstige forhold etter en uke med mye vind. Uken før lå jeg og en padlekammerat ett døgn i venteleir, for å se om været skulle bedre seg. Fra leiren så vi fyret 8 kilometer lengre sørøst. Sterk sørvest bygde opp stor sjø og det var ikke aktuelt å forsøke å krysse over, så vi besluttet å holde oss i den mer skjermede skjærgården på Skärgårdshavets nationalpark.

Men nå meldte altså yr.no om ett gunstig værvindu som jeg definitivt ville bruke meg av. Grytidlig i 5 tiden hadde jeg spist frokost, laget niste og fylt termosen med kaffe. Litt blåbærsuppe og youghurt som reserveproviant ble også med før jeg satte kursen mot Perniö der jeg skulle svinge av mot Käsnes der den ferjen skulle frakte meg til Rosalalandet. Underveis var det tett tåke, og jeg ble litt bekymret for sikten, men det lettet etterhvert som jeg kom lengre ut på kysten og da det kom litt trekk.

Etter ferjeturen kjørte jeg frem til Rosala der jeg forhørte meg med en som var nyskjerrig på hva jeg hadde på taket, og som ble synlig imponert over mine planer om å padle til fyret. Han anviste plass for bilen og viste hvor jeg kunne sjøsette kajakken. Han skulle personlig ringe til fyret for å høre om bølgeforholdene og at de skulle se etter meg. Utrolig gjestfrihet, og jeg syntes ikke jeg kunne avslå dette, men prøvde å forklare at det var meldt gode forhold.

Jeg passerte Vikinglandsbyen og traff på en beserk knoppsvane som forfulgte og trakaserte meg i nesten en kilometer før jeg ble lei og prøvde å ta fart for å "liksom" padle over den. Den tok signalet at nok var nok, og den forsvant.

Overfarten over til fyret forløp uten videre dramatikk, inntill jeg begynte å nærme meg fyret. Da sto det en vannsøyle over fyret som er 52 meter høyt. Jeg trodde jeg så feil, men etter en stund gjentok fenomenet seg. Det viste seg at det ble sprengt noen miner fra krigens dager, og øyen var full av det vi i gamledager kalte svabergindianere dvs kystjegere som holder til på kystvernavdelinger litt lengre inne i Skärgården. I Finland holder de militære øvelser midt i beste ferietid.

Jeg padlet forbi havnen på øyens østside. Havnen var full langangsbåter av jurmoklassen, også kalt Watercat M12 som har en toppfart på nesten 40 knop og som kan operere på meget grunt vann. Før jeg padlet med klokken rundt til noen lave skjær på vestsiden av øyen der jeg kunne ta i land på varme og myke granittberg der jeg kunne tørke padleklærne etter en kjapp svømmetur. Verten Per Wilson på øyen kom kjapt ned å snakket med meg. Iom at jeg var ventet tipset han meg om at det var på vei en større turistbåt fra Hangö. Det var derfor greit å ta turen i fyret før det ble kø.

Bengtskär ble bygget etter flere dramatiske forlis i de tidligere fyrløse og beryktede farvannene mellom finske Utö og Hangö, der Bengtskär ligger. Før fyret var Bengtskär i bruk av lokale fisker som le for båtene under fisket. Øyen hadde en vennligsinnet jomfru som ble kalt Båkjungfrun som når været var dårlig vekket fiskerne slik at de kunne ta opp redskapene og ta seg nærmer til land før stormen brøt løs for alvor.

Etter forlisene av dampskipet S/S Helsingfors og redningsskipet Protector i 1905 ble det bestemt at det skulle reises et fyr i området for å sikre forbindelsen vinterstid med kontinentet og Tyskland. Granittblokkene til grunnmuren og den 15 centimeter tykke fasadesteinen ble hentet fra et steinbrudd på selve skjæret. Bak granitten på fasaden skjuler det seg flere lag teglstein. Totalt gikk det angivelig med 448 000 teglstein til fyret. Tre ganger hvert 20. sekund blinker Bengtskär fyr, og lyset når 20 sjømil ut over Østersjøen.

Under første verdenskrig ble Bengtskär rammet av et kraftig bombardement fra de tyske krigsfartøyene Magdeburg og Augsburg. Bygningen klarte seg med bare noen få ubetydelige skader.

Mer kritisk var det i 1941. Denne gangen var det russerne som så seg lei av å ha finske soldater speidende fra tårnet inn på russisk militærbasen på Hangö. Hangö ble som kjent tvungent avstått til Sovjet som følge av vinterkrigen.

Midt på natten sendte Sovjeterne en flåte med over 100 spesialsoldater for å innta fyret, noe de var meget nær ved å klare. Men finnene er kjent for å ikke gi ved dørene, så de klarte å mottstå overfallet til forsterkningene ankom. Da hadde det vært harde kamper inne i selve fyrhuset og tårnet. 32 finner døde, og navnene står på Pro Patria monomentet i den lille kirken på fyret.

På vei opp i fyret kommer jeg i snakk med noen veteraner fra krigen som var nyskjerrig på den lille hvite farkosten som hadde fraktet meg ut til øyen. Jeg er ikke særlig tøff i høyder og syntes trappene var litt skumle.

Trappene, 252 i antallet, var betydelig mer spinkle og sprukne enn jeg hadde trodd. Da jeg i tillegg så merkene fra en detonert håndgranat i trappen lurte jeg på om dette var helt smart. Jeg kom meg imidlertid til topps i fyret. For ett panorama! Her var det god utsikt i alle rettninger, både til Hangö og til Kuggskär de jeg lå i telt en uke tidligere.

Jeg tok så turen innom kafeen og kjøpte Bengtskärsboken, kafe og bolle fra en blid og nyskjerrig betjening.

Det er studenter fra Universitetet i Åbo som har sommerjobb noen uker om gangen. Jeg tok deretter en tur i skytterstillingene fra krigens dager. På vei dit passerer jeg øyens eneste beplantning som er en flott samling med Fakkelblomster.

I det båten fra Hangö ankom var jeg klar til å padle tilbake. Jeg ble imidlertid stoppet av en ivrig og padleglad finne som insisterte å ta bilde av meg, kajakken og fyret i bakgrunnen.

Tilbakefarten gikk i samme flotte sommervær og jeg la inn noen omveier for å forlenge tilbakepadlingen - ingen grunn til å forhaste seg. Jeg tok også noen lange stopp for å spise og bade. Totalt ble det 36 kilometer padling før jeg landet i stranden der bilen sto parkert.

Ett kort bildebrev fra turen her:

Eigerøy rundt

2011-12-09T10:47:00.000-08:00

Det er midtvinters bilder fra sommerens padling er best. Klokka 11.00 i formiddag blåste vinden ved målestasjonen på Eigerøy 34 meter i sekundet. Det er orkan styrke. Når vi var der blåste det kanskje en 6-7 meter i sekundet fra Nordvest, og vi fikk god fart på kajakkene våre og hadde det skikkelig morro.

Fikk skikkelige fornemmelser av sommer.

Lysefjorden 2011

2011-12-05T15:16:00.000-08:00

Har satt sammen noen bilder fra ett av padlehøydepunktene i sommer/høst. Fikk en kjempeflott tur på 130 kilometer, med mye medsjø og medvindspadling, der snittfarten lå rundt 12 kmt over ett godt fjordstykke. Morro.

Fortsatt friskt...

2011-12-04T06:21:00.000-08:00

Nordvest frisk bris 10 og periodevis liten kuling 12 m/s på kysten. I dag roet vinden seg såpass at det var mulig å få en fornuftig tur på fjorden. Medvindspadling på bølger er en slager, særlig med en så responsvillig og kursstabil kajakk som VKV S. Elite. Kjempegøy kajakk i slike forhold!

Kjenner at jeg har mistet noe av balanseferdighetene mine ila høsten når jeg har padlet såpass mye i Valley Aquanaut og NDK Romany. Den lave primærstabiliteten til Eliten er super balansetrening, så det blir nok mye padling ila vinteren med den.

Friskt på fjorden...............

2011-11-27T06:08:00.000-08:00

Av en eller annen grunn var det ikke mange som stilte opp for søndagspadling i dag. Det hadde kanskje med værmeldingen å gjøre:

Sørvestlig sterk kuling 20 m/s på kysten og i fjellet. Regn. Lokalt mye nedbør. Lokal tåke. Søndag ettermiddag omslag til nordvestlig opp i full storm 25.

Bryggen lå under 2-30 cm med vann, men det gikk greit å sette ut.

Litt småskummel vind i Vågen i dag. Det kom vindkuler som fikk fjorden til å frese og små sykloner med vann som drev bortover.

Jeg tok derfor kun en kort tur før stormen brøt løs. Rett bortenfor hadde Taufejen problemer:
http://www.aftenbladet.no/lokalt/Tau-ferja-kolliderte-2898714.html

Kvitsøy i September

2011-11-15T06:22:00.000-08:00

Fikk meg en flott padletur til Kvistøy i slutten av September.

Der fant jeg en flott kanin som jeg tok med i kajakken til Utstein kloster og klubbtur med Stavanger Kajakklubb. Sannsynligvis noen kanineiere som hadde blitt lei kaninhold og satt den ut. Noen kaniner overlever vinteren på disse relativt milde øyene i havet, men de langt fleste dør pga avmagring og kulde. Minstemann hadde ønsket seg hamster, men kanin var like bra.

Guttene ble meget begeistret når jeg trakk kanin ut av kajakken:-)

Film fra turen og kaninen her:

Hellestø i november - salt og sand

2011-11-13T13:50:00.000-08:00

På fredagens bassengtrening avtalte vi å ta en tur på Hellestøstranden for litt bølgelek.

Det var meldt 1 meter bølger med 6 sekunders mellomrom - perfekt. Noen bølger gikk godt over meteren kanskje opp mot 1 1/2 litt avhengig av hvor på stranden en befant seg. Det var endel surfere som vi passet oss godt for.

En av oss kjørte med wingåre og klarte å ta en skikkelig loop med kajakken.

Her er noen snutter fra dagens økt, filmet fra vestlommen, og en kort seanse fra bassenget.

VKV 102 - Padling i ustø og rask kajakk

2011-11-11T08:52:00.000-08:00

For havpadlere som er vant med tunge, stabile og trege kajakker fremstår ofte flattvannskajakker som uoverkommelig ustødige.

Da jeg prøvde den første flattvannskajakken som var en Stuer Fenja slo det meg hvor raske disse kajakkene var. I tillegg til å være ypperlige kajakker til å trene fremdriftstak og få lavt støttetak til å sitte som ett skudd, gir de også glimrende balansetrening. Alle disse ferdighetene kan som kjent også være nyttige i en havkajakk;-).

Etter å ha blitt bekvem i VKV 101 tok vi skrittet ut å kjøpte oss en mer krevdende kajakk i vår. I juni var det såpass varmt i vannet at vi turde å padle kajakken.

Jeg var sikker på at her blir det velt, men jeg klarte å holde meg ombord. Her er de første utsøe padletakene i 102 :-).......

En vanlig ettermiddag i November

2011-11-10T07:55:00.000-08:00

Fikk tatt meg en tur med 101en.

Lenge siden sist og litt ustø etter mye padling med en flåte av en Havkajakk var det herlig å dra på med wingåren og kjenne responsen fra en relativt rask kajakk.

Hadde derfor dradd på Ursuit MPS og padletøfflene som jeg kjøpte på Fårö for tusen år siden. En 12-13 grader i luften. Betydelig varmere i solen, men allikevel den friske og klare høstluften.

Sommer i november: Skudesneshavn til Mekjarvik i kajakk

2011-11-06T11:04:00.000-08:00

Etter en tøff kveldstur på mørk og opprørt fjord torsdagskveld ble det mer kveldspadling dagen etter. Vi padlet fra over fra ferjekajen til Vikaholmane og fyret. Fikk også testet noen ruller i mørk sjø i havnebassenget - spesielt.

Etter en bedre middag og stormfull natt på fyret bar det i kajakkene for å utforske padlemulighetene i Skudesnes.

Vi splittet gruppen i to, en for innaskjærspadling og de som ønsket å smake litt på den salte sjøen. Den siste gruppen padlet til fyret på Geitungane og var ute og smaket på rotesjøen utfor fyret. Etter padlingen ble det tang og tarespa for en padlevarm kropp.

Nydelig temperatur i sjøen.

Boks med pepperkaker på dekket på VKV Anita. Vikaholmane fyr i bakgrunnen

På søndag var været vakkert, litt sommer i november, og vi var fire padlere som ville padle over til Kvitsøy og til Mekjarvik.

Det ble en fantastisk flott tur og vi brukte litt over fire timer på de noe over 24 kilometerne inkl middagspause på Kvitsøy.

Frisk tur på mørk fjord

2011-11-03T14:08:00.000-07:00

Rogaland Sørøstlig liten eller stiv kuling 15 m/s utsatte steder, til dels sterk kuling 20 på kysten i sør. Skyet, perioder med litt regn.

Avtalte en kveldstur rundt Usken. Det var begynt å mørkne når vi la ut så vi lyste som juletre. Det gikk i frisk motvind i rettning Store Marøy. Underveis fikk vi tung retursjø fra kaianleggene langs Østre bydel. Overfarten til Store Marøy gikk sakte, men det var fremdrift. Nord for Store Marøy er det endel steingrunner og det gjaldt å unngå store brytende bølger og steiner. Jeg fikk inn en fulltreffer fra venstre og la støttetak og ble flyttet noen meter til høyre. Friskt, salt og godt.

Det var over 10 grader i luften og ca det samme i vannet, så temperaturen var god. Vi gikk sakte langs sørsiden av Usken i økende vind, og når vi kom til sørøstsiden ble vinden så heftig at kajakkene ikke beveget seg fremover og sjøfokken kom mot oss. Godt over 15 ms. Vi besluttet å snu, og returnerte i stor fart til Storavigå for en kopp kaffe, lefse og sjokolade. Deretter var det i kajakken i full fart mot Store Marøy. Brytende bølger på 1 1/2 meter var interessant erfaring i mørke. Det startet å regne og vi besluttet å avbryte i Lervigå og fikk transport tilbake til klubbhuset. En hard og flott tur på 14 kilometer.

Siste helg i oktober - søndagstur rundt Usken

2011-10-30T10:19:00.000-07:00

Da var det klart for en klassisk padletur fra klubbhuset i Sandvigå under bybruå over til nordspissen av Store Marøy. Vinden hadde tatt seg opp og kom fra Sørøst og vi padlet over til sørsiden av Usken før vi fikk dytt i ryggen over til Litle Tesitholmen for skive og ett stort krus med kaffe. Ryfylke Friluftsråd var godt igang med gapahuken som vi håper kan brukes til vinterturer for klubben. Det ser lovende ut.

Etter litt leking inne på vågen padlet vi på østsiden av Kalvøy og Lindøy tilbake til klubbhuset. Der var fiskerne i gang med grilling av makrell og fullt familieparty på bryggen. Kjekt å se at kajakklubbens brygge også brukes mye av fiskerne. Totalt 23 utpadlede kilometer.

Ellers har jeg i helgen lagt noen av kajakkerne i vinteropplag. Hyggelig at fruen tydelig nå endelig har mistet oversikten over kajakkparken, og antydet at det var minst 14 kajakker i kajakkrederiet. Det er helt feil og det betyr at det går an å få noen flere kajakker inn ila. neste år;-)

Padling sør for Glesvær

2011-10-28T04:51:00.000-07:00

Trond fikk tatt noen bilder og film tatt med sitt hjelmkamera fra padlehelgen på Sotra.

Begynner å bli fristet av ett hjelmkamera som kan brukes når en ikke ønsker å slippe åren for å filme. Spesielt når forholdene blir litt røffere enn vanlig eller på medsjøpadling.

Ser at GoPro har kommet med en oppgradert versjon HD HERO2 med sugekopper. Fristende.... :-)

Se forumstråd om videokamera for padling her

Padling sør på Sotra

2011-10-16T12:57:00.000-07:00

Fikk omsider litt skikkelig havpadling på sørsiden av Sotra, i skjærgården utenfor Glesvær ned mot Fugløyskjæra.

Flott måne en av kveldene.

Det blåste friskt hele helgen, muligens liten kuling fra Sør-sørøst, noe som gav fine forhold. Fikk prøvd å få to fullastede kajakker i sideveisloop over min kajakk - interessant opplevelse.

Fredagsmorro med VKV Seagull Elite

2011-10-04T03:42:00.000-07:00

Etter kryssingen over til Kvitsøy fikk jeg tid til litt leking i stranden med kajakken.

VKVen er en fin kajakk å rulle med, og ingen kajakker som jeg har testet ligger like balansert og trygg på siden. Litt padding er det som skal til i VKVen, så har en alle muligheter. Cowboyredning er også en enkel sak på Eliten. Testet også Odins hypotese mht å rulle og sculle uten spruttrekk - det var like enkelt uten spruttrekk som med.

Har satt sammen noen klipp (noe dårlig pga tåke på linsen)

Kvitsøy og Utstein

2011-10-02T13:59:00.000-07:00

La ut fra Stavanger i nydelig høstvær. Etterhvert som jeg nærmet meg Tungenes var det klart at sikten på overfarten til Kvitsøy var meget dårlig.

Når jeg landet på Alstein skimtet jeg såvidt Tungenes. Jeg satte kursen mot Kvitsøy og etter en stund dukket øya opp i skoddeheimen.

Når jeg ankom Ystebøhavn lå den badet i sol. Jeg tok turen innom den lokale Coopen og kjøpte is før jeg padlet over til den faste overnattingsplassen.

Dagen etter varmet solen godt og jeg padlet videre på nordsiden av Kvitsøy før jeg krysset over til Fjøløy og Utstein der jeg traff to andre padlere fra klubben. Vi hadde en hyggelig kveld.

Vi våknet til litt ruskevær og fikk litt bølger og vind på vei mot Stavanger. Etterhvert avtok vinden og det ble helt havblikk. Turen ble på ca 55 kilometer i flott og varmt høstvær.

Padling i Nevlunghavn

2011-09-27T07:59:00.000-07:00

Kajakkentusiasten hadde annonsert entusiasttreff og jeg hadde veien forbi.

En ypperlig mulighet til å utforske ett område som for meg, padllemessig er ukjent, med flinke padlere som kjenner området ut og inn. Jeg ankom lørdags ettermiddag og padlet ut til Østre Bramskjær i innseilingen til Nevlunghavn. Etterhvert kom det en padler til og vi hadde en hyggelig lørdagskveld på øyen.

Søndags formiddag møtte 29 padlere. Vi delte gruppen i to, og jeg ble med i rettning Saltstein der vi fant ett brott å som vi kunne padle på. Ypperlige forhold med mange hyggelige og dyktige padlere. Veldig bra tiltak og gjennomføring fra arrangøren.

Det ble tomt på øya når alle reiste hjem. Jeg hadde allikevel en flott søndagskveld og rev leir før det begynte å lysne på mandagsmorgen.

Fikk en flott padletur over til Omrestranda i tussmørke og traff flere fiskebåter som la ut for å prøve fiske. Området rundt Nevlunghavn er ett supert padleområde.

Padling på Golta

2011-09-19T03:47:00.000-07:00

Fikk mulighet til å padle i sjøen utfor Golta/Glesvær (Sotra) i helgen.

Ett kjempeflott, men eksponert område for oss kajakpadlere.

I helgen ble det lite vind, og vi gjorde det beste utav det.

Lek med kajakk

2011-09-12T12:29:00.000-07:00

I stede for PS3 så ble det noen timer med lek i kajakk. Med ny tørrdrakt fra Ursuit var eldstemann på 11 klar for å teste den nye kajakken. Jeg fikk også låne kajakken litt:-)

Minstemann på 9 går og gleder seg til tørrdrakt og hette ankommer, det ble kaldt i våtdrakt.

Noen bilder fra helgen.

Havspaddlarnas Blå Band 2011

2011-09-09T08:06:00.000-07:00

Nok en sesong HBB er gjennomført og 5 padlere har gjennomført kraftprøven.

Peter Magnusson i sin VKV Seagull Elite gjennomførte padlingen på 38 dager. En distanse på noe over 2200 km. Dette er imidlertid ikke første gang han har padlet svenskekysten. Hele fire ganger med samme kajakk fra VKV - og i år raskere enn noen gang tidligere. Imponerende! Han nærmer seg klubben for de meget få personene som har padlet svenskekysten fem ganger.

Erik Jørgensen i sin Empower fra Arrow Kayaks brukte 58 dager på sin ferd langs svenskekysten. Med tanke på at han først har padlet norskekysten er dette meget sterkt. Erik fortsetter langs finskekysten. Følg ferden her.

Exped Orion Extrem - telt til kajakkbruk

2011-09-05T10:26:00.000-07:00

Ett godt telt er viktig for å ha en flott padleopplevelse. Særlig når været ikke er optimalt, og tørrdrakt er ideel campbekledning er kravene til teltet økende. I fjor hadde jeg litt over 30 teltdøgn, året rundt i all salgs vær. Stort sett alle overnattingsdøgn forgikk i padlesammenheng, kun noen få døgn på fottur i fjellet.

Siste tilskudd til teltporteføljen er Exped Orion Extrem som jeg har studert og vurdert siden 2006/7. På den tiden brukte jeg firesesongers teltet Helsport Alpha Mayo med stormmatter, og var ett tidlig hybridtelt med både kuppel og fjelltelt. Teltet er ikke ulikt Hilleberg Saitaris som ser ut som en noe forstørret kopi av AM.

Jeg elsket komforten og plassen i Helsport AM med ett meget romslig fortelt og flott innertelt. Brukte teltet i litt over 10 år med hard bruk, før teltet begynt å lekke utover det akseptable. Teltet sto fjellstøtt i fra storm på snaufjellet, minus 35 eller til sommerbruk og 30 pluss. Når det var varmt var myggnettingåpningen i forteltet og inngang nr. to fin for å få gjennomtrekk. Teltet var sammenpakket meget stort og var veldig tungt å bære i ryggsekk, derfor var pulk om vinteren et must med dette teltet.

I forkant av en ukes forttur i Sarek i 2006 ble det oppgraderte Stetind, Helsport Ringestind 2, innkjøpt. 1,7 kilo, hyperenkel montering/demontering (en stang) og plass for to gode venner har dette teltet blitt med på mange padleturer.

Dette er ett tresesongstelt og har en svakhet for kombinasjonen kraftig vestlandsregn og vind over frisk bris. Det eneste teltet som jeg med jevne mellomrom vokner opp med teltduken klistret rundt hode som en badehette, og teltet tar da desverre inn endel vann. Teltet er imidlertid ypperlig dersom lav vekt og volum er ønskelig, og været ikke er særlig utfordrene.

Når værmeldingen er dårlig så blir firesesongteltet Hilleberg Saivo ett naturlig førstevalg. Ett ypperlig hardværs telt med mye plass. Tåler storm og regn uten problemer og på grunn av 4 stenger så er det relativt rolig i hard vind. Med innerteltet demontert kan tre-fire personer ha det relativt hyggelig mat og samlingsplass. Med noen telys blir det riktig koselig.

Ulempen er åpenbar - teltet er tungt og tar mye plass, og det tar relativt lang tid for å montere og demontering. I tillegg er det mye kroker og liner som kan gjøre monteringen, særlig i mørke og når det blåser, til en komplisert affære.

Jeg foretok derfor, ett for meg å være ett sjeldent impulskjøp av Exped Orion Extrem hos Amfbi , da jeg skulle skaffe meg ett Exped SynMat 7 M UL. Teltet kostet 4199,- kroner inkl. mva. Sammenlignet med Saivo til 10500,- må vel dette betegnes som ett rimelig telt, ca rundt Helsports prisnivå. Jeg har god erfaring med liggeunderlagene til Exped, og dersom Orion innfrir på en slik måte kan dette bli ett hyggelig bekjentskap.

Kjempeservice hos Amfibi og teltet kom etter noen dager. Guttene kunne ikke vente med å slå det opp og etter å ha ryddet stuegulvet ble teltet slått opp og testsovet. Mitt umiddelbare inntrykk var litt ambivalent.

Teltet er enormt - fantastisk volum og høyde i teltet. Fullstendig selvstående, men må selvsagt plugges og barduneres før det er klart for vestlandsværet. Jeg tror imdilertid at firesesongersstempelet ikke er helt reelt, og virker noe optimistisk. Jeg vet hvilket telt jeg skulle tatt med på vintersnaufjellet, men kanskje jeg blir positivt overrasket når jeg får litt brukererfaring med teltet.

Imidlertid skal teltet få kjøre seg i friskt Vestlandsvær, så egenskaper i friskt vær skal absolutt testes inngående. Mange fikse detaljer som virker kanskje litt overdrevet type fargekoder på pluggfester og nummerering av stanggjennomføringskanalene, som forøvrig virket meget trange og som jeg tror kan bli ett potensielt problem - særlig på vinterfjellet med hansker på jfr. kommentar om firesesongers der jeg mener at ett vintertelt bør kunne reises med hansker på. I følge Exped er teltet konstruert med sikte på å reises med hansker på. Spørsmålet er om dette er i overenstemmelse med praksis.

Teltstang/pluggposen var forbildelig med en rikholdig tilbehør og repsettpose. Supert! Her har andre produsenter noe å lære. Tilsvarende for den sidematede teltposen med en enorm åpning. Denne er litt uvant og overbeviser ikke umiddelbart, men kanskje det er en tilvenningssak.

Innerteltet ser ut til å ha tilstrekkelig avstand til ytterduken og teltet har mange skikkelig gode bardunfester - bra! De faste bardunposene har jeg forventninger til - barduntauvaser er kjedelig, og har en tendens til å slå til på ugunstige tidspunkt. Alle barduner er av de supre Dynamaa linene, som også VKV bruker. Exped sine kommer med refleks, noe som kan være praktisk i mørke. Flere nøkkeldetaljer er også laget i selvlysende materiale. De gule pluggfestene skal være vendt vekk fra vinden, og de svarte skal stå opp mot vinden.

Teltet har som seg hør og bør to flotte innganger med stort fortelt til bagasje. På samme måte som mine øvrige telt er det ikke myggnetting i ytterteltet, men innerteltet har store mygg og knottsikker meshnett. Det siste er ekstremt viktig på Vestlandet og andre stede som har knott. Innerteltet har to store meshkledde lommer. Det følger med tørkeloft.

Teltet kan kanskje være noe kort dersom en er over 190 cm. Jeg syntes lengden var akkuratt passe for mine 184 cm, men iom at en ligger i rettning mot ytterduk, i motsettning til i Hillebergteltet der en ligger i rettning de små forteltene, noe som etter min mening er en bedre løsning særlig ved sterk vind i kombinasjon regn. Har lite tro på teltpluggene, og kommer nok til å bruke pegsene til Hilleberg som er solide og enkle å ta opp, også med hansker på.

Telt til kajakkbruk er ofte teltets volum nedpakket vesentlig. Angitt størrelse er 16*42 cm. Teltet passet, uten stenger, helt ypperlig ned i front av bakre luke i NDK Romanyen. Teltstangposen kan ligge langs senkekjølboksen i sammen med stolsettet til Exped Downmat 9 DLX.

Guttene var meget fornøyd med teltet etter første natten på stuegulvet. Førsteinntrykket er godt og jeg har positive forventninger, og gleder meg til å sanke erfaring med dette teltet i friskt Vestlandsvær i løpet av høst og vinter. Kommer tilbake til teltet med en brukertest når erfaring er sanket.

Padling i Haugesund og Karmøy

2011-08-28T14:19:00.000-07:00

Mye fin padling i Haugesundsområdet i helgen. Først fant vi en flott øy nord for Karmøy dekket av lyng som vi overnattet på.

Deretter mye flott padling i til dels stor sjø utenfor Sandvedsanden sør på Karmøy.

Deretter padling og rulling i Karmsundet med mye strøm og muligens 12-3 ms kanskje noe mer - medvind og tilløp til kjekk surf, pluss noen heftige regnbyger.

Friskt og godt.

Panasonic Lumix DMC-FT3

2011-08-23T09:11:00.000-07:00

Mitt Panasonic DMC-FT2 holdt i ca 1 år før det døde hen. Nå er tredje forsøket på å lage ett vanntettkamera her - FT3. Har nå hatt det en ca 3 uker, men først litt om forgjengeren FT2.

"Tøffing"kameraet som i selve konstruksjonen var ett pinglekamera, men for sporadisk og lett friluftsbruk er det ett greit kamera. For ca 30 teltdøgn og noen tusen kilometer med kajakk i saltvann var det ikke konstruert for.

Jeg har hatt vanntettkamera siden de kom rundt 2004/2005 og mitt Pentax Wpi fra 2005 er fortsatt som nytt, og har måttet fungere som reservekamera når FT2 sporadisk var nede for telling, og jeg kickstartet det jevnlig med CRC "verktøy på boks". Olympus mju 790 fungerer, og ser fortsatt ut som da det var nytt, til tross for mye bruk.

I reklamen skulle FT2 kunne brukes under vann, men det "tillitsvekkende" aluminiumshuset tålte ikke saltvann, naturligvis. Aluminium, stål og saltvann er ikke en holdbar undervannskonstruksjon fordi dette genererer galvanisk korrosjon og lager små huller i aluminiumen. Det visste jeg ikke når jeg køpte kameraet, men erfarte dette etter en måneds bruk. Etterhvert ble menyhjulet også satt ut av spill og tildels levde sitt eget liv, noe som medførte at under videoinnspilling så kuttet den ut på egenhånd og skiftet over til sportsmodus osv.

Det viste seg at mange kjøpere hadde lignende problemer, spesielt med galvanisk korrosjon. Noen har fått reparert dette på Panasonics regning, andre ikke. Det virker som om den nordiske Panasonic importøren favoriserer svenske brukere, muligens fordi de holder til i Sverige.

Reklamasjonshåndteringen til Panasonic virker som ett lotteri. Panasonic har en bruksanvisning laget for at garantien ikke skal gjelde, så en kan egentlig glemme å reklamere på kameraet dersom noe oppstår knyttet til vantettheten, da de har mange og detaljerte ansvarsfraskrivelser.

Det som faktisk var sympatisk med FT2 var at det hadde god optikk slik at bildene og videoene ble jevnt over bra.

Jeg er derfor spent på hvordan FT3, som er tredje genereasjon vanntettkamera fra Panasonic skal gjøre det, særlig over tid med røff kajakkbruk - naturligvis i saltvann.

Selv om den svenske Panasonic importøren avviste alt ansvar for korrosjon på kamerahuset, så har da tredje versjonen fornuftig nok nå fått plastikkdeksel, noe de foregående modellene åpenbart skulle hatt. Med denne endringede innrømmer Panasonic helt tydelig og klart at aluminium ikke var en holdbar konstruksjon, noe den svenske importøren ser fullstendig bort fra. Dessuten er plast billigere i produksjonen, noe som har gjort FT3 både bedre og billigere.

Dette poenget har ikke skrivebordstesterne hos Lyd og bilde fått med seg, da de kommer med følgende utsagn:

"Nå har vi kommet til FT3, som til forskjell fra forgjengerne dessverre ikke har metallhus og derfor ikke føles like tillitsvekkende".

FT3 med plastikkhus er nettopp "Den stor forbedringen" dersom kameraet skal brukes utenfor skrivebordet. Et FT3 med aluminiumhus hadde naturligvis vært fullstendig uaktuelt, da det ikke tåler mitt bruk i kajakken. Aluminium og saltvann er ikke en god kombinasjon, plast og salt, ja det er bedre. Plasten i Pentaxet er like bra i dag som for 5-6 år siden. Absolutt ingen tegn til slitasje. Med plasthus er problemstillingen saltvann og korrosjon forhåpentligvis ett tilbakelagt stadie.

FT3 har også fjernet det problematiske menyhjulet som hadde to store svakheter. Det ene var korrosjonsproblematikken, samt at det funksjonsmessig var nødvendig å betjene hjulet med to hender. I en kajakk vil en erfaringsmessig ofte ha en stor fordel dersom kameraet kan betjenes fullt ut med en hånd, noe en nå kan med FT3

Dessuten har FT3 videoknappen ved siden av utløserknappen på toppen av kameraet, noe som er en lur løsning. Løsningen på FT1 og 2 var bak på kamerahuset, noe som også gjorde det vanskelig å betjene med en hånd. Dersom Panasonic på FT4 også kan heve knappene for av/på og video litt opp, og gjøre alle knappene på toppen ruglete slik nye modeller av Pentax har, så blir kameraet lettere å betjene i litt stressede situasjoner i kajakken.

FT3 har også en luke mindre enn FT2, noe som reduserer faren for vanninntrengning. Bra!

Optikken er såvidt jeg vet den samme, og FT3 tar etter mine vurderinger meget bra bilder jevnt over. Som alle vanntette kamera er dråper på linsen en utfordring og har herpet mer enn ett bilde. Linsebeskyttelser er som kjent både og, pest eller kolera. Jeg er tross alt fornøyd med at FT3 ikke har linsebeskyttelse. Heldigvis kan jeg bruke de samme batteriene i FT3 som jeg har til FT2. En kan som kjent ikke bruke uorginale batterier i Lumixen. Jeg har da 3 batterier til sammen, og de kan trenges da kameraet sluker strøm.

Oppsumert er FT3 ett stort steg fremover for Panasonic sammenlignet med FT2. Det virker nå som noen hos Panasonic faktisk har brukt innsiden av hodet når de har designet FT3 - det er bra.

Garantien er fortsatt en vits, så de har litt å gå på også fremover, men kanskje vil garantien begynne å virke når vi kjøpere har bekostet alle nybegynnerfeilene til Panasonic og disse er ett tilbakelagt stadie, muligens FT5 eller 6?

Det skal uansett bli spennende å sjekke status etter ca 6 måneders bruk.

Lysefjorden rundt

2011-08-22T05:59:00.000-07:00

Da var det nok en gang klart for padling på Lysefjorden. I år delte vi gruppen i to, der en gruppe padlet fra kajakklageret i Stavanger til Lysebotn og tilbake til Stavanger, og den andre den vanlige turen som starter i Trodalsvågen til Lysebotn, og tar ferje ut fjorden.

Jeg har de siste ukene padlet hhv. NDK Romany og Valley Club litt over 300 kilometer, og VKVen hadde tørket opp i kajakklageret etter den siste turen den hadde hatt med oan. Det var en fornøyelse å sette seg til rette i godsetet til VKVen selv om den var blytung, med en svær pressenning og 25 liter med vedkubber i lasterommet. En stor pressenning er obligatiorisk på høsttur i Lysefjorden, og da er god lastekapasitet ett must.

Til tross for at kajakkene fløt tungt hadde vi god fart og surfet inn i Dørvigå litt før kl 18 dvs litt over 4 timer på litt over 30 kilometer. Maksfart på strekket var 14 kilometer i timen på Northshore Calypso (målt på GPSen) og VKVen noe høyere.

Etterhvert kom den andre gruppen fra Trodalsvågen som var forsinket av at noen turdeltakere var blitt påkjørt i bilen på vei til startstedet. Med knotthatten på kom teltene opp før bekmørket ankom og snart var det høy aktivitet med grilling og matstell. Etter middag ble det en flott fredagskveld med kosedrøs og veskepåfyll frem til i ett - halvtotiden om natten. Da var månen kommet opp og lyste opp nordveggen og det var stjerneklar høsthimmel.

Om morningen var det fortsatt ikke bruk for presenning selv om det gikk en og anne liten byge, var det ikke verre enn at knotten var på plass og vi fikk innta en god frokost uten regn. Vi startet kl 11 og padlet rett over fjorden til "Fantahålå" som er en severdighet langs fjorden. Deretter padlet vi i rolig tempo langs loddrette granittvegger under Preikestolen inn til Sognesand. Da var det tradisjonelle regnværet på plass, og vi inntok lunsj på venteværelse på Sognesand, som var betydelig oppgradert siden turen for 2 år siden der vi også inntok lunsj på samme sted.

Etter lunsj var vi en gruppe som ville padle til Lysebotn samme ettermiddag. Når vi satte oss i kajakken skinte solen og vi fikk en flott ettermiddag og kveld.

Vi padlet innom Håehelleren for å etablere leir og tømte kajakkene før vi padlet videre mot Lysebotn. Da det var aktivitet på Geitaneset stoppet vi opp. Falskjermshopperne dalte mot steinklippene på neset.

Vi padlet i godt tempo ut fra Lysebotn og hadde en snittfart på 8,5 kmt på strekket fra bunn og ut til Håhelleren. Vi fikk en solrik og flott kveld og vi fikk tid til litt rulling og bading før middag. Det er få plasser det blir like mørkt som i Lysefjorden og det ble nok en flott stjernehimmel der vi så flere sattelitter og stjerneskudd.

Jeg våknet i 7 tiden av at det regnet friskt på teltduken. Det er få lyder som er mer koselig enn dette, og jeg lå å nøt i varm sovepose lyden av regn som smatret på duken frem til i 8 tiden da jeg dro på tørrdrakten for å spise frokost før de andre dro inn for å ta ferjen. Jeg bruker altid å ha med Ursuit MPS på tur da den er så liten og kjekk å ha under gitte forhold. Presseningen var imidlertid oppe og ga godt ly for regnet. Kl 9 var de fleste på vannet for å padle siste bit inn til Lysebotn og vi var to igjen. Vi plukket ned pressenning og fikk akkurat litt opphold i regnet for å pakke kajakkene kjapt.

Vi var klar til padling kl 1010, og satte avgårde utover i fjorden. Vi holdt oss midtfjords for å få mest mulig dytt av vinden som kom som fallvinder ned fra Nordvest veggen og unngå fejen som var på vei til Flørli. Fallvindene generert av svak sørlig bris rundt 7 ms ble til rundt 10 ms fra nordøst på fjorden med hissige bølgetopper og kraftige vindråser. Bølgene var ett sted mellom 0,5 til 1 meter noe som ga ypperlige padleforhold. Vi hadde hatt et flott bål på kvelden slik at jeg ikke hadde flere vedkubber i kajakken, og det ble litt lettere å få til skikkelig surf.

Den første halvannen time holdt jeg en snittfart på rundt 12 kilometer i timer, og det med flere pauser i padlingen. Det var den kjekkeste padlingen jeg har gjort noen gang. VKVen var virkelig i sitt rette element. Det finnes ikke en mer morsom og effektiv kajakk under slike forhold. Jeg hadde mange bølger der jeg kunne sette meg godt til rette med ett lavt støttetak og bare styre kajakken med ror og kanting, og kajakken fosset fremmover i høy fart nesten uten padling. To seilbåter som vi startet nesten likt med var distanser med mange kilometer. Best ever!

Vi tilbakela distansen Håehelleren til Dørvigå som er 26 kilometer på 2 timer og 50 minutter. Etter middag så fikk vi betale tilbake all den flotte medsjøpadlingen, og fikk så sterk vind under bruen at det gikk nesten ikke framover. I tillegg kom det flere hurtigbåter som i tillegg til rotete vindbølger laget en skikkelig bølgesuppe til oss. Jakken til medpadler blåste seg opp slik at han så ut som en padlende Michelinmann, og slik padlet han også. Vi presset oss under bruen i ca 15 sekm motvind, og la oss tett til klippeveggen slik at vi fikk dytt av retursjø, og etter en liten kilometer med dette kom vinden tilbake til ca 7 sekm vind. Det kom også etter dette endel vindråser som sto på for så å løye, men ikke så heftig som det var under bruen.

Resten av turen var en fornøyelse med flat sjø. Vi styrket oss på fyrstekake og kaffe på Tingholmen i sol før vi tok siste sjarmøretappe til klubbhuset i strålende vær. Totalt 129 utpadlede kilometer med mye morsom padling.

Forebyggende skuldertrening for padlere

2011-08-18T09:48:00.000-07:00

Det er ikke uvanlig at padlere fra tid til annen overbelaster kroppen og da særlig armene og skulder. I tillegg til å redusere belastningen er det mulig å forebygge overbelastning gjennom opptrening av muskulatur.

Jeg har fra tid til annet hatt skulderproblemer og mobile ledd. Har derfor fått meg ett enkelt treningsopplegg som jeg skal forsøke å benytte meg av fremover for opptrening av muskulatur som ligger rundt skulder og aksel.

Det er snakk om enkle øvelser der jeg bruker ett gummibånd for noen av øvelsene. I følge instruksene skal jeg gjøre 3*10 hver dag eller så ofte jeg klarer, kanskje 2 ganger i uken til og begynne med avhengig av tid og hvordan det kjennes. Uansett skal det trenes med måte og stoppe dersom en kjenner smerte.

Seriene kan økes til 3*15, 20 osv. etterhvert som det kjennes bra. Det som er bra er at gummibåndet ikke tar stor plass og kan brukes praktisk talt over alt. Er normalt ikke flink til å følge treningsråd så jeg får se hvordan det går etterhvert.

Her er øvelsene:

Onsdagspadling

2011-08-17T14:04:00.000-07:00

18 padlere i kajakker på onsdagspadlingen i dag.

Etter noen mm med regn tidligere på dagen kikket solen frem på slutten av dagen og vi fikk oss en 12 km rundt Vassøy.

Kveldstur på fjorden - onsdagspadling

2011-08-10T15:39:00.000-07:00

Da fikk vi oss en flott tur på stille fjord etter ett vindfult døgn.

Vi kunne logge nesten 14 km.

Padleeventyr langs Vestlandskysten: Fra Bergen til Stavanger i ny kajakk.

2011-08-09T10:21:00.000-07:00

Værvarsel for Boknafjorden: Nordvest stiv kuling 15 m/s på kysten, i ettermiddag opp i sterk kuling 20. Regnbyger, særlig i natt og først på onsdag.

Det ble en vindfull avslutning på padleturen fra Bergen til Stavanger. Etter to misslykkede kryssningsforsøk av Boknafjorden ble det ett døgn i ventecamp utfor Kårstø før ett værvindu åpnet seg på ettermiddagen og vi kunne padle siste strekk inn til Stavanger i nydelig sensommervær.

Bakgrunnen for turen var at jeg etter endel testing av diverse kajakker kom frem til at en NDK Romany var liten nok til at den kunne brukes av eldstemann på 11 år som "skolekajakk", samtidig stor nok til at jeg kan bruke den som lekekajakk. Kajakken ble kjøpt inn fra God Tur Norge AS i Bergen i midten av juni. GTN er forhandler av denne kajakken på Vestlandet.

Kajakken måtte altså hentes i Bergen. Når det også var muligheter for avspassering på jobben så kom ett spørsmål klart frem; hvorfor ikke testpadle kajakken fra Våg til Våg? Når noen i klubben i tillegg signaliserte at de kunne tenkt seg en slik tur var padleturen klar.

Jeg så for meg fire utfordringer - kajaken er liten; hvordan ville den bli å sitte i 10-12 timer til dagen med lange bein og skostr på 46, og ville mine tre overfylte IKEA poser med turutstyr rommes i den relativt lave volumet i skroget, og ville kajakken flyte med mine 100 kg og 30 kilo med saker, og til slutt ville jeg kunne holde følge med mine milslukende medpadlere? Mine medpadlere hadde en VKV Seagull Offshore og Trapper Bqda som kunne avhjelpe noe av lastebehovet dersom det skulle være nødvendig, men samtidig er dette kajakker som spiser padlemil enkelt.

Ti minutter før åpningstid sto vi klar utenfor butikken, og Ronny hadde vært innom å kjøpt nødvendig kaffetilbehør til kopp ypperlig espresso. Etter diverse innkjøp og påfyll av vann bar vi kajakken ned til Beffens brygge for å starte turen. Jeg fikk inn alt turutstyr inn i kajakken og kajakkken fløt tungt i vannet, men det gikk.

Jeg padlet de første 150 km med epic wing - noe som gikk ypperlig, riktignok betydelig nedkortet ifht det jeg normalt bruker. Ryggstøtten fjernet jeg ved å legge den bak setet da den var i veien for god rotasjon av overkroppen. Setet var litt forhøyet på midten og det tok noen dager å bli vant med, men alt i alt god sitteposisjon - selv om en ikke kan sitte i mosjonspadlingstilling slik en kan i VKVen.

Etter diverse nærgående hurtigbåter fikk vi nydelig medstrøm gjennom Valtlestraumen ut til Austevoll som ble vårt første overnattingssted. Vi tok første holme etter kryssing av fjorden - Sandttorp bød på skærgårds idyll av ypperste klasse med sol og nydelig sommervær, men mye agresiv knott. 35 kilometer i ny kajakk gikk helt greit for kroppen.

For av å redusere volum tok jeg med mitt lille Helsport Ringestind 2. Det er ett fint ettstangs telt med lavt pakkevolum og veier i underkant av 2 kilo, men det har noen svakheter som jeg kommer tilbake til. Den første natten sloss jeg med knott som kom inn i innerteltet gjennom lufteventilen som ikke kan stenges. Jeg lå hele natten igjennom å klapset knott i halvsøvne og som om det ikke var nok ble det ett j.... leven rett utenfor teltet natten igjennom.

Om morningen var idyllen tilbake med sol og stille vær og nattens bråk trodde jeg var en dårlig drøm, men en av de andre hadde sett ut gjennom teltet og sett ett svært lys ala tannlegelyset i historien om Karius og Baktus i tennene til Jens. En svær fiskebåt hadde ligget noen meter utfor campen, der den lå å sugde fisk i timevis med ett svært aggregatleven. Jeg hadde sett ryggen til en svær fiskestim i mørket når jeg pusset tennene kvelden før - det var kanskje den fiskerne var etter.

Vi fortsatte turen gjennom Austevolls øyrike der millionvillaene lå tett som haggel på hver øytopp. Tydelig at det var god økonomi på øyriket - hvilket er hyggelig. Vi ankom Bekkjarvik etter å ha blitt distansert av veteransskipet MS Granvin.

I Bekjarvik er det ett hyggelig sentrum med kajakkparkering og etter en god lunsj på ett lokalt spiseri krysset vi over Selbjørnsfojorden i laber bris og fant indre lei gjennom Fitjarøyene ned til Rubbestadneset.

Vi tok avstikkere fra leia og fikk en superfin kveldspadling med kveldssol gjennom Fitjarøyene. For første gang i min padlehistorie ble vi i en lun vik viftet inn av noen superhyggelige og sosiale mennesker som lurte på hvem vi var og hva vi holdt på med. Kajakken ble testet, kveldsmat og kaffe ble inntatt i varm kveldssol. Vi ble tilbydt overnatting både i hytte og på plen + ett skikkelig party, men pliktene kallet. Etter å ha tatt imot ett lite glass med brun, klissete og søt styrkedrikk - tror det var noen pressede urter med sukker, ble det sjøveien videre for oss ned mot Røyksundkanalen på Bømlo.

Vi fant en skikkelig flott campsite rett før innløpet østfra i Røyksundkanalen med lite knott. Dagens padling hadde bydd på 55 km med den flotteste sommerpadling som kan tenkes.

Etter å ha distansert en stille og flott fjord ned til Langevåg helt sør på Bømlo inntok vi lunsj på en flott øy, før vi krysset over til Ryvarden fyr og videre ned over Sletta til Haugesund kajakklubbs anlegg nord i Smedasundet (Haugesjøen). Vi ble tatt vel imot på bryggen og vist rundt i anlegget som til overmål har en VKV, muligens modell 48 eller 52, hengende i taket i klubbhuset. Jeg var heldig å få kjøpt Haugesund Kajakklubbs 75 års jubileumsbok "Vår havstorm-friske klubb" av forfatteren - ISBN nr: 978-82-92879-27-6.

Vi ble tilbydd dusj og lån av alle fasiliteter. Iom at dusjing med oppvarmet vann er i strid med turreglementet ble dette høflig, men bestemt avslått, og turen gikk til Haraldsgadå for en bedre middag samt proviantering på den lokale coopen. Vi tok en kort cowboystrekk på flytebryggen før vi fortsatte gjennom Karmsundet i tildels sterk motstrøm opp til idylliske Røyksund.

Da hadde vi padlet godt over 50 kilometer og klokken var såpass sen at vi fant nærmeste fornuftige overnattingsplass som viste seg å være Haugesund Seilforenings anlegg.

Plenen utenfor klubbhuset fristet. Kalde, fuktige og sent på kvelden etter en lang dag med padling lot vi oss friste. Vi begynte å slå opp teltet i umiddelbar nærhet av klubbhuset da en person kom gående bort til oss. Han spurte om vi hadde tenkt å overnatte på plenen? det var vanskelig å nekte for det iom at vi hadde tre nesten opplådde telt på plenen, så vi sa; "dersom det går greit, så hadde vi tenkt så". Det var absolutt ingen problem, og vi fortalte kort hvor vi kom fra og hvor vi skulle, og håndhilste. Klubbhuset ble opplåst og vi ble vist rundt i klubbanlegget. Vi ble tilbydd overnatting inne, dusj, kokemuligheter og WC m.m.

Jeg viste til turregel som ikke åpnet for inneovernatting og varmdusj, men de andre nektet på det siste. De to andre tok en varmdusj, mens jeg tok ett protestbad på den fine sandstranden nedenfor huset.

Klubbhuset hadde fin takterasse med sitteplasser som var ypperlige for å sitte å spise og tørke utstyr, samt å innta litt kveldsveske for å sørge for veskebalansen og vitaminsanking.

Vedkommende fra seilforeningen kom senere tilbake fra sin nydelige 48 fots seilbåt og spurte om det å motta litt kveldsdrikke var i overenstemmelse med turreglementet, noe det var. Det ble en meget hyggelig kveld på terrassen.

Vi var overveldet over alle de hyggelige menneskene vi hadde truffet underveis både på Bømlo, men ikke minst i Haugesundsområdet både i kajakklubben og seilforeningen.

Om morgenen så regnet det friskt og terrassetaket var ypperlig til frokoststed og pakkested for kajakken. Pakking av Romanyen er relativt omstendelig affære sammenlignet med VKVen, så mange små vanntette poser er nesten en forutsettning. Iom at det siste manglet tok jeg derfor å la kajakken under tak for pakkingen.

Før vi padlet videre fikk jeg ett godt råd fra seilklubben mht trasevalg ut fra vindrettning via Gismarvik - ypperlig! Det var klart ett velfundert råd. I forhold til Åland/Skärgårdhavspadling er navigasjon langs Vestlandet meget enkelt. Vi padlet opp langs Kårstø og opp til Hervik for proviantering.

Når vi kom ut av butikken gikk sjøen hvit og det var en 50 cm til en meters bølger. Jeg fikk noen tilløp til surf - merket at kajakken er surfevillig, men iom at den er lite rettningsstabli blir det mye styretak og herjing for å få opp farten. Her var savnet etter VKV S. Eliten meget stort, da dette er ypperlige forhold for den.

Vi ankom Borgøy og ble tilvist kajakkparkering og campingsted for helgens klubbtur der jeg var en av to turledere. Middag var servert på Borgøy kurs og konferansesenter - 3 komler med tilbehør og noen store glass med kulturmelk samt opptørking etter dagens våte padling i kafeen gjorde susen. Vi traff også ett par fra kajakklubben som var på helgetur med seilbåten.

Noen timer var resten av turfølget på plass og vi hjalp de iland, bæring og med å slå opp telt. Vi fikk låne marken til en hyggelig beboer på Borgøy. Vi ble tilbydd å overnatte i låven om været ble galt, vi fikk vann, og tilbud om toalett. Han toppet det hele med å komme med en kanne kaffe til frokost! Jeg har til gode å finne større gjestfrihet enn det vi ble møtt med på denne turen. Det er skjelden en finner det andre steder, med unntak av Nord Norge/Helgelandskysten.

På Borgøy var det også rikeslig med agressiv knott. Kl 0700 hadde knotten våknet til live og var på full fart inn i teltet gjennom den forbaskede lufteventilen. Jeg flekket av solskyddet på turcapsen min, og fant frem forsvarets sysaker, og satte igang med aggresive korssting som dekket størstedelen av ventilen. Den siste fliken av lufteluken ble dekket av en selklebende lapp som var tilegnet lapping av tørrdrakt.

Knotten var effektivt stoppet etter ca 30 minutters intensiv sying. Klubbturen gikk lørdagen i fint og stille sommervær rundt Borgøy i Ryfylke.

Borgøy er blandt de fleste kjent for å være fødestedet og inspirasjonskilden til den internasjonalt kjente "Skagenmaler" Lars Hartervig, kjent for sine romantiske Ryfylkemotiv. Hertervigs opprinnelig navn var Lars Hattarvig, som er avledet av stedsnavnet Hattarvågen. Han vokste opp her under fattige kår, men med en naturskjønn og kontrastrik øy fra nordsidens skjærgård med små vindpinede furuer, høye fjelltopper (292 meter) til sørsidens granittsvaberg der havdønningene nådde.

På kvelden gikk noen av turdeltakener på en klassisk ryfylke bedehusbasar på bedehuset med gjærbakst, grytekluter og preken. På kvelden kom den kjente Busserullen - Gunnar Andersen å underholdt med sin fine Haugesundshumor og det var "stinn brakke" og høy stemning. Vi traff igjen den hyggelige personen fra seilforeningen som hadde seilt inn på ettermiddagen. Det ble ett kjekt gjensyn.

Etter en tidlig start kl 0620 padlet vi i en fart av 7 kilometer i timen ut Herviksfjorden til Nautøya. Regnbygene gikk tett og lite så vi til land. Vinden hadde dreid øst og var økende slik at fjorden gikk hvit ut av Bokafjorden. Vi startet overfarten til Rennesøy der ferjesambandet Mortavika Arsvågen går, og vi reknet med navigasjonshjelp av ferjene når vi nærmet oss Rennesøy.

En ferje kom men den villedet oss kraftig, da den la kursen inn i Ryfylke, og vi bestemte oss å snu mens vi fortsatt såg øya. Det viste seg at vi da var ca 1/4 over og hadde kurs rett mot Rennesøy. Jeg har stor respekt for fralandsvind og vi var enig om at det var riktig å snu på grunn av dårlig sikt og fralandsvind som gikk ut i havet.

Vi var våte og kalde da vi slo opp teltene for vindskydd og tørk. Teltet hadde blitt gjennombløt av kraftig nattdugg. Vi spiste og tørket klær mens regnbygende gikk. Vinden skulle dreie sør og holde seg stabil på 7 ms i følge værmeldingen. Det skulle betyd at når sikten ble bedre kunne en belage seg på seig motvindspadling over fjorden. Etter noen timer lettet regnværet og vi kunne sette avgårde over fjorden. Vi padlet i frisk motvind i rettning Rennesøy, det gikk sakte, men fremover.

Vi hadde kommet ca 40% av overfarten da vi innså at dette kom til å ta for lang tid. Vind og sjø hadde under padlingen vokst betydelig slik at det nå sporadisk kom bølger på mellom 2 og 3 meter imot oss. Vi besluttet å avbryte, og surfe tilbake til øyen.

Vi hadde begge tørrdrakter av type Ursuit MPS på oss, og temperaturen på vannet var lunken ca 20 grader, og vi hadde kurs rett mot land. Så selv om padlingen i den store og brytende sjøen var krevende for den ene av oss, var det aldri noen fare på ferde. Jeg koste meg i Romanyen, selv om VKVen utvilsomt ville vært enda bedre, så var det artig padling. Jeg måtte motstå surfelysten iom at jeg sikret han andre som slet litt med den store sjøen.

Vi etablerte venteleir for å få tørket opp telt og sovepose, padleklær - stort sett alt turutstyr var nå bløtt. Vi nyttet den gode tørkevinden og solen til dette, så etter noen timer var alt tørt. Vi fant ut at vindmeldingen var fullstendig feil - forbaskede vikarer på MI. Jeg skjekket vindmelding for Boknafjorden og 12 ms var riktig, økende mot kvelden.

Her var det bare å forberede seg på overnatting. Vi hadde endel vann igjenn og mye mat, så det skulle gå greit. Det var også meldt ett værvindu som skulle kunne padles på ettermiddagen påfølgende dag, men så sterkt økende til natten igjen.

Om natten økte og dreide vinden slik at jeg våknet av at både inner og ytterteltduken lå som en badehette rundt hodet, og regnet spylte. Regnet fosset inn i forkant av innerteltet. I forteltet, der de tørre klærene hadde ligget, regnet det friskt gjennom lufteventilen. Jeg hadde heldigvis lagt klærne i en IKEA pose, som jeg nå knyttet godt igjen slik at vannet ikke kom inn. Jeg lurte flere ganger i vindråsene når teltpluggene forran skulle bli dratt opp og det bløte teltet skulle kolapse over meg og den bløte dunposen min.

I en pause i regnet fikk jeg tatt meg en tur ut i mørket for å trykke ned teltpluggene som var trykt ned i en tynn hinne med lyngrøtter. Jeg skvatt godt når jeg så noe svarte flekker som beveget seg rundt teltet. Hadde selvsagt glemt hodelykten i kajakken, men så at det var flere frosker eller padder som gikk rundt omkring teltet, og jeg var forsiktig mht hvor jeg satt føttene.

Resten av natten forløp på samme vis til vinden og regnbygene løyet på morgenkvisten. Det var faktisk flott å ha en del timer å slå i hel når soveposen og teltet tørket. Sov derfor til langt utpå dagen, og det ble så varmt i teltet at jeg kunne åpne både ytter og innerteltet for lufting.

Jeg fikk to store vanndammer inne i innerteltet, men de la seg på to lave punkter og expedunderlaget lå over slik at det gikk greit. Ringestind bør imidlertid modifiseres med baruner på fremsiden, slik de nye utgavene har, for å unngå å bli inntrykt ved vind. På formiddagen rakk jeg å lese jubileumsboken til Haugesund Kajakklubb, før vi kunne sette oss i kajakkene å krysse fjorden under flotte forhold.

Vi padlet inn til Klosterøyen for å ta ett siste sjøbad i lunken fjord og middag. Vi slo av en prat med bonden som sanket sauer med ATV før vi padlet i kjent turområdet tilbake til Stavanger og klubbhuset.

Totalt ble distansen 244,5 kilometer - en tur fyllt av hjelpsomme og hyggelige folk. Mye flott Vestlandsnatur under variert værforhold.

Med oan rundt Usken og Litle Teistholmen

2011-07-29T06:55:00.000-07:00

Fikk en hyggelig melding fra oan att han var i byen og klar for litt padling. Han padlet min paddede VKV Seagull Elite i karbon og glassfiber (2009 mod) og jeg padlet VKV Seagull Elite i fullkarbon (2006 mod).

Vi padlet først inn i Vågen for å se nærmere på alle seilskutene som har inntatt Stavangers indre havneområde. I indre havn ble det tillyst 1 minutt stillhet for ofrene på Utøya og i Regjeringskvartalet. Mitt tap av kontor ble lite i forhold til tap av liv og helse.

Vi padlet vider utover i mye skvalpesjø og stående bølger og satte kursen mot Marøy i god medsjø. Eliten kom til sin fulle rett i 50-60 cm bølger - en virkelig surfekanon. Vi holdt en 5-6 knop over en strekke på 10 km før vi kom i le av Usken. Vi stoppet for kaffe og sjokolade på Litle Teistholmen før vi i nordaustlig vind padlet på østsiden av Kalvøy og Lindøy. Vi stoppet for bølgelek i de flotte bølgene før vi kom inn i smulere farvann i le av Vassøy. oan avsluttet turen med noen ruller med Eliten og wing.

En fartsfylt og flott kveldstur på en 23-24 km.

Tall Ship Race ankommer Stavanger

2011-07-27T13:52:00.000-07:00

På onsdagsturen tok vi turen innom i Vågen for å se på noen av seilbåtene som var ankommet byen.

Mye fine båter, men lite folk på byen. Vi padlet rundt Langøy for en kopp te og mat.

Totalt 10-12 kilometer i vindstille og varmt, men overskyet vær.

Full rulle med VKV Anita K2

2011-07-26T11:25:00.000-07:00

I ferien har det blitt litt leking med kajakkene.

Både med VKV S. Elite og med Anita K2.

Det var faktisk fullt mulig å rulle med Anita K2.

Onsdagspadling i frisk vind

2011-06-29T13:27:00.000-07:00

Nok en flott tur på sjøen rundt skjærgården i Stavanger.

Onsdagsturpadlerne padlet til Langøy for godis og søt og varm te.

Det startet å blåse friskt fra nord slik at vi tok lesiden av Hundvåg tilbake til Sandvigå.

Eigerøy rundt

2011-06-26T13:16:00.000-07:00

Endelig en skikkelig sommerhelg med kajakk og telt. Merket godt på kroppen at det var lenge siden jeg hadde padlet fullastet kajakk. Vi startet turen rundt Eigerøy i småbåthavnen i Eigersund sentrum i 11-1130 tiden.

Vi hadde Stig som turleder og kjentmann - da han har mange padleturer i dette området. Turleder hadde til og med sjekket at doen på overnattingsstedet var nyvasket. Eigersund kommune har tydeligvis orden i sysakene. Turleder hadde også ordnet 50 liter med ved da det var meldt 6-7 grader på kvelden.

Vi padlet ut Nordragapet til Eigerøy fyr. Over til Gardavigå så fikk jeg Eliten opp i godt over 10 kmt over ett langtstrekk - morsomt med medsjøpadling. Vi kom frem til campen i 16 tiden og lekte med kjakkene og noen tok en tur utaskjærs.

I viken som hadde flott sandbunn ble det ruller og cowboyentring av VKV S Eliten - entring av kajakken med cowboyredning gikk som smurt. Static brace og stå oppreist i Eliten gikk også helt greit.

Ca kl 18 var vi utslitt og vi etablerte leir. Det ble en flott kveld og mye god mat. Jeg hadde tatt med Saivo og frotset med plass - herlig.

Hadde teltduken åpen slik at morgenlyset kom tidlig inn i teltet. Det var jevn during fra naboteltene gjennom natten. Solen skinte fra tidlig morgen og vi tok frokost i nydelig sommervær før turleder demonstrete den fastmonterte pumpen som han styrte med føttene.

Turen gikk så ut til Svetlingan og Skarvøyholmen i søragabet. Vi gikk i land for å lete etter en plass der det visstnok skulle være bergkrystaller.

Jeg fant ingen mineraler men moden og søt krekling. La meg til i gresshyllen med utsikt mot havet, og nøt den flotte sommersolen og alle luktene fra hav, lyng og blomster - skikkelig lukt av sommer.

Onsdagstur med lyn og torden

2011-06-22T13:18:00.000-07:00

En flott padletur i dag på ca 14 km i skjærgården rundt Stavanger. Det hadde vært lummert og varmt hele dagen. Nesten nøyaktig en timer før oppmøte åpnet slusene seg og veien utenfor ble til en liten elv. Jeg hadde dratt på tørrdrakt før jeg satte meg i bilen for å transportere meg ned til Sandvigå.

Vi ble 8 stk som trosset været, og vi reknet jo med at det ville gi seg etterhvert til tross for at det gikk noe sporadisk lyn og torden ett godt stykke fra oss.

Underveis til langøy traff vi klubbens VKVer på fjorden, og padlerne kunne ikke få fullrose disse nok.

Vi gikk i land i pøsregn på langøy og søkte under tak for å ta en varm kopp te og en kjeks før vi delte gruppen i to og padlet rundt Hundvåg tilbake til Sandvigå i flott og varmt kveldslys. En flott tur i herlig vær!

Tirsdagstur runt Fjøløy fyr

2011-06-21T15:50:00.000-07:00

Tok turen ut til Fjøløy fyr for en kveldstur.

Padlet rundt omrkring i fjæresteinene der og innimellom noen ruller, cowboy og sculling - klate faktisk å ligge rolig i noen sekunder på siden. Tar jeg på de tykke ursuithanskene så flyter jeg sikker på siden. Vannet begynner å bli behagelig varmt - i allefall i tørrdrakt.

Klarte faktisk å komme nedi NDK Romany, noe jeg ikke trodde gikk an - satt riktig komfortabelt der - morsom kajakk - fullstendig kravløs. Utrolig hvor fort tiden går når en har det kjekt - plutselig var klokken nesten midnatt på en av de lyseste nettene i året.

Familiedagen 2011

2011-06-19T13:10:00.000-07:00

I samarbeid med Lions arrangerte klubben familiedag og prøve kajakk dag, primært for unger og ungdom på Vaulen.

Det var fasinerende å slippe ustødige unger ut på vannet for første gang og se at de i løpet av noen minutter berhersket kajakken godt, og det ble etterhvert vanskelig å få de inn på land igjen fordi de syntes kajakk var GØY.

Flere av ungdommene kom tilbake en 4-5 ganger i løpet av dagen for å prøvde ulike kajakker, alt fra de mest stabile til ustabile kajakker. Vi hadde både flattvannskajakker, havkajakker og elvekajakker for barn. I en lun og grunn vik fikk de minste barnene kose seg med kajakk som badeleke.

Inn i mellom padling og bading ble det tid til litt grilling.

I løpet av dagen var det ca 100-150 unger innom og tok seg en tur i kajakken og kun 10 trengte assistanse for å komme seg tilbake inn til stranden. En flott dag ved sjøen og gjett om det var kult med flåte?

VKV Anita K2 Jubileum

2011-06-18T11:41:00.000-07:00

VKV Anita K2 Jubileum (A2) er en spennende tomannkajakk fra kvalitetsprodusenten VKV.

Padle ”dobling” er sosialt og morsomt. Jeg og guttene har hatt mye flott padling i en slik kajakk.

Dobling er velegnet for bruk for barn og ungdom som vil padle litt selv. Kajakken er også egnet til par der det er ulike padleferdigheter. Mange doblinger er tunge, breie og allment klumpne. A2 er ikke slik i det hele tatt – den er smal som en K1 havkajakk og er derfor betydelig raskere og morsommere å padle. En særlig fordel med A2 er at en padler kan håndtere kajakken alene med barn/ungdom, og med litt trening opp og ned fra biltaket.

A2 er meget velbygget K2 kajakk og noen mener den er en mellomting mellom havkajakk og turracer. Dette er vel å overdrive rankheten betydelig? Jeg har padlet kajakken på åpent hav med ca 2 meter brytende bølger, så kajakken tåler stor og vanskelig sjø usedvanlig bra. Får en sjøen bakfra så surfer den kjempelett på medsjø og får god fart. A2 er imidlertid ikke egnet for to nybegynnere, en av padlerne bør ha litt erfaring og kajakken er fin som treningskajakk for litt øvede padlere.

Den er ikke bare en fryd for øyet, men den har også egenskaper som erfarne padlere vet å sette pris på - sjøsterk, rask og morsom å padle i bølger.

Produsenten anser at kajakken er "Avsedd för touring eller expedition. Lättdriven, sjöduglig, tidlös elegant. Dubbelkajaken som synes oss ha fått sin fulländning i detta utförande. Dubbelkommando är standard."
Kilde: http://www.vitudden.com/kayak_6_se.php

A2 ble designet og produsert fra 1930 tallet og for 40 år siden ble den store kajakk-ekspedisjonen "Japan på langs" i 1967 der Knight & Dimancescu padlet i 4 stk VKV Anita K2 langs Japan. Historien er beskrevet i National Geographic sept.1967 utgaven se film her: http://smaavoll.blogspot.com/2011/02/japan-kayak-expedition.html

Kajakken brukes fortsatt til ekspedisjoner som her:
http://chriskayak.blog.com.mt/2009/06/09/kayaking-for-a-good-cause/
og holder når rekorden rundt Malta på 9 timer og 36 minutter. Kajakken har også krysset over fra Malta til Sicilia http://www.vitudden.com/crossing_malta_channel_uk.php

Opprinnelig ble kajakken produsert i mahogny med underliggende ror, uten skott og med sparkebrett og styrepinne frem til 70 tallet, og veide i denne versjonen godt under 30 kilo.

Jeg har en 2006 modell som nok muligens er den endelige versjonen på 31 kg i glassfiber med kvalitet og gjennomprøvde løsninger i alle ledd.

VKVs superbe sete, pedaler og ror, samt øvrig riggutrtustning for god funksjon og lang levetid. Kajakken er også forberedt for VKVs redningssystem med seawings.

Blir stadig imponert over holdbarheten og padleegenskapene til disse kajakkene.

Fin som familiekajakk og spenstig om man er to som tar i og superartig på medsjøpadling!

Andre tester av A2:
http://www.padlesiden.no/Global/Tester/Tester%202004/VKV_Anita_K2.pdf

Padling og fottur til Kjerag

2011-06-12T09:36:00.000-07:00

En god del padling på Lutsi i helgen med innlagt ruller, bading og stup fra klipper.

På lørdag ble det tur for oss guttene til Kjerag for å vise besøk fra Finland den flotte Rogalandsnaturen. 5 timer tur retur med en innlagt badepause i en av iskulpene på en av de fineste sommerdagene så langt. Traff mye kjentfolk på turen, og ingen i turfølget ville ut på bolten, noe jeg var fornøyd med. Jeg har vært mine ganger på bolten, og følte heller ikke for en tur utpå.

En flott turhelg så langt.

VKV 102 - Del IV

2011-06-05T13:53:00.000-07:00

Da ble det endelig premiære i 102en. Det hadde blitt "kranglet" om hvem som skulle få padle 102en først i lang tid. Eldstemann trakk det lengste strået og satte seg godt til rette i kajakken som var i overkant livlig, såpass at han gikk ut av kajakken uten mer en såvidt å ha sluppet bryggen. Minstemann nøyde seg med en forsiktig sving inne i bukten.

Jeg hadde utrustet meg med Ursuit MPS så jeg tro til å drog av gårde med de laveste høye fremdriftstak jeg noen gang har satt. Problemet var å få en fornuftig exit fra bryggen, og når det var tilbakelagt så var det å få kajakken opp i en såpass fart at stabiliteten ble bedre.

Heldigvis sitter det lave støttetaket sånn noenlunde så jeg klarte første sving ut på vatnet uten bading. Etter flere turer så ble det faktisk ikke bading på noen av turene.

Kajakken krever 100% konsentrasjon og jeg tør ikke dra til for mye, men kajakken responerer nydelig når en drar på.

Ett utrolig kjekt tilskudd i kajakkrederiet som helt sikkert vil gi mye padleglede i langt tid fremover både for meg og guttene.

Dans med bølger

2011-05-29T10:19:00.000-07:00

Auking til sørvest stiv og til dels sterk kuling 20, dreiande vestleg, minkande til frisk bris 10 seint i kveld seinare sørvest bris. Regn og regnbyer.

Den sterke vinden holder stand. Noe som gir en ypperlig anledning til å trene bølgepadling og medsjøpadling.

Medsjøpadling gir god trening både når en skal arbeide seg opp mot vinden og når en skal "peise på" for å fange de rette bølgene. Det er rene intervalltreningen.

Det er utrolig morsomt når en får skikkelig med fart av bølgene. Av og til dukker kajakkene ned i bølgene og farten avtar.

Dersom en klarer å holde kajakken over bølgene øker farten såpass at roret på Eliten begynner å vibrere - selve bekreftelsen på høy fart i kajakken. Ble også reddet av Elitens gedigne sluttstabililitet i ett av de mer krevende bølgepartiene som jeg tok i høy fart. En utrolig herlig dag på sjøen!

Kulingpadling på Rennesøy

2011-05-22T12:49:00.000-07:00

For andre året på rad ble klubbens tradisjonsrike Kvitsøytur avlyst pga kuling. I fjor blåste det rundt 15 sekm fra nordvest og i år ca 13 sekm fra sørøst. Det åpnet seg muligheter for å få litt morro medsjøpadling til lokalbefolkningens bekymring.

1 maipadling

2011-05-01T12:16:00.000-07:00

Sommerværet innbyr til flott padling i helgen.

Lørdag startet guttene med 101 padling og bading i Lutsivassdraget.

Den tradisjonelle 1 maituren i "fagforeningen" gikk ut i havet til Håstein dvs naboøyen pga fuglefredning. Varmt og fint men vind på ca 8-9 sekm fra vest/sørvest gjorde turen til en artig opplevelse for eldstemann som satt fremme i dobblingen og nøt de brytende bølgene som jevnlig slo over han.

Det ble en kameratreddning rett ette middag noe som ga turen en ekstra snert. Turstart og slutt var indre havn i Tananger og returen gikk innom havnen på Rott for ettermiddagskaffe.

Ett tidlig høydepunkt på 2011 sesongen.

Fremgangsmåte for padding av VKV kajakkene

2011-04-29T07:36:00.000-07:00

Noen padlere gir inntrykk av at VKV er en kajakk som ikke kan rulles. Det er latterlig og selvsagt ikke korrekt. VKVer er også normalt raskere og mer leken pga skrogform, enn en gjennomsnittlig brittisk kajakk. Å kunne rulle VKVen kan derfor være meget praktisk.

Selve VKV kajakk rulles som andre kajakker, men som alle raske turkajakker med medium høyt fribord for tørr gange og god lastekapasitet så kan en ikke legge overkroppen bakover på bakdekket av kajakken – noe som uansett er en dårlig rullemetodikk, spesielt dersom en må rulle på grunne områder for eksempel på/ved brott og i nærheten av strender. Å rulle slik er ikke vanskeligere enn å legge seg bakpå dekk, det er bare anderledes.

Dessuten er sitsen i VKVen i de fleste tilfelle ikke klargjort for rulle, og bør/må derfor tilpasses.

Padding tilpasningen er imidlertid en enkel, rask og billig sak å ordne.

Sitsen i VKVen er designet for optimal fremdrift og komfortabel sittestilling over lange padlestrekk. Benyttes VKVs fibersits, som er den optimale kajakksitsen merkeuavhengig, så kan en risikere å skli ut av rulleposisjon, slik at rullen blir vanskeliggjort. Dessuten, kanskje det viktigste er at rulle med denne sitsen medfører en meget stor belastning på selve innfestningen av sitsen, og bør unngås med mindre rullen sitter 110%.

Jeg ønsker å ha en rullbar kajakk, samtidig som optimal sittestilling for ergonomisk gode fremdriftstak og lange overfarter ivaretas. Løsningen er og padde kajakken med minicell eller lignende materiale.

Jeg bruker en minicellblokk type Minicell Kayak foam 30x60x7,5cm.

Du må beregne en slik blokk til Eliten (Seagull). Koster 300 NOK hos Ut i Naturen i Stavanger. Du har nok en forhandler i nærområdet som har en slik blokk eller tilsvarende.

Jeg har imidlertid laget dette som en permanent ordning, og brukte da litt tid på å finne optimal sitsposisjon før jeg ”låser” den fast. Erfaringsmessig kan det være en fordel å skyve sitsen noe fremover i kajakken (gjelder Seagullmodellene). Minicellbitene tilskjæres og limes fast i VKVen med kontaktlim som kan kjøpes i en malerforettning eller lignende. I Stavanger kan en kjøpe kontaktlim i ”løsvekt” hos malermester B. Vormestrand!

Dette gjør at paddingen sitter godt fast! Grunnen til at jeg vil ha dette som en permanent innrettning er jeg vil kunne rulle kajakken dersom det skulle bli behov for dette på langtur. En kan selvsagt montere dette mer ad-hoc for rulletrening/rockhopping eller lignende. Vær da forberedt på å miste deler av paddingen.

I tillegg til selve innfestningen av sitsen har jeg tatt ut VKVs ”knestøtter” og erstattet disse med ”knestøttene” som er Padz Hofte pad (hoftestøtte i minicell kayak foam). Knepadsene/Hoftepadsene kjøpte jeg hos Godt Tur Norge AS i Bergen.

Knepadsene er plassert slik at knestøttene holder kneene på plass under dekk og at en kan bruke kneet aktivt i rullen. Jeg har skåret bort deler av disse (når de er montert) for å få plass til kneene i mellom cockpittåpningen - slik jeg liker å padle.

På langtur har jeg minst to/tre sittestillinger som jeg varierer mellom for å kunne sitte opptil en 10-12 timer i kajakken ila en dag.

Fikk også plass til 1 stk nødrakket bak sitsen som ikke kommer i konflikt med ryggen.

Når dette er på plass er kajakken klar til rullebruk!

Lykjelsøya - en perle i Sunnhordaland

2011-04-25T10:42:00.000-07:00

I sommervær og 23 grader fikk jeg tatt en fin liten tur rundt Lykjelsøya - med alle kriker og kroker nesten 10 km.

Lykjelsøya er kommunalt friområde med lune viker, sentralt ved innløpet til Hardangerfjorden. Tilhørere Kvinnherad kommune.

Jeg padlet inn i det gamle oppdrettet til klosteret konstruert og brukt på middelalderen. Halsnøy kloster var et av fem augustineranlegg med store jordeiendommer og ble et av de rikeste klostrene i norsk middelalder.

Det er usikkert hva som ble oppdretet. En forklaring kan være at det var brukt av klosteret som oppdrett av kamskjell. Kamskjell var en viktig proteinkjelde, som var kjent av vikingene.

Året før padlet jeg rundt Halsnøy via Fjellbergøy i pøsregn - kontrastene til årets påskevær kunne ikke vært større. I dag fikk minstemann testet ny wingåre.

Fullmånesafari på Lutsi

2011-04-19T12:31:00.000-07:00

I nydelig sommervær og 21 grader tok jeg sesongstart i 101en. Herlig å "fly" bortover vannet, i alle fall sammenlignet med en tung og treg havkajakk.

Batboxen som var hiten på julemarkedet på Steinerskolen i Stavanger er på plass på hytteveggen.

Kl 1900 var det ut med kjekke medpadlere fra klubben på fullmånesafari i vassdraget. Det var fortsatt varmt og sol, og ungene badet i viken. Det såg litt kaldt ut.

Vi padlet til Lamholmen og fant ett flott pølsetre.

Det ble stupmørkt og stjerneklart. Fortsatt ingen måne viste seg. Vi startet returen i stummende mørke, eneste lyset var fra stjerne og fra hyttene langs vassdraget. På slutten av turen, godt over kl 23, lyste endelig en flott fullmåne opp vassdraget.

Hvit påske i Stavanger

2011-04-17T10:30:00.000-07:00

Flotte forhold i Stavanger i dag. Etter noen timer med kajakkbryggebygging i går var det til stranden i flott påskevær i dag. Fanget også noen bilder på videokameraet:

Hektisk padleuke

2011-04-10T14:27:00.000-07:00

Det har blitt en relativt variert padleuke. Sotra og Glesvær i telt, kuling fra sør, masse regn og interessant padling med kjekke medpadlere.

Kun en kort tur hjem for å tørke turutstyret før det ble en tur til Ingvar og Kåre hos VKV i Västervik. Der var det 16 grader og sol, men hissig vind. Rakk en kort tur med Kåre og han padlet som vanlig sin smekre VKV 100. Jeg fikk prøvepadle en VKV Ocean dvs ikke hvilken som helst men den kajakken som ble brukt på Kap Hornekspedisjonen.

I helgen ble det en kort men fin padletur i Stavern med supert vårvær.

Kjør og Rott

2011-03-26T13:37:00.000-07:00

Skyfri himmel, tilnærmet vindstille og 2 grader. Vi var tre padlere, en med hund på bakdekk, som padlet fra Tananger over til Rott for en kopp kaffe i kajakken før vi satte kursen over åpent hav mot de ubebodde og isolerte Kjørøyene. På grunne steder var det over 10 meter sikt i havvannet - klart og kaldt. Etter en matpause og kaffe i solveggen tok vi en spasertur rundt den øde øyen Nord Kjør. Vi tok deretter turen rundt Sørkjør og fikk kjørt oss kraftig i de brytende bølgene, før vi satte kursen over til havnen i Rott der vi tok en kopp kaffe i ettermiddagssolen. Det ble ca 8 timers tur i bedagelig turtempo og 27 tilbakelagte kilometer på havet.

Våren er definitivt ankommet

2011-03-20T11:30:00.000-07:00

Lørdagskveld inneholdt en flott fullmåne og speilblank fjord. Månen burde vært beskuet fra kajakken. Søndagen startet ikke like flott som lørdagen sluttet. Overskyet, 6 sekm vind fra sør og hele 7 grader varmt var allikevel perfekt vær til søndagsturen.

Det er første tur Tjelden var i full aktivitet i strandsonen selv om noen mente den hadde vært her ca en måned allerede. Nå er den iallefall i ferd med redeaktiviteter.

Vi padlet til Litle-Teistholmen grillet og drakk kaffi. Ca 22 friske kilometer i dag.

Trodla Tysdal

2011-03-13T10:52:00.000-07:00

Trodla-Tysdal er Rogalands mest avsidesliggende gard i drift. Garden ligger i Hjelmeland kommune. Vill og dramatisk natur med 900 meter høye fjell omkranser garden. Garden har lakseelv og ørretvann. Klubben har årlig tur til gården normalt i februar, men i år tidlig i mars.

I fjor frøs vatnet igjen, og dagen før turen lå det is. Sist helgs flotte vårvær var gått over i snø og kuldegrader og vind. På Lørdag var det helt stille og noen + grader - ett nydelig padlevær. Padleturen er litt over 13 km hver vei, og vi bruker å stoppe på Holmane for å lunsje, både på vei inn og på vei ut.

Før middag ble det tur opp til den berømte Lensmanshidleren en stor stein som folk i gamle dager bodde under.

Turen gikk på den "berømte" Hans Nilsen Haugeveien ett enmannsverk av "Sterke Jon" gjennom steinura. Med 20 cm snø ble det en svett tur opp i ura. Etter turen ble det middag og tilslørte bondepiker i finstuen på gården.

Mer om stedet:

NRK innslag om stedet og folkene som bor der.

Start på grillsesongen

2011-03-06T08:43:00.000-08:00

Nydelig sol og lite vind, gjorde at solkremen og solbrillene måtte frem.

På dagens søndagstur krysset vi Høgsfjorden i rettning Jørpeland og tok strandhugg på en idylisk holme. På stranden lå kadaveret til en liten hval som så ut til å være søndagsmiddagen til øyens kråke og ørnebestand.
I solveggen kjente en at solen varmet godt.For noen år siden var vi på tur med fastelavensboller med krem og melis i ett like nydelig vær. I dag byttet vi ut fastelavensbollene med fastelavenspølser på grill. En av turdeltakerne hadde vært lur nok til å ta med pølser til alle på søndagsturen. Meget bra tiltak. Pølser er sterkt undervurdert turmat - mye proteiner og greier.

Nok en flott søndagstur i Stavanger.

Bassengtrening vintersesongen 2010/2011

2011-03-04T15:28:00.000-08:00

Det har vært en riktig fin bassengtreningssesong både for store og små padlere.

Begge guttene har vært ivrige hele vinteren og har hatt det gøy i bassenget. Har laget en liten oppsummeringsvideo.

Søppel skaper trøbbel for havet

2011-02-25T03:39:00.000-08:00

Søppel på strendene er desverre ett vanlig syn når en ferdes langs Vestlandskysten. Problemet er at søppelet ikke forsvinner av seg selv. Søppelet fordamper vanligsvis ikke. Som eksempel - Engangsbleie har en nedbrytningstid i havet på 400-500 år. Hvor mange år tar det før en PET flaske forsvinner?

Tenk på alt plastskrotet som kastes over bord fra skip og fra land, og som ikke brytes ned i det hele tatt. Søppelet må manuelt destrueres. Her er må bevistheten økes, straffene økes og håndhevelsen intensiveres, og søppelet må samles inn

På Kvitsøy plukket vi på klubbtur engang 6 store søppelsekker med plastskrot på en liten strand vendt mot havet. Vi fikk problemer med å frakte sekkene over til søppelinsamlingen og en padler veltet med en stor og høy sekk på dekk. Selvsagt til alles begeistring. Løsningen var å ringe han som forsyner oss med bålved for oppluking av søppel med båt.

En annen løsning kan være å avtale med kommunen eller friluftsrådet at de henter sekkene med innsamlet søppel. Og selvsagt - når en er på tur skal alt tas med tilbake. Ser desverre noen padlekollegaer med lav bevisthet på dette, så her er det ett arbeide for klubber og kursholdere til å prente inn at alt avfall skal tilbake.

Les her om søppel i sjøen.

Her kan alle padlere og klubber være kreative mht innsamling. Det er utvilsomt en jobb å gjøre for alle padlere og friluftsfolk som liker å ferdes i tilnærmet uberørt natur!

I kajakk over Ålands hav

2011-02-13T06:39:00.001-08:00

En smule småsyk etter vedhogst på hytten så jeg hoppet over kajakktur i dag og fant frem litt kajakkbilder fra sommeren 2009. Bilder varmer som kjent best om vinteren.

Japan Kayak Expedition

2011-02-11T02:40:00.000-08:00

Fikk videresendt en spennende epost med en link til en film fra 1967 som nylig er blitt tilgjengelig via Vimeo. Der kan en se en gruppe engelske og amerikanske studenter med tilhørighet til Ledyard Canoe Club. De benyttet VKV Anita K2 langs den japanske stillehavskysten sommeren 1966.

Dan Dimancescu var opphavsmann til fire ekspedisjoner som var støttet av National Geographic Magazine:

- Donau Expedition (1700 kilometer kanoreise i 1964) fra Ulm i Tyskland til Svartehavet,
- Japan Kayak Expedition (1100 miles (ca 1750 km) langs den japanske kysten i 1966);
- Karpatene fottur (550 miles fra Ukraina grensen til Iron Gates i 1968), og
- Korea Islands Kayak Expedition (500 miles fra Mokpo til Pusan i 1985).

Dan D. var opprinnelig en elvepadler på konkurransenivå, og aktiv idrettsmann som med sykkel ble Connecticut State Sprint Champion og kaptein på National Collegiate Champion Team. Disse fire ekspedisjonene ble støttet av National Geographic Magazine. Og turen i Japan ble en flere siders reportasje i National Geographic - September 1967, Vol. 132, No. 3 ”Kayak Odyssey: From the Inland Sea to Tokyo (Japan)”. Turen gikk fra Shimonoseki to Tokyo sommeren 1966.

Langturene i Japan og Korea ble padlet med kajakker som ble håndlaget av tre (hondurasmahogny) slik alle kajakker fra VKV ble på den tiden.

Filmen ble produsert av Dewitt Jones og padlegruppen fikk støtte fra senator Robert F. Kennedy, andre personer i USA, Japan og the Nikon Corp., og ble omtalt på nasjonale japanske TBS-TV.

I forbindelse med undersøkelser om padling i Japan og USA så fant jeg ut at veibeskrivelsen til Google Earth og Map må brukes med varsomhet. Googel har nok gjort lurt i å ta en lang rekke forbehold ifbm bruken av kartpakken sin. Google anbefaler for eksempel etter å ha tatt til høyre og kjørt 550 meter, og ”Padle i kajakk over Stillehavet” en kajakktur de oppgir til å være på 6243 km. Selv om jeg liker en padletur og det kunne vært fristende å være en tur på Hawai, synes jeg dette er i overkant drøyt.

Våre fremste langturpadlere som Magnus Fischer og Jim Danielsson padlet over denne distansen i forbindelse med sine ekspedisjoner rundt Skandinavia, hvilket er meget imponerende. Anbefaler alle som er over snittet interessert i padling å lese ”148 dager i havskajak - En paddlares ensamfärd i 6.379 kilometer” av Jim Danielsson ISBN 91-7054-894-3.

Jeg kjøpte mitt eksemplar av Erling Bengtsson ved Svima Sport AB i Stockholm og det er fullt mulig at han har flere igjen. Denne boken burde forresten kommet i nytrykk da den er en moderne klassiker som burde kunne glede stadig flere nye padlere.

begynner etter 1:04 og varer i nesten 49 minutter.

Japan by Kayak from Kogainon Films on Vimeo.

I kajakk rundt Åland

2011-02-08T10:23:00.000-08:00

Oppildnet av suksessturen i 2009 fra Svensk fastland over Ålands hav til Finsk fastland, via Ecerö, Mariehamn, Foglö, Kökar, Finske Utö, Jurmo i Skärgårdshavet også kalt Åbolands skjærgård til Åbo (Turku) ville noen av oss ta en ”nedpadling” rundt Åland denne gangen.

Rute Käppelskär (sv) til Åbo (fi) som ble padlet fra Søndag til Lørdag, juli 2009.

Åland (finsk; Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap som tilhører Finland. Åland kom under finsk styre under svenske protester gjennom en avgjørelse i Folkeforbundet, forgjengeren til FN, i 1921, noen år etter Finland erklærte seg selvstendig den 6 desember 1917.
Øygruppen, som ligger i fortsettelsen av Skärgårdshavet (Egentliga Finland), ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Åland eller Fasta Åland.
Åland er svenskspråklig og har 27 153 innbyggere (2007), noe som gir kun 2 innbyggere per kvadratkilometer (tilsvarende ratio i N er 13). Hovedstaden heter Mariehamn. 89% av Ålands areale består av sjø og vann. Åland har et vidtrekkende indre selvstyre og eget flagg (blått, rødt og gult).
For oss padlere er Åland ett padleparadis – en svær skjærgård som gir beskyttet padling og som det er lett å finne fine teltplasser iom det er få hytter og bebyggelse. Det er også få småbåter i området.
Vår padletur i 2009 fra Sverige til Finland som for egen del ble på ca 365 km, som gir ett snitt på 52 km per padledag. Selv med en gruppe på 8 sterke langturpadlere var dagsettapper på over 50 km i overkant. Hadde været vært slik som det vi fikk i sommer hadde dette ikke vært mulig. Erfarne langturpadlere regner ca 40 km som maksimal daglig padledistanse med en sterk padlegruppe. Vi ble enige om at årets tur skulle holdes under 35 kilometer til dagen.

Vi startet på Kärringsund camping mandag formiddag og satte kursen nordover gjennom trengesund der vi padlet noen kilometer med en hyggelig finsk medpadler som hadde hytte i nærområdet. Vi padlet til øyen Finbo og lunsjet. Der så vi den første Havørnen bare noen meter fra oss med ett begeistret svensk par hakk i hel. Det viste seg at bestanden av Havørn er nå så stor at de er mer vanlig enn gråspurv, slik at det etter hvert ikke var noen ”happening” at ørnen viste seg – men uansett ett flott skue.
Etter ett bad og lunsj i solsteken fortsatte vi nordover gjennom trange sund mellom småøyene som lå drysset utover. Det kan lønne seg å ha gode kart og godt med øvelse i navigering i kajakken – en må følge med hele tiden for å vite hvor en er. Jeg har relativt godt med navigasjonserfaring fra padling på Skärgårdshavet/Helgelandskysten, og det kommer godt med i ett slikt område!
Når vi padler opp mellom Dånö og Langö skimtet vi først en, så to kajakkpadlere ett godt stykke oppe i sundet. Etter en halvtime hadde vi padlet disse igjen og jeg oppdaget at padlerne var to som jeg hadde hatt på grunnkurs hav i Stavanger Kajakklubb i 2008! De hadde tatt fly til Stockholm og båt til Åland der de leide alt utstyret. De skulle padle en uke på Åland. Det er utrolig hvor en treffer padlere fra klubben! Forrige gang traff vi ett klubbmedlem på Lovund av alle plasser. Vi slo av en lang prat før vi fortsatte til campen for natten.
Vi fant noen utrolig flotte nordvendte sva, som vi ikke klarte å motstå selv om det lå utsatt til dersom det blåste opp. Dette ble turen flotteste camp med nydelig kveldssol, og knallvarm rød granittsva.

Dagen etter var solig men vinden hadde dreid til noraust en ca 10 sekm dvs fantastisk medsjøpadling. Vi næremest drev til Havsvidden der vi tok en dobbel espresso macchiato på takterrassen, samtidig som hotellets økonomisjef brifet oss om flotte teltplasser i nærheten.
Jeg kunne tenke meg en tur utom til stormskjæret som Stormskär Maja holdt til i tv serien. Tv serien som ble spilt inn i 1976 bygger på romaner av Anni Blomqvist, og handler om realistisk menneskeskjebner i den harde skjærgården på midten av 1800-talet.
Vi setter kursen og får en kjempemorsom medsjøpadling over lange fjordstykker og selv om kajakkene er fullastede surfer de villig av gårde i høy fart. Vi tar bad og middagspause på Björkö etter noen timer med flott padling. På slutten av pausen kommer en gruppe padlere fra Sandösund Camping som vi snakket lenge med. På Sandøsund camping kan en leie kvalitetsutstyr til padletur, enten på egenhånd eller med guide og er et glimrende utgangspunkt for flotte turer i den ålandske skjærgården.

"A room with a wiew"

Den tredje dagen vil vi på butikken, og padler til Vårdö i heftig motvind. Vi treffer to andre padlere som har mer enn nok med å håndtere forholdene, samt en gruppe med 6-7 padlere som hadde søkt tilflykt i en bukt i le fra vinden og bølgene.

Vi lander i Båthusviken der vi tar beina fatt og går langs landevegen opp mot butikken som er noen kilometer fra bryggen. Vi har ikke gått mange meter før en norskregistrert bil stopper og spør om vi er fra Norge? Hvilket ikke er helt unaturlig iom at jeg har en t-shirt med ”Stavanger Kajakklubb” med store hvite bokstaver på ryggen. Vi får skyss til butikken, og tilbake til kajakkene av en pratesalig nordmann som tilbringer hele somrene på Åland iom at han har kone fra Åland, og landsted på Vårdö. Det er strenge restriksjoner på kjøp av fast eiendom på Åland.
Matlogistikken er enkel på Åland. Det er hyppig med butikker og ofte er det en liten matbutikk på campingplasser. Norsk bankkort kan som oftest brukes med kode og valutaen er Euro, som ellers i Finland. I butikken kan jeg anbefale Valio (tilv. Norske Tine) sin ferdig blåbærsuppe (med sukker!!) i 1 literskartonger som står i melkedisken, og økologisk blåbæryougurt i 0,7 l kartonger. Ålands limpa eller Svartbrød med mye smør og ålandsost – mmmm…. Det tradisjonelle finske rugbrød anbefales også - næringsrikt og holdbart i flere uker. Vannet kan drikkes rett fra springen med mindre det er spesifikke advarsler.
Vel tilbake ved kajakkene spiser vi lunsj og padler videre i motvind og relativt store brytende bølger som gjør padlingen til en våt affære. Bølgene på deler av Åland er preget av at det er relativt grunt. Det medfører at bølgene blir unaturlig høye og tette, men i 24 graders vann og 25 grader i luften er det stort sett bare behagelig med litt bølgesprut. Det blir mye motvindpadling tilbake til Mariehamn og turen må tilpasses i forhold til vindretning og styrke.

Vi slår oss til på campingen nær sentrum av Mariehamn der jeg treffer to andre padlere fra Stavanger KK som hadde padlet i området rundt Sottunga.

Etter badstua rusler til byen for en matbit på en lokal restaurant. På vei dit passerer vi forbi Lagtinget. Åland ledes av et folkevalgt lagting (før 1993 kalt «landsting») med 30 representanter, og en landskapsregjering (før 2004 kalt «landskapsstyrelse») med syv medlemmer. Regjeringssjefen kalles på svensk lantråd. Den finske stats ansvarsområder skjøttes av Statens embetsverk på Åland. Embetsverket ledes av Ålands landshøvding som utnevnes av Finlands president. Åland består også av et lokaldemokrati bestående av 16 kommuner og har egne bilskilter (med ålandsk flagg) og egen landskode (AX), samt eget domene .ax.

Det sies at ”farene” for padlere på Åland begrenser seg til flått og hoggorm - som det på visse områder finnes rikelig av. Det er derfor å anbefale å vaksineres seg mot den flåttbårne TBC eller kummlingsyke, og ha med seg ormetabeletter i førstehjelpsskrinet dersom en blir bitt.

På disse to årene vi har vært i området observerte jeg kun en flått som krøp på armen min mens jeg padlet. Ofte så vandrer flåtten rundt på kroppen en god stund før de biter seg fast. Ett gammelt indianertriks tilsier hyppige sjøbad for eksempel morgen, lunsj og kveld gjør at eventuell flått skylles av før de biter seg fast. Vi så to flotte ormer – en vakker svart giftfri snok svømmende i vannet sør for Sommarö, og en hoggorm under lunsj ved Nötö i Skärgårdshavet. Når jeg forlater kajakken bruker jeg alltid cockpittrekk – normalt for å holde den tørr for nattlig nedbør, men på Åland for å unngå å ha hoggis i cockpit midtfjords…..
Vanntemperaturen var på behagelige 24 grader denne uken i juli og luftstemperatur var rundt 25-30 grader, noe som ikke er uvanlig på høysommeren i Nordens mest solsikre område. Det anbefales derfor å dekke seg til på grunn av lange og solrike dager, samt jevn tilførsel av vann. Jeg har laget en caps som har tøystykke i nakken, samt en tøybit som en kan sette over munnen for å beskytte leppene (padleburka). Av erfaring er det ikke mye hjelp i solkrem på leppene da de etter 2-3 dager lett sprekker opp og/eller blir brendt. Padler også konsekvent med lange ermer (lifa syntetisk) for å unngå forbrenning.

Vil helt klart anbefale Åland som padledestinasjon for de som vil ha litt skikkelig kortbuksepadling!

Matpakke på Bru

2011-02-06T10:14:00.000-08:00

Sjøen hadde lagt seg etter mye vær og vind de siste dagene.

Vi satte kursen direkte nordover og krysset byfjorden i lett bris fra sørvest. Vi hold vestsiden av Bru der vi lunsjet på bruhalsen.

Det er lite som slår det å nyte matpakke og en stor kopp kaffe i frisk sjøluft og bølgeskvulp. Etter lunsj satte vi rundt Sokn og padlet i god fart under E39 før vi tok det lange strekket over til Austre Åmøy.

Underveis la sjøen seg fullstendig og vi så både Havørn som speidet fra en knaus samt Teisten som er en ivrig dykker. Når vi kom til Klovningane så var det tilnærmet grad 1 elvepadling pga sterk tidevannsstrøm. Siste strekk inn til Sandvigå gikk i tussmørke og når kajakkene var skyllet og det var tide å komme seg hjem var det mørkt.

Det ble drøye 30 km i kajakken og turen rundt Bru og Åmøy er fortsatt en favoritt - og det var herlig å sanke noen kilometer.

Årets første stormhelg - saltsmak i kajakken

2011-02-05T10:52:00.000-08:00

Rogaland lørdag: Natt til lørdag søraust liten kuling 12. Regn eller sludd, snø i høyden. Fra lørdag morgen vestlig sterk kuling 20 eller liten storm 22, kan hende kortvarig full storm 25, om ettermiddagen minkende til stiv kuling 15.

Fergene mellom Stavanger og Hirtshals ble innstilt. Bilturen mellom Stavanger og Bergen ble halvannen time lenger, da fergeleiet i Mortavika måtte stenge på grunn av sju til åtte meter høye bølger i Boknafjorden.

Vi ville ut å smake på stormen. Når vi startet ut fra båthavnen i Kvernevigå sto vinden rett på. Vinden kom inn fra Sør-sørvest til Vest, og var utrolig sterk!

Det var vanskelig å padle fremover og det ble full konsentrasjon for å holde seg oppreist. Kombinasjonen kjempebølger og sterk vind gjorde padlingen krevende, særlig når vi skulle snu og få surf tilbake til land. De fleste bølgene ble for krevende å ta bilde av men noen ble det dog. Det var ett poeng å holde litt avstand til land da det kokte skikkelig, og sjøsprøyten gikk høyt over moloen i båthavnen.

Desverre ble ikke vinden opp i det som var lovet, men kanskje sterk kuling - ca 15-16sekm, men nok vind til at padlingen ble lærerik og morsom, og det er lenge siden jeg har vært med kajakken i så store bølger.

Litt utpå dagen avtok vinden og bølgene. Vi ble da betydelig tøffere og vi satte igang med diverse stunt. Blandt annet å surfe på undervannsskjær, og jeg fikk en skikkelig dårlig timing og rett oppå skjæret fikk jeg en dumpende bølge på ca 1 meter som ga meg en skikkelig omgang i trommelen - når det første sjokket hadde gitt seg så var det morsomt.

Vi tok flere ruller, sculling og kameratreddinger, og hadde det på mange måter kjempefint, selv om jeg ble litt sliten.

En helt vanlig dag på fjorden

2011-01-30T09:42:00.000-08:00

I dag var vi klar for å gjøre padlingen på en annen måte enn tidligere. Vi var rett og slett klar for en forandring.

I og med at ingen av oss tidligere hadde padlet langs Li så ble dette det foretrukne rutevalget rundt den kjente og kjære Usken. Det var stille og overfarten til Li gikk i sol og speilblank sjø og 0 grader i luften og ca 3 i vannet. Vi holdt langs land og jeg traff kjenninger på land.

For å ikke ta endringene for langt så la vi lunsjen til Litle Teistholmen før vi satte kursen tilbake til sandvigå, kun med en kort stopp for rulling og andre viderverdigheter utenfor Vassøykalven - totalt 26 nydelige kilometer. Nok en utrolig flott tur på fjorden!

I mellom saltvannslukten luktet det svakt av vår......

Siste tilskudd i kajakkrederiet

2011-01-26T03:36:00.001-08:00

Da er 102 klar for avhenting hos VKV.

Forstår at lavt støttetak må finpusses....

Vintersvømming med kajakk

2011-01-20T11:53:00.000-08:00

På forrige kajakktur ble det anledning til å teste hvor effektiv tørrdrakten kan være. Sjøtemperaturen var på ca 3-3,5 grader.

Jeg startet i sjøen ca 170-180 meter fra land, og med kajakken på slep drev/svømte jeg med bølgene inn til land. Det blåste ca 12-13 sekm vind med ca en meters bølger i retning land.

Tørrdrakten var en Ursuit AWS Gore-tex og Ursuits deilige balaklava, vest og spruttrekk, samt Kokatat Nomad støvler på beina. Ursuits hansker på dekk. Under tørrdrakten hadde jeg Janus Black Wool underdel og Brynje Arctic topp og tjukke ullsokker på føttene.

I god medvind/sjø tok det ca 15 minutter å drive inn til land. Jeg var varm hele tiden på kroppen og kun litt kald på fingrene på slutten. Det var ikke nødvendig med poogies eller hansker, men det var nok pga at det var ca 8 grader i luften og fingrene ble snart varme etter litt arbeid med pumpen.

Dersom dette hadde vært en "skarp" situasjon hadde neoprenhanskene gått på med en gang da risikoen med å miste gripefunksjonen kan være fatal. Når en også vet at kontoll over hendene i slik situasjon skjer relativt raskt vil det være ett must å ta hanskene på så raskt som mulig.

Jeg oppbevarer disse i den praktiske lommen på låret slik at hanskene alltid er med også om jeg skulle miste kajakken.

Og så snart en satt i kajakken igjen, var det å finne en morsom bølge og surfe videre, så en ble enda varmere.

Ramsalt start på ny padlesesong

2011-01-16T08:04:00.000-08:00

Etter en kort pause på noen uker var det endelig klart for sesongåpning. Værmeldingen sa: Rogaland: Sørvest liten kuling 12 m/s fra Sør- Sørvest utsatte steder og på kysten. Regn, snø over 800-1000 m. Lokalt mye nedbør. Skiftende skydekke, enkelte regnbyger. 8 grader i luften og rundt 3 grader i sjøen. Værmeldingen og det friske været hadde skremt noen padlere vekk fra Søndagsturen.

Vinden var nok noe kraftigere enn 12 sekm i dag, og med klassisk motvindspadling, reddningsøvelser og flere ruller ble det en ramsalt start på padleåret 2011. Turen gikk rundt Hundvåg med noen avstikkere på veien. Totalt 13 kilometer.

Mye saltvann i nese og ører var en herlig forfriskende start på ny padlesesong - lover bra!

En Kajakk blir til - VKV 102 Del III

2011-01-14T03:37:00.000-08:00

Det skjer mye spennende hos kajakkbyggerne ved Vituddens Kanotvarv i Vastervik om dagen. Blandt annet ferdigstiller de i disse dagen min VKV 102.

En kajakk som har blitt til etter en byggeprosess på 20-30 timer. Kajakken skal på beste måte forene stabilitet og fart, sikkerhet og form.

Her en kort og meget forenklet rekapitulering av byggeprosessen:

For at kajakken skal ha gode egenskaper i bruk, er formen som brukes, materialet og arbeidet som gjøres avgjørende. Hos VKV brukes kun de beste former av stål. Høykvalitetsmateriale og høykompetente kajakkbyggere.

Steg 1 - Arbeidet starter ved at gelcoaten smøres jevnt ut i de to formene som utgjør kajakken - en høyre og en venstre del. Fargen får så tørke i minst 4 timer ved 20 grader. En skal allerede her merke seg at arbeidstemperaturen gjennom arbeidsprosessen er meget viktig for ett godt sluttresultat. Kajakkens ytre finish blir altså til i første arbeidsteg.

Steg 2 - De malede formene dekkes med glassfibervev med polyesterplast og karbonfiber av beste kvalitet. Flyttanker og festene for fotstøtter gjøres også. Lamineringen krever konstant arbeidstemperatur på 20 grader og skjer under tidspress for at resultatet skal bli bra.

Laminatet i 102 er meget tynt, og kajakken må derfor hånderes på en forsiktig og kyndig måte, da lav vekt er ett must på en slik kajakk.

På havkajakker som skal tåle mye juling og røff behandling blir selvsagt laminatet mye tykkerer for å tåle slitasje og motstå uhell av forskjellige typer. Fiberne er de samme som benyttes i vindkraftverks propeller.

Når det er sagt er det utrolig hva VKVs havkajakker tåler.

En kort periode brukte jeg min VKV Seagull Elite i fullkarbon på 19 kg som langturkajakk. Etter en lang dags padling på rundt 5-60 kilometer med fullastet kajakk, ca 40 kilo last skulle vi finne en egnet overnattingsplass i regnet. Ute av kajakken skle jeg i steinfjæra på sleip tare, og jeg landet med 100 kg full kroppsvekt momentant på bakdekket av kajakken, slik at den ble presset ned i skarpe steiner. Mine medpadlere og jeg fryktet det verste, men realistisk så var tanken "hvor stor ble hullet"? Uhellet hadde medført en god stripe i gelcoat og intet mer. Karbon Eliten er nå kun søndagskajakk da jeg har en forsterket Elite som turkajakk.

Steg 3 - De to skroghalvdelene sammenføyes med midtlaminat av glass og karbon. Alle VKV kajakker har ekstra forsterkning på sammenføyningen, og alle havkajakker fra 2003har ekstra karbonforsterkning langs kjølstripen. En bør uansett være forsiktig med å sjøsette en fullastet kajakk fra høy brygge.

Steg 4 - Når formene tas bort må alle kanter trimmes. Øverflødig fiber fjernes og kajakkroppen poleres.

Steg 5 - Farge og dekor. Som de fleste kan se er fargen og dekoret stort sett likt på alle VKV kajakker. Skroget er stort sette hvit med blå eller svart midgående dekorlist og cockpitt. Kajakker med hvit skrog er meget synlige på sjøen under alle forhold, på grunn av den gode kontrasten fargen gir. Dette også når sjøen bryter. Ingen kajakker er så enkle å oppdage som en VKV eller en annen kajakk med hvit skrog på sjøen. Dette er gammel visdom, se bare på fyr og lykter langs kysten. I tillegg er hvit en farge som er meget UV-bestandig. VKV leverer imidlertid også kajakker i hvilken farge som en måtte ønske.

I og med at 102 skal brukes på Lutsivannet der båttrafikk ikke utgjør en trussel, så valgte jeg å få kajakken som dere ser i fargekombinasjonen grå/svart.

Direkte etter malingen etterherdes kajakken i ett døgn i 30 graders varme.

Steg 5 - Montering og kvalitetskontroll. Kajakken kommer til Ingvar etter ca to til tre uker etter ytterfargen ble penslet i de to tomme formene. Ingvar monterer ror, fotstøtter/pedaler, sits, luker og rigg avhengig av kajakkmodell.

Alle kajakkene fra VKV må tåle Ingvars følsomme hender og gode blikk. I kominasjon med selvpålagte strenge kvalitetskrav er dette kvalitetssikring av ypperste merke, og som sikrer alle VKV brukere kajakker som gir utrolig mye padleglede i generasjoner.

Jeg har enda til gode å se en annen kajakk som er like sjøsterk og med like god kvalitet og sikkerhet som disse kajakkene. For å si det med ett tidligere utsagn fra Klättermusen (fritt gjenngitt); "Details are everyting". Hos VKV er dette filosofien som preger både produksjonen og produktene.

Ta feks riggen på havkajakkene - i særklasse den mest solide der hvert feste tåler en belastning på over 250 kg i kombinasjon med Dynemaline som er 3 ganger sterkere enn andre nylonliner, gir en trygghet under røff padling - en kan stole 100% på at kajakken fungerer, også under vanskelige padleforhold.

I VKV 102 er selvsagt mye stabilitet tatt ut, for å øke farten, og "min" kajakk er optimalisert for en padler med vekt rundt 60-80 kg.

Kajakken er med tanke på meg karbonforsterket i cockpitt, og er derfor en forsterket utgave, slik at jeg som nå veier 101,3 kg kan prøve den uten å ødelegge den. MEN Kåre mente jeg først måtte ta fastemåneden/våren på alvor før jeg begynner å fikle med kajakken. Det kan jo være at dette blir en kajakk kun til barna.

Uansett skal en ikke legge for mye vekt på kajakkdekket dersom en skal bade med kajakken - cowboyentring bør derfor utgå for de fleste med denne kajakken. Løsningen er å drive/svømme til land og forsiktig tømme kajakken liggende i vannet, aldrig løfte i cockpittkant med vannfylt kajakk eller å ta den på land med mye vann i skroget.

Kajakken har også innebygde flytetanker, noe som gir økt stivhet i skroget,og det er anbefalt noen ekstra poser når ungene padler den. Kajakken er også sensibel for trimming og skal visstnok ikke ha for mye vekt fremme. Dette blir spennende.

Her er det ferdige resultatet med de to fornøyde kajakkbyggeguruerne - Ingvar og Kåre.

Og hva ble vekten på denne forsterkede 102? 11,4 kg med sits er en super vekt.

For egen del og for guttene har det vært kjempespennende å følge bygingen av 102, og vi gleder oss til testtur, men det må bli litt varmere i vannet!

VKV 102 - Del II

2011-01-08T06:16:00.000-08:00

På VKV produseres det kajakker i ett imponerende tempo. Nå har jeg fått noen flere bilder fra byggeprosessen av guttenes VKV 102 fra Kåre Ankervik ved Vittuddens Kanotvarv i Västervik.

Noen av bildene er helt i oppstarten av kajakkbyggingen, mens de siste bildene er lengre ute i byggeprosessen.

Minstemann på 9 år gleder seg mer og mer til å prøve kajakken, og studerer bildene inngående og er fornøyd med det han ser!

Skal bli spennende å se det ferdige restultatet og ikke minst teste kajakken!

Året 2010 sett fra kajakken - ett tilbakeblikk

2011-01-01T04:45:00.000-08:00

Etter ett relativt aktivt år i kajakken kan det konstateres at jeg har padlet alle måneder i 2010.

Oppstart ble 2 januar med overnattingstur til Teistholmen med padlere fra klubben med 13 minus og flott vintervær - det ble 3 padleturer i januar med tilsammen 53,7 km.

I februar økte aktiviten betydelig og totalt ble det 6 turer og 137 km i skjærgården rundt Stavanger.

I Mars ble det 4 turer med tilsammen 98 km.

I April var høydepunktet kurset med Jeff Allan på Tungenes og ble det padlet 8 turer der den lengste turen ble fra Svinesund til Torekov med årets lengste dagsettappe på 74 km og kryssing av den gedigne Laholmsbukten.

Mai ble det kursholding og klubbtur til Bømlo og totalt 105 km.

I juni ble det mye padling fra hytten i Lutsivassdraget og en flott og lang tur til Håsteinen, totalt 121,5 km. I juni var det også ut for å smake på kulingen.

Video fra kulingpadling her

Juli er padlemåneden forann noen med bla. den obligatoriske toukeren på hytten i Skärgårdshavets nationalpark. I år ble det også tid til en ukestur rundt Åland med 24 grader i sjøen og 26 grader på land, før det bar videre til padleårets desiderte høydepunkt - Arctic Sea Kayak Race (ASKR). I år genererte det snaue 400 km i kajakken, noe som var betydelig mindre enn i 2009, men allikevel nesten 2 fulle uker i telt med flere daglige sjøbad.

Såvidt innenfor døren etter ASKR var det avgårde som turleder på klubbturen "Fra Fjell til Fjord" med dressinkjøring på Flekkefjordbanen og årets Lysefjordtur som kan komme opp i 130 harde kilometer dersom en ønsker, men i år ble det kun 45 km padling. Totalt 114 km padling i august.

I September ble det mye padling på Lutsi med guttene og avholdelse av grunnkurs Hav.

I Oktober var det klubbtur til Klosterøy og jeg rundet 1500 km i kajakken. Jeg fikk også en GP til meg og yngstemann.

I November startet bassengtreningen og begge guttene fikk rulletrening. Rakk også nesten 100 km med padling. Desember har bydd på mye fint padlevær med nissetur og mange og lange turer både på egenhånd og med klubben.

På slutten av Desember skal det ikke unnslås at det ble padling for å sanke kilometer, der den siste turen på 46 km av totalt 126 km denne måneden ble ett flott punktum for ett innholdsrikt og variert padleår.

Totalt padlet jeg i 2010 - 1817 kilometer og hadde 30 overnattingsdøgn i telt, og mange flotte padleopplevelser med kjekke medpadlere og storslagne naturopplevelser, alt i alt ett greit padleår.

Siste padletak i 2010

2010-12-30T12:49:00.000-08:00

Følte meg klar for en skikkelig tur i dag, og satte kursen mot kajakklageret i Sandvigå etter noe jobbing. En tur på egenhånd er fint innimellom. En kan bestemme litt mer selv, som tempo og turlengde. Jeg hadde lenge tenkt på en skikkelig dagstur, ikke disse 20 km turene.

Hadde derfor funnet frem den nyreparerte Epic midwing, og tok med trepinnen på fremdekket, noe jeg normalt aldri gjør pga alle de problemer det kan medføre dersom det bli sjøgang, men pga fine forhold testet jeg det.

Det gikk litt fort når jeg rasket med padlesakene, så matpakken og porselenkruset var glemt igjen hjemme - fikk greie meg med restene av julekakene som skulle vært spist 2 juledag og kaffe fra termoskopp.

Satte kurs nordover rundt Hundvåg. Ikke en krusning og ca 1-2 røde grader og tåke/ meget lavt skydekke. På østsiden av Langøy blåste det opp en ca 5-6 sekm motvind, og jeg måtte passe meg for den tette båttrafikken ble derfor liggende å vente en 10 min. på ferjen fra Tau, og klarte å smette over nordøst for Lindøysundet mellom MF Bjørnefjord og Flor og Fjære katamaranen fra Rødne.

I motvind padlet jeg opp forbi Litle- og Store Teistholmen, Tingholmen, Vier inn til Aspøy der jeg inntok en kopp kaffe og ca ti sirupssnipper sittende i kajakken før jeg rundet Aspøy og satte kursen tilbake. Vinden hadde løyet i det jeg passerte.

Det var da begynt å bli enda mørkere enn tidligere, og vinden hadde snudd - så motvind tilbake også, men det viste seg at det ga seg etter en time og det ble helt oljeblankt.

Med det lave og tette skydekke, det blånende lystet og stillheten, ble det en trolsk og magsisk padletur rundt Usken og gjennom Vågen der jeg traff Antony Gormleys siste skulptur i "Broken Column" som speilet seg i vannet.

Jeg tok de siste padletakene i 2010 over til Sandvigå.

Det ble 46 kilometer sammenhengende padling der jeg så både sel og ørn. Det var også godt å komme seg i dusjen og få varmen tilbake....

VKV 102 - Del I

2010-12-28T05:46:00.000-08:00

Som tidligere nevnt i bloggen har jeg en stund sett etter en brukt VKV 100 eller 102 til guttene, uten å lykkes. Også VKV 101 er vanskelige å finne i bruktannonsene.

Jeg tok derfor i høst kontakt med Kåre Ankervik på Vituddens Kanotvarv (VKV) for å høre med han. Kåre foreslo at vi skulle høre med Ingvar Ankervik om ikke det kunne produseres en miniserie med VKV 102 i glass/karbon da det var flere som ønsket en 102.

Rett før jul fikk jeg positiv beskjed fra VKV, med spørsmål om jeg ville ha 102 i grå/svart eller hvit/svart. Etter en kort rådslagning med guttene kom vi fram til att fargekombinasjonen grå/svart hørtes spennende ut, og vi gikk for den.

102 stålformene ble funnet frem og erklært i orden etter å ha ligget ubrukt siden siste 102 så dagens lys i 1983 dvs for nesten 30 år siden.

VKV bruker vinylester som bindemiddel i sine havkajakker, slik også på 102. Stoffet er mye mer elastisk enn vanlig polyester. I tillegg produseres kajakkene i vev av multiaksial glassfiber og karbon.

Unikt for VKV er at de støper en babord og en styrbord halvdel. Delingen av skroget er med andre ord vertikal midt på kajakkskroget og det geniale er da at cockpittkanten er endel av skroget. De fleste andre kajakkprodusenter velger å sette sammen båtene ved at dekket monteres til skroget, og cockpittkant skrus eller limes fast, noe som er en billigere og langt dårligere løsning.

Her kan en se innfestningen til sparkebrettet og rormekanismen. 102 blir som 101produsert med sparkebrett i aluminium og styrepinne i tre.

Så sammenføyningen av de to skrogdelene.....

nesten ferdig.....

Alle bilder tilhører VKV/Kåre Ankervik.

VKVs produksjonsmåte gir markededs mest solide, holdbare og problemfrie skrog og cockpitring.

Hvor mange ganger har en ikke sett medpadler som plutselig står med cockpitkanten i hånden eller at cockpiten gradvis fylles med sjøvann av overskyllende bølger. Desverre alt for mange ganger. Slike alvorlige problemer finnes ikke på VKV kajakkene!

I produksjonsmåten og kvaliteten på arbeidet ligger også hemligheten bak VKVs unike kajakkgaranti, der de som eneste kajakkprodusent gir livstidsgaranti på havkajakkskrogene. I tillegg gir produksjonsmåten en fin kjøllinje som bidrar til rettningsstabilitet.