Streiftog på vestkysten av Sverige siste uken i april 2010

Havspaddlarnas Blå Band (HBB) hele svenske kysten fra Svinesund til Haparanda er "en resa som inte går att få för pengar", for å benytte Jim Danielssons legendariske uttryk. Etter en lang vinters planlegging skulle jeg omsider starte padlingen Lørdag den 24 april.

Etter første ukens padling satte en ankelskade definitivt stopper for å padle hele svenskekysten innenfor HHB, og jeg brøt i Torekov på grensen til Skåne. Jeg hadde da padlet stort sett hele vestkysten, nesten 400 km, og hadde passert over den gigantiske Laholmsbukten. Dagsettapper fra 40 - 74 kilometer og ble den lengste soloturen jeg har foretatt, og var meget lærik og flott!

Turen var preget av motvindspadling (sørvestlig vind hele uken) og kulde da det var flere minus om natten, og om dagen vindfult normalt 4 - 15 sekm, slik at jeg frøs en god del, men også flotte vindstille morninger. En dag lå jeg stille pga kraftig vind (15 sekm) og at jeg skulle passere Laholmsbukten som er en kryssing på over 20 km og som går ca 10 km fra land.

Ellers padlet jeg hver dag, men måtte padle noe "omveier" pga kraftig vind og dårlig sikt. Flere dager var det tåke, og jeg holdt fast på prinisippet om å se land hele veien, slik at jeg foretok kryssinger der jeg skimtet land på andre siden.

En vanlig dag var slik:

kl 0500-25 - jeg begynte med å ta på (bløtt;) undertøy Coolmaks, tørrdrakt, rive leir og spise frokost. Frokosten besto av varm grøt tilberedt i en realturmatpose fra gårsdagens middag og kefir eller onaka. På den måten sparte jeg oppvask av gryte. Varmet i samme omgang vann til termosen for lunsj. Klar i kajakken kl 0645-0720 og padle til ca kl 1130-1300 avhengig av vær og vind og hvor det var hensiktsmessig å stoppe.

Lunsj var reaturmat og nypesuppe/blåbærsuppe - lengden på pausen avhengig av om jeg tørket telt og sovepose eller ikke - normalt en 25 min til 1 time. Padling til 1500 - 1930 avhengig av vær, vind og strategisk plassering for oppstart neste morgen. Padledistansen ble da 40 - 74 kilometer per dag. Staret alltid med å slå opp teltet for vindskydd og tørking. Beholdt alltid tørrdrakt på slik at undertøyet kunne tørke så langt som mulig på kroppen til dagen etter.

Middag ca 1730-2000 besto av ass. realturmat med en pose maggis potetmos tilsatt + smør - særlig torskegryten ble var og ble en favoritt til middag. En eller to dager sløyfet jeg mosen, men kjente dagen etter at det var for lite mat dagen før. Sove fra kl 20-22 da det begynte å bli mørkt og sov til det ble lyst.


Etterhvert i uken ble mye av ustyret fuktig, da det regnet en god del, og det var ikke helt enkelt å få skikkelig tørk. Av den grunn valgte jeg å padle litt kortere hver dag for å kunne bruke de siste timene av dagen til å tørke utstyret så mye som mulig.

Jeg benyttet dunpose fra Western Montainering, som tørket meget fort, slik at den var komfortabel hele uken. Jeg fortsterket den med en innerpose av silke ad hoc dersom fukten var omfattende, og med ullundetøy fra Janus og ullsokker ble det komfortabelt, men alltid litt lite hyggelig å tre på seg bløtt og kaldt padleundertøy om morgenen. Trøsten var at det ble fort varmt når en benynte leirriving og pakking.

Jeg hadde alt leirutstyret i fremluken - Telt; Helsport Ringestind 2 - fungerte overraskende bra, selv om jeg har hatt teltet i flere år er jeg ikke overbesvist om kvalitetene, men er det nå - fungerte bra! Exped 9 DLX - en meget god komfortartikkel til padlingen, dunpose Western Montaineering XL; en fantastisk dunspose pakket i en vanntett 10 liter pakkpose. Og fremst i en konisk pakkpose; ullundertøy, dagbok, kart (103 stk a4 str print på begge sider), div reputstyr, lys, radio m.m. Gassbrenner og beholder, landsko, overtrekkfleecejakke, 3 liter ass. drikke. Kaffe og presskanne, og saftkonsentrat.

Matforrådet hadde jeg i bakre rom der også reservegassen, skjokolade (;)) reserveklær, reservevann (5 liter) befant seg.

På bakdekket hadde jeg reserveåre (VKV turåre - som er en rå euro fremdriftsåre), pumpe, stabilisatorer (seawings), vanntett "exitpose"pose med penger, og nødutstyr, skrogbeskyttelse, Hilleberg Tarp for tildekking under vindfulle og kalde lunsjer, og for forsterkning av teltet (Helsport Ringesting 2).

I cockpit hadde jeg 2 gassbeholdere forran pedalsettet + mat. 6 liter vann i NRS dromedarsekker (4+2l) for daglig konsumsjon, søppel (tomme realturmat) bak ryggstøtten, rundt sits div mat for neste døgn, en nettingpose med termos, med 1 liter varmt vann, spiseredskap og realturmat for lunsj+ 2 nødrakketter festet til kajakken.

På kroppen Ursuk AWS Goretex - fungerte utmerket med Ursuk Collmaks under! På føttene Merrel sandaler med ullsokker under drakten. Tilhørende hetten var også utmerket. Vest med spot og laserlys og kamera; Panasonic Ft2. Brukte ogspå alltid gul refleksvest.

Padlet med slepetau (Jeff Allans) på kroppen hele tiden, og festet meg til kajakkens rigg når bølgehøyden gikk over 1 meter eller det var en særlig eksponert overfart. Hadde hansker og poogies tilgjengelig på dekk, men savnet ett par tynne og romslige poogis for å unngå forbrenning av hendene - fikk noen stygge sår på hendene. På hodet mest neoprenhetten pga vind og kulde, men også modifisert XXL caps og solbriller. Kartmappe med den daglig padledistanse i sealine kartlomme (a4).

Brukte VKV wing som hovedåre, og er sånn middels fornøyd - er meget fornøyd med soliditeten, effektiviteten og skånsomheten mot ledd og muskelatur, men bladene vrir seg ved kraftig vind, dersom den ikke strammes skikkelig. Bladet må skrus skikkelig fast, men må løsnes etter noen dager da åren begynner å knirke. Det er ellers lite kult å måtte justere høyre blad fra vinkel 120 grader til 70 gr. i 2-3 meter brytende bratt sjø og 13-14 sekm sidevind.

Kajakken har aldig vært så tung noen gang!

Men VKV kajakken er utrolig lettdrevet til tross for tyngden av lasten, og fullastet er VKV Seagull Elite en meget sjøsterke, stabil og forutsigbar kajakk i stor og vanskelig sjø - var aldri utenfor komfortsonen i vanskelig sjø og vind til tross for langgrunne og vind opp til 15 sekm. Hadde en heftig kryssing av Marstrandsfjorden via Åstol, der jeg under innseilingen til Marstrand fikk kraftig pålandssjø med retursjø flere hundre meter ut. Eliten var stø som fjell samtidig som fremdriften var optimal for å minimere den eksponerte tiden forran klippene.

Pga tyngden fikk roret mye julig, men aldri fikk jeg problemer pga av det, tvert imot var sleperoret en stor tilgang under heftig sjø og vind som ga kajakken en stabil kurs og energisparende padling.

Flere bilder fra turen:
http://picasaweb.google.no/smaavoll/StreiftogPaVestkystenAvSverigeSisteUkenIApril2010#