Med pappakropp på ekspedisjon

Merker tydelig på kroppen at den har fått juling i helgen.

Dette begynte med at jeg lekte med en tanke om at når Martin og Karin kom til Stavanger så hadde vært en fin anledning å padle en stund med de nordover. De kom til Stavanger noe raskere enn beregnet og for en super form de var i!

Vi startet fra Engøy i 12 tiden og valgte en trase som lå mest mulig i le for den nordvestlige vinden. Jeg merket relativt snart at min vel proposjonerte pappakropp ikke var i ekpedisjonsmodus. Og med 10 sekm fra nordvest over boknafjorden gikk det smått fremover til tuppen av Rennesøy, vi skrådde derfor nordøstover over til Vignesholmene. Pølsepakken lokket i dypet av Eliten, og vi frotset i grillede pølse, øl og sennep i solnedgangen. Grillpølser er sterkt undervurdert som turmat.

Når vi våknet var været helt snudd. Vinden var økende rundt 10 sekm fra Sørøst og regnet haglet ned, noe som var en perfekt vindrettning når vi skulle krysse Boknafjorden og treffe innløpet av Herviksfjorden. Det er vel her vi skriver: Dont do this at home.

Vi satte kompasskurs da det ikke var mulig å skimte land på andre siden av fjorden og satte av gårde i frisk medvind og etterhvert flotte bølger som en kunne surfe de blytunge kajakkene våre på. Etterhvert skimtet vi land på andre siden og det ble etterhevert enkelt å surfe inn Herviksfjorden på de voksne bølgene.

Regner hamret fortsatt ned men bølgene avtok etterhvert innover i fjorden. Vi hadde tilbakelagt 14 km på 1 og 50 minutter. Vi fant ett lite naust som vi kunne tilberede maten vår på. Iom at det hadde vært en fuktig overfart pga overskyllende bølger og litt høyintens padling på surfene var jeg fuktig på superundertøyet. Det var supert å sette realturmatposen innenfor tørrdrakten i påvente av at maten skulle bli ferdig. Måtte bare sjekke at lynlåsen var godt steng. Kjedelig med chili con carne i tørrdrakten.

Etter lunsj fikk vi fin medsjø, medvind og medstrøm inn til Skjoldastraumen, der vi for å toppe det hele kunne renne bakover med kajakkene gjennom strømmen uten å padle. Vi padlet nesten frem til Isvik før vi fikk låne en flott brygge til å slå opp de gjennombløte teltene våre på og naust til å tørke utstyr i. Vinden hadde nå dreid til vest, avtatt til 3 sekm, og solen kom frem. Det ble herlig å innta restebacalao på bryggen i solnedgangen.

På morgenen gikk vi vær våre veier. Jeg padlet sørover, og Martin og Karin fortsetter ferden nordover. Karin introduserte meg også til ett nyord; "snikblogging", noe hun slo hardt ned på:)

Til tross for mine utfordringer vil jeg absolutt anbefale og ta kontakt med Martin og Karin for å ta følge med de nordover.  De er ytterst hyggelige og omgjengelig og setter stor pris på medpadlere.

Her er innlegget fra Martin og Karin på samme tur.