Sikkerhetsutstyr

Ingen hjelpemidler kan erstatte godt sjømannskap, forsiktiget og god kajakkbeherskelse. Men godt utstyr er selvsagt ett must; en sjøsikker og solid kajakk som en kan stole på under alle forhold - også de forhold som kan betegnes som vanskelige. Padling i vind og bølger er en utfordring, særlig når vinden blir sterk.

Slik de fleste padlere bruker å angi vindstyrker er i sekm. Det er den jevne vinden, i metrologisk forstand så er det snittet at de siste 10 minutter målt 10 meter over bakkenivå/havnivå. Normalt er vinden rett over vannflaten noen sekm høyere.

For en padler er imidlertid vindkastene muligens den største utfordringen da den lett kan lede til ufrivillig velt. Jeg har flere ganger blitt overrasket av meget sterk vind. Vind som har kastet kajakken rundt på land og flyttet den flere meter, samt at åren på vann har blitt kraftig tatt tak i. Jeg har imidlertid enda tilgode å bli veltet av sterk vind til tross for padling i rundt 20 sekm.

I Stavanger padler vi fra tid til annen mellom endel fjellformasjoner feks i Lysefjorden, Øvre Tysdalsvatnet, Lusti og vindstyrken påvirkes mye av disse. Sterke fallvinder er spesielt problematisk, men med litt erfaring vet en hvor disse er og en kan være forberedt evt padle en annen rute.

Har padlet i Lofoten når snittvind lå på rundt 16-17 sekm, med kast opp mot 19, og bølgene hadde bygget seg opp hele Vestfjorden - slike forhold hadde vi nok ikke gått ut i om det hadde vært snakk om fralandsvind. Jeg klarer å holde en noenlunde god progresjon i vind opp til 15 sekm over noen kilometer, selvsagt avhengig av strømforholdene, men over dette er det meget vanskelig og få til noen fremdrift av betydning.

Sterk fralandsvind er nok det jeg frykter mest, og det må utvises særlig aktsomhet når slike forhold kan oppstå. I høst mistet en svensk padler som padlet HBB livet under slike forhold. Det var angivelig medlt 5-10 sekm fralandsvind når padleren skulle krysse en bukt slik at padletraseen gikk noen kilometer fra land, men den faktiske vinden ble på rundt 15 sekm. Scenarioet er da at padleren forsøker å padle motvind til kreftene tar slutt, og kajakken velter. Padleren er da på det tidspunktet utslitt og egenredning er utelukket - en er uansett i en umulig situsajon selv om en kommer seg tilbake i kajakken. Ett virkelig mareritt, som jeg har tenkt mye på.

Dersom jeg selv skulle kommet opp i en slik situasjon tenker jeg at den eneste utvei, utover å varsle ekstern bistand, er å stabilisere kajakken og montere drivanker, samt å bruke kreftene på å holde kajakken stabil i forhold til sjø og vind, og rett og slett drive med sjøen til vinden gjør det mulig å begynne å padle igjen.

Jeg har derfor fått laget seawings med lang slange for å kunne aktivere disse sittende i kajakken, samt utriggere for økt stabilitet. Det er mulig å padle sakte med seawings aktivert. Montert gir dette systemet stabilitet nok til at jeg kan stå i kajakken.

Jeg tenker å supplere disse med drivanker, og med solid rigg (Dynama og riggfester som tåler over 250kg, og som er standard på VKV) tror jeg dette kan være en "siste utvei-løsning" som kan fungere. Dette må selvsagt testes og trenes på under realistiske forhold for å få et fungerend system.