Källskär

Källskär er en liten myteomspunnet øy, langt ute i havsbeltet, sør om Kökar hovedøy. I sør er det mektige Østersjøen. Øya er en av de mest populære utflukter på Kökar, selv om den er omgitt av grundt, steinete vann, og selv om terrenget på øya er delvis vanskelig tilgjengelig. 

Det som tiltrekker besøkende i hundrevis av år er en unik bergformasjon opprettet under istiden som er gitt navnet "Källskärskannan" - ca 9000 år gammel (sic)! Røret stiger ca 3 meter fra fjellet, mykt og rundt. Kannen kan sees enkelt fra kajakken. På min forrige padling fra Sverige til Finland passerte vi øyen med noen kilometer øst. Denne gangen fikk jeg endelig oppfylt mitt årelange ønske om å besøke og overnatte på Källskär.

Det som har bidratt til historien om Källskär, er oasen som ble opprettet her av den svenske liberalisten Göran Åkerhielm, populært kjent som "Greven". Øya har, til tross for sitt kuperte terreng og utsatt sted, bygget han en god beskyttet havn på øyens sørside, de fleste hus, som mer er store hytter, og en flott - vil nesten si fantastisk hage med tanke på beliggenheten. Veldig værhardt og eksponert og kaldt om vinteren. 

Plassen har eiketrær, vinranker og får angivelig søte druer hvert år. Tove Jansson har besøkt øyen flere ganger og øyen har tydelig inspirert henne i flere av bøkene om mumitrollet. Særlig i romanen "Mumipappa og Havet" kan en fange stemningen i boken her på Källskär. Sett i sammenheng med Lågskärs fyr liker jeg å tro at vi er midt i bokens geografiske episenter. Boken er ellers topp kajakklitteratur. Jeg hadde på turen med boken "Jomsvikinger" - da Østersjøen var sentralt området under vikingtiden, men da hver dag var fylt med mye fart og spenning, fikk jeg ikke tid til å lese mer en noen sider fra boken. Dette skyldtes i hovedsak fravær av såpass dårlig vær at en latdag i teltet ikke lot seg forsvare...

 Mumihuset - legg merke til spiret - det er angivelig inspirasjon og opphavet til tårnet på mumihuset

 

Källskär var Åkerhielms hjem, fra tidlig på våren til isen kom på høsten - årene 1958-1983. Før det var øya for det meste et beiteområde for dyr og det har i mange år vært en jakt og fiskerhytte på nordsiden av øyen. Åkerhielm overlot sin del av øya og anlegget til Åland-regionen 1984.

Vi benyttes oss av den idylliske stranden på øyens nordside. Når vi ankom øyen lå det en seilbåt for anker i bukten. De var fra Åbo og vi slo av en prat med de før vi slo teltleir, og gikk på oppdagelsesferd på øyen. Først fulgte vi stien over på øyens vestside til vi kom til hexans stuga som ligger på en steinstrand vendt mot vest. Her må det være en fantastisk solnedgang! Vi fortsatte til øyens hovedhus og hage, før vi fortsatter til mercurskulpturen og kannen på øyens østside.

Vi fikk bratt nedstigning til teltene på slutten av turen. På stranden ligger en stor bod som jeg tror en en badstu som har ett halvtak som er godt til tørking. Vi strekte slepetauet over å hang opp vått tøy.

Vi fikk en god natts søvn før vi fortsatte mot padleturen sørøstover mot finske Utö.