Flott og kald padletur

Fem-seks kalde grader og kald vind fra sørøst, men knallblå himmel og sol, der den kom til nå når solen ligger som lavest på horisonten. Vinden tok surt og kaldt ved klubbhuset - til og med i havnebassenget gikk bølgene i hvitt. Kanskje det tross alt hadde vært mer fornuftig å tilbrakt tidlig søndagsformiddag i en varm seng.

For forandringens skyld ble det i dag premiære med VKV Elite og GP. Har frem til nå brukte GPen sammen med Valley Club, så det skulle bli spennende å se hvordan åren passet med VKVen. Jeg tok med wingåren i tilfelle det ble for slitsomt med treåre.

På grunn av kulden og vinden brukte jeg i dag hel Janus ullundertøy, ullsokker, samt en tynn fleece genser. Jeg monterte også liggeunderlaget til kajakkbunnen, selv om det fortsatt er varmt i vannet.



Når jeg i tillegg fikk på meg tørrdrakt, neoprenpoogies og neoprenhette ble det riktig varmt, og når en begynte å jobbe med høy frekvens i motvind ble jeg faktisk litt for varm.

Den første økten frem til Litle teistholmen gikk i bølger og heftig motvind - muligens en 8-10 sekm. Ingenting er som god motvindspadling og litt bølger. Vi brukte ca 80 minutter på disse første 10 km opp til Litle Teistholmen.
Sandnes og Stavanger kommuner kjøpte med noe statlig medvirkning Litle Teistholmen i 2008. Øyå ligger ytterst i Høgsfjorden i Sandnes kommune, men helt opp til grensen med Stavanger, og forvaltes av Ryfylke friluftsråd. Den passer glimrende for snorkling, padling og annet friluftsliv.
Om sommeren er øyå relativt uattraktiv for padlere iom at det er mye motorbåter, hylende unger, hunder, tett grillrøyk, skrik og skrål på fine sommerdager, men resten av året ligger den øde og forlatt, for avnytelse for padlere. En virkelig perle, og jeg håper at øyå ikke herpes av uvettig bruk som følge av enkle atkomst med motorbåt. Jeg hadde årets første overnattingsturen her første helg i januar i 13-14 minus, og den brukes mye av klubbens medlemmer året igjennom. I og med den enkle atkomsten er det en særlig familievennlig plass.

Etter en pause med sirupssnipper og kaffe padlet vi videre over til Uskasundet og Sluppen slik at vi fikk Usken på høyre hånd. Tide sin rutebåt var i godt humør og passerte med hyggelig avstand og de vinket til og med - de må ha fått solstikk eller snarere kuldesjokk.

Usken eller Uskjo er en øy som også ligger i Sandnes kommune med båtforbindelse fra Stavanger og Hommersåk. Den er et populært friluftsområde, og har en god del hyttebebyggelse, men få fastboende. For oss padlere er hurtigbåtventeværelse på Usken en fin plass å søke ly når været blir litt crazy. I dag skinte solen og vinden hadde løyet betydelig og i fin fart nedover sundet rundet vi ut på Riskafjorden.


Etter en fotosession ved noen istapper fortsatte vi i rettning av Store og Lille Marøy der villsauene beitet i skråningen. I sju år har ivrige dugnadsfolk ryddet, svidd og restaurert det gamle kulturlandskapet på Store Marøy. Erfaringene fra arbeidet er samlet og utgitt i heftet "Den lange veien fra gjengrodd til åpent kulturlandskap" som finnes her. Det holder også noen seler til og de kikket nyskjerrig på oss. Les den spennende historien til Marøy her.

Erfaringen med VKV og GP var flere. I og med at GP ikke har så stor våt åreflate må må frekvensen opp for å holde anstendig fremdrift - det føltes nesten ut som om åren sluret litt, og farten virket påtakelig lavere enn med wingåre. I snitt lå farten på litt over 8 kmt, noe som er absolutt akseptabelt, men mangler nok noe på å nå wingårens effektivitet.

Jeg fant heller ikke så mye støtte fra fremdriftstaket som jeg er vant med fra Wingåren når vi kom ut i endel rotesjø, samt at lavt støttetaket sitter mye bedre med Wingåren. Det siste er nok en vanesak.

Oppsumert er jeg allikevel fornøyd med årens effekt, og mye kan tyde på at jeg har funnet den fremtidige reserveåren. Den passer også perfekt på fronten på Eliten da åren er 223 cm.

Fant også ut at jeg er meget fornøyd med den store lommen på tørrdrakten som er plassert på låret. Den er perfekt for oppbevaring av neoprenhansker og hette. Når en skal skylle og bære kajakken i dette været er varme neoprenhansker kjekt å ha.

Nok en flott padletur på ca 23 km i nærområdet.

Usken rundt og Sørmarka arena

Ser av novemberturen på padleforumet.com at vinterværet brer om seg i resten av landet. I Stavanger er det fortsatt 8,3grader i sjøen, og i dag ca 3 grader i luften, overskyet og vindstille. Flott vær for padletur og sjøen begynner nå å bli klarerer slik at en ser sjøbunn på nye plasser.




Selv om vinteren ikke er her enda fikk jeg gått ca 10 km på skøyter på Sørmarka arena som har supre forhold for skøytegåing. Det var første gangen jeg besøkte anlegget etter at det åpnet for noen måneder siden.

I og med at anlegget ligger 10 rolig minutters spasertur fra oss så blir det nok jevnlige besøk utover. Guttene har allerede vært der flere ganger. Skøyteanlegget som inneholder konkurransebane, treningsbane, ishockybane og pinvinbane for de minste, samt curling og en stor innendørs klatrevegg som en kan ta brattkort på. Ingrid Paul som er en av de fremste trenere i verden beskriver anlegget slik det fremstår nå som verdens beste treningsanlegg, med perfekt temperatur og isforhold. Ja, dette er noe annet enn 10+, vind og regn, med huller i isen som kunne legge deg langflat på millisekunder slik det gamle utendørsanlegget bød på, men det hadde jo også sin sjarm.

Vi feiret 11 årsdagen til eldstemann på lørdag, og hadde hele klassen der på skøyter og pizza. Selv om mange var ustøe i oppstarten ble de kjapt bedre og det så ut som de koste seg verre. Mange gikk på skøyter fra 12 til ca kl 16, kun avbrudt av blåbærsaft, pizza og snickerskake.

Minstemann på 9 hadde også en fin helg da han på fredagen hadde sin andre 45 minutter med bassengtreningen til kajakklubben, og han rullet helt alene 4 ganger og hoppet fra 1 meteren med kajakken.

Søndagstur - Sandvigå - Bru

5 grader og 6 sekm vind fra sørvest og regnbyger var perfekt vær for søndagstur. De siste søndagsturer har hatt variabelt vær. Her fra sist søndagstur:

Og søndagstur for to uker siden:

I vanlig søndagtur stil med småprating var vi 5 padlere som padlet nordover i rettning Bru. Jeg padlet en klubbkajakk,Valley Club, med GP. På veien traff vi "Neptun" som var ute å luftet Think Legend, og jeg slo av en lang prat slik at det jeg ikke tok igjen resten av følget før vi var på Line.

Underveis til matpausen på Bruhalsen så vi flere ærfugel hanner - ekaller (Somateria mollissima). Ellers var det ikke noe tegn til dyre og fugleliv før jeg på tilbakeveien såg en teist som lå å vaket rett forran kajakken. Når vi startet matpausen begynte det å blåse opp og regne relativt kraftig. Det ble en kort matpause. Regnet fortsatte til vi begynte å padle videre.




Underveis tilbake til Sandvigå traff vi flere fiskere som vi slo av en prat med.
Til tross for at jeg padler med GP og bøtteplast går det relativt greit å holde tempoet, selv om marginene er mindre. Jeg får også tid til litt skulling og ruller mens jeg venter litt på resten av følge. Alt i alt nok en flott søndagstur.

Snart kommer vinter'n. snart kommer den kalde fine tida!

Ser virklelig frem til vinteren med masse flott padling. Dersom vinteren blir like bra som i fjor blir det kanskje mulig å finne frem langtursjøytene også!

Har laget en liten vinterkavalkade fra kajakken og med langtursjøyter for å sette stemningen og pirre forventningene:

http://www.youtube.com/watch?v=sWisTkYZoVM

Utstein Kloster tur - retur

Etter mye flott høstvær ble den etter hvert så tradisjonsrike høstturen til Klosterøy blåst bort tidlig i oktober, da det var meldt 25 sekm vind.
Vi var noen som fikk oss en skikkelig morsom padling nord om Vassøy i vind og bølgene som kom ut av Høgsfjorden. God trening og morsomt med å få høy fart på bølgene. VKV Seagull Elite er meget sjøsterk og surfer vanvittig godt på bølgene, og den noe volumiøse fronten hindrer at farten bremses ved at fronten dukker under i bølgen foran. Fikk noen flotte høyhastighets padlinger den dagen.
På siste søndagstur til Bru fikk vi den gode ideen å sette opp fellestur neste helg med værforbehold og planer om ett stort bål.





Og på onsdagsturen var værmeldingen meget bra både vind og regnmessig, og nesten 100% sannsynlig. Vi besluttet å gjennomføre turen fra lørdag til søndag, med oppmøte klokken 10 og avgang kl 1100.

Når jeg kikket ut av vinduet lørdagsmorgen var det frost på taket til naboen, og is på frontruten til naboens bil. Det var vindstilt og sol og rundt 0 grader. For første gang denne høsten trykket jeg på fjernkontrollen for dieselvarmeren slik at frontruten ble isfri og bilen varm til jeg skulle kjøre til klubbhuset i Sandvigå.

Når jeg ankom klubbhuset var det full aktivitet. Grunnkurs hav var i full gang, men jeg hadde varslet instruktørene om klubbturen slik at det gikk greit å hente ut kajakken og sjøsette uten å få fullt kaos i klubblokalene og på bryggen. En turdeltaker hadde glemt støvlene sine, og campen på Klosterøya er kjent for å være meget fuktig slik at bløte padlesko absolutt ikke er å foretrekke. Han tok en kjapp tur hjem for og hentet disse. Jeg fikk i tillegg til min normale pakning plass til 30 liter ved til bålet, og mer ved ble fordelt på de andre kajakkene.

Etter litt mildt press fra kurset sjøsatte vi kajakkene, og foretok en turgjennomgang for turdeltakerne. Jeg padlet foran som turleder 2 og Rune bakerst som turleder 1. En turdeltaker skulle komme til underveis slik at vi tilpasset ruten i forhold til det.


Over byfjorden fikk vi noen sekundmeter vind i ryggen og vi fikk lett padling til Line der vi gikk i land for første pause etter en 7-8 km. På Line har Ryfylke friluftsrådopparbeidet kaianlegg for fritidsbåter, toalett og tursti. Etter ett kort opphold i padlingen fortsatte vi igjennom Linesund og opp i Askjesundet til Hodnafjellsvigå for lunsj.


På bryggen var det stor aktivitet. Flere fiskere holdt på å ordnet teiner da hummerfisket var godt i gang. Vi så flere meget glade barn som sprang rundt med store levende hummere på bryggen. Barnene på en 4-5 år var i for å si det mildt meget opprømt, så det er lett å forstå at hummerfiske er viktig på disse kanter av fylket.

Vinden hadde tatt seg opp og var en 6-7 sekm sør – sørvest og vi diskuterte veivalget – innsiden eller rundt Fjøløy. Vi ble enig om å ta en vurdering når vi var i kajakkene før runding av Fjøløy.




Fjøløy var tidligere militært område og ligger relativt eksponert ut mot havet. Det kan være en del strøm på nordsiden ut mot Boknafjorden. Valget ble enkelt. Vinden hadde spaknet betydelig og vi fikk flotte padleforhold tett inntil Føløy fyr. Det er en del brott langs denne kystlinjen som er flotte å padle rundt og leke seg i for de som liker det. På tur gjelder det å holde seg litt unna disse stedene som er enkle å detektere da sjøen og dønningene avslører disse relativt enkelt dersom en følger litt med. Vi rundet Jensholmen før vi padlet inn Fjøløysundet fra nord og landet i den faste rekvika med en liten strand innerst som ligger lunt i le av klosterneset og øyene utenfor ved foten av Kneberfjellet.
Kneberfjellet er et lite fjell på 75 meter, og det hører med til tradisjonen å bestige dette fjellet, før det litt lavere Byrefjellet bestiges. I år valgte vi å ta ett forfriskende sjøbad i stede for Kneberfjellet. Badeiveren blant turdeltakerne var begrenset selv om vanntemperaturen holdt god Nordnorsk sommertemperatur og solen var fremme. Pausefrakken som vi hadde fått fra Havpadleren fungerte bra som badefrakk også.
Deretter klatret vi til topps på Byrefjellet med sine 67 bratte meter. Fra toppen fikk vi ett flott panorama på 360 grader, og en flott solnedgang. Herifra ser en også den strategiske beliggenheten til Klosteret - Norges eneste bevarte middelalderkloster, der en til enhver tid kunne evakuere Klosteret om fiender nærmet seg fra en kant. Klosteret ble også brent ned to ganger. Klosteret har også som seg hør og bør ett eget spøkelse som kan muligens oppleves dersom du velger å overnatte på Klosteret. For å si det slik – spøkelset har aldri vært bortom campen vår. Det er kun på Trodla Tysdalsturen som bruker å gå i februar at det i følge sikre kilder forfinnes spøkelser i campen.


Etter litt vedsanking på neset, mens det fortsatt var lyst, ble det bål som varte til langt på natt. Det ble vindstille, mørkt, stjerneklart og kaldt.


Det var tydelig at sommersoveposen ikke holdt helt mål i minusgrader og meget høy luftfuktighet, noe som gjorde at jeg måtte ta ullsokker og lue på.

Om morgenen var det rim på bakken og is på kajakkene, men en strålende morgensol smeltet isen fort bort. Vi vekket sistemann kl 0930 og var i kajakkene kl 1145, og til tross for lavvann valgte vi å padle forbi Utstein Kloster igjennom det grunne sundet som gjør det krevende å padle forrest da en når som helst kan padle hele padlefølget fast på de grunne sandbankene som i tidligere tider ble brukt til østersoppdrett av munkene på klosteret.

Vi padlet returen på samme måte som turen, og tok pause Hodnafjellsvigå og Line, før vi tilslutt i frisk motvind og regnbyger krysset vi Åmøyfjorden mot Hundvåg og Byen. Vi ankom Sandvigå ca kl 1600, og vi var alle enige om at det hadde vært en flott tur i år og.

Det viste seg at jeg på denne turen passerte 1500 utpadlede kilometer i hav/turkajakk hittil i år, hvorav en ca 700-800 km er med fullastet kajakk under meget varierende forhold. Det er fortsatt over to måneder til vi passerer over i ett nytt padleår slik at det fortsatt er mulig å sanke noen hundre km fortsatt. Kravet til NPF distansemerke i gull er på 1200 km. Det er jeg godt fornøyd med, og ligger omtrent på samme nivå som i fjor.