Vi var noen som fikk oss en skikkelig morsom padling nord om Vassøy i vind og bølgene som kom ut av Høgsfjorden. God trening og morsomt med å få høy fart på bølgene. VKV Seagull Elite er meget sjøsterk og surfer vanvittig godt på bølgene, og den noe volumiøse fronten hindrer at farten bremses ved at fronten dukker under i bølgen foran. Fikk noen flotte høyhastighets padlinger den dagen.
På siste søndagstur til Bru fikk vi den gode ideen å sette opp fellestur neste helg med værforbehold og planer om ett stort bål.
Og på onsdagsturen var værmeldingen meget bra både vind og regnmessig, og nesten 100% sannsynlig. Vi besluttet å gjennomføre turen fra lørdag til søndag, med oppmøte klokken 10 og avgang kl 1100.
Når jeg kikket ut av vinduet lørdagsmorgen var det frost på taket til naboen, og is på frontruten til naboens bil. Det var vindstilt og sol og rundt 0 grader. For første gang denne høsten trykket jeg på fjernkontrollen for dieselvarmeren slik at frontruten ble isfri og bilen varm til jeg skulle kjøre til klubbhuset i Sandvigå.
Når jeg ankom klubbhuset var det full aktivitet. Grunnkurs hav var i full gang, men jeg hadde varslet instruktørene om klubbturen slik at det gikk greit å hente ut kajakken og sjøsette uten å få fullt kaos i klubblokalene og på bryggen. En turdeltaker hadde glemt støvlene sine, og campen på Klosterøya er kjent for å være meget fuktig slik at bløte padlesko absolutt ikke er å foretrekke. Han tok en kjapp tur hjem for og hentet disse. Jeg fikk i tillegg til min normale pakning plass til 30 liter ved til bålet, og mer ved ble fordelt på de andre kajakkene.
Etter litt mildt press fra kurset sjøsatte vi kajakkene, og foretok en turgjennomgang for turdeltakerne. Jeg padlet foran som turleder 2 og Rune bakerst som turleder 1. En turdeltaker skulle komme til underveis slik at vi tilpasset ruten i forhold til det.
Over byfjorden fikk vi noen sekundmeter vind i ryggen og vi fikk lett padling til Line der vi gikk i land for første pause etter en 7-8 km. På Line har Ryfylke friluftsrådopparbeidet kaianlegg for fritidsbåter, toalett og tursti. Etter ett kort opphold i padlingen fortsatte vi igjennom Linesund og opp i Askjesundet til Hodnafjellsvigå for lunsj.
På bryggen var det stor aktivitet. Flere fiskere holdt på å ordnet teiner da hummerfisket var godt i gang. Vi så flere meget glade barn som sprang rundt med store levende hummere på bryggen. Barnene på en 4-5 år var i for å si det mildt meget opprømt, så det er lett å forstå at hummerfiske er viktig på disse kanter av fylket.Vinden hadde tatt seg opp og var en 6-7 sekm sør – sørvest og vi diskuterte veivalget – innsiden eller rundt Fjøløy. Vi ble enig om å ta en vurdering når vi var i kajakkene før runding av Fjøløy.
Fjøløy var tidligere militært område og ligger relativt eksponert ut mot havet. Det kan være en del strøm på nordsiden ut mot Boknafjorden. Valget ble enkelt. Vinden hadde spaknet betydelig og vi fikk flotte padleforhold tett inntil Føløy fyr. Det er en del brott langs denne kystlinjen som er flotte å padle rundt og leke seg i for de som liker det. På tur gjelder det å holde seg litt unna disse stedene som er enkle å detektere da sjøen og dønningene avslører disse relativt enkelt dersom en følger litt med. Vi rundet Jensholmen før vi padlet inn Fjøløysundet fra nord og landet i den faste rekvika med en liten strand innerst som ligger lunt i le av klosterneset og øyene utenfor ved foten av Kneberfjellet.
Kneberfjellet er et lite fjell på 75 meter, og det hører med til tradisjonen å bestige dette fjellet, før det litt lavere Byrefjellet bestiges. I år valgte vi å ta ett forfriskende sjøbad i stede for Kneberfjellet. Badeiveren blant turdeltakerne var begrenset selv om vanntemperaturen holdt god Nordnorsk sommertemperatur og solen var fremme. Pausefrakken som vi hadde fått fra Havpadleren fungerte bra som badefrakk også.
Deretter klatret vi til topps på Byrefjellet med sine 67 bratte meter. Fra toppen fikk vi ett flott panorama på 360 grader, og en flott solnedgang. Herifra ser en også den strategiske beliggenheten til Klosteret - Norges eneste bevarte middelalderkloster, der en til enhver tid kunne evakuere Klosteret om fiender nærmet seg fra en kant. Klosteret ble også brent ned to ganger. Klosteret har også som seg hør og bør ett eget spøkelse som kan muligens oppleves dersom du velger å overnatte på Klosteret. For å si det slik – spøkelset har aldri vært bortom campen vår. Det er kun på Trodla Tysdalsturen som bruker å gå i februar at det i følge sikre kilder forfinnes spøkelser i campen.
Etter litt vedsanking på neset, mens det fortsatt var lyst, ble det bål som varte til langt på natt. Det ble vindstille, mørkt, stjerneklart og kaldt.
Det var tydelig at sommersoveposen ikke holdt helt mål i minusgrader og meget høy luftfuktighet, noe som gjorde at jeg måtte ta ullsokker og lue på.
Om morgenen var det rim på bakken og is på kajakkene, men en strålende morgensol smeltet isen fort bort. Vi vekket sistemann kl 0930 og var i kajakkene kl 1145, og til tross for lavvann valgte vi å padle forbi Utstein Kloster igjennom det grunne sundet som gjør det krevende å padle forrest da en når som helst kan padle hele padlefølget fast på de grunne sandbankene som i tidligere tider ble brukt til østersoppdrett av munkene på klosteret.
Vi padlet returen på samme måte som turen, og tok pause Hodnafjellsvigå og Line, før vi tilslutt i frisk motvind og regnbyger krysset vi Åmøyfjorden mot Hundvåg og Byen. Vi ankom Sandvigå ca kl 1600, og vi var alle enige om at det hadde vært en flott tur i år og.Det viste seg at jeg på denne turen passerte 1500 utpadlede kilometer i hav/turkajakk hittil i år, hvorav en ca 700-800 km er med fullastet kajakk under meget varierende forhold. Det er fortsatt over to måneder til vi passerer over i ett nytt padleår slik at det fortsatt er mulig å sanke noen hundre km fortsatt. Kravet til NPF distansemerke i gull er på 1200 km. Det er jeg godt fornøyd med, og ligger omtrent på samme nivå som i fjor.
