fredag 25. februar 2011

Søppel skaper trøbbel for havet


Søppel på strendene er desverre ett vanlig syn når en ferdes langs Vestlandskysten. Problemet er at søppelet ikke forsvinner av seg selv. Søppelet fordamper vanligsvis ikke. Som eksempel - Engangsbleie har en nedbrytningstid i havet på 400-500 år. Hvor mange år tar det før en PET flaske forsvinner?

Tenk på alt plastskrotet som kastes over bord fra skip og fra land, og som ikke brytes ned i det hele tatt. Søppelet må manuelt destrueres. Her er må bevistheten økes, straffene økes og håndhevelsen intensiveres, og søppelet må samles inn

På Kvitsøy plukket vi på klubbtur engang 6 store søppelsekker med plastskrot på en liten strand vendt mot havet. Vi fikk problemer med å frakte sekkene over til søppelinsamlingen og en padler veltet med en stor og høy sekk på dekk. Selvsagt til alles begeistring. Løsningen var å ringe han som forsyner oss med bålved for oppluking av søppel med båt.


En annen løsning kan være å avtale med kommunen eller friluftsrådet at de henter sekkene med innsamlet søppel. Og selvsagt - når en er på tur skal alt tas med tilbake. Ser desverre noen padlekollegaer med lav bevisthet på dette, så her er det ett arbeide for klubber og kursholdere til å prente inn at alt avfall skal tilbake.

Les her om søppel i sjøen.

Her kan alle padlere og klubber være kreative mht innsamling. Det er utvilsomt en jobb å gjøre for alle padlere og friluftsfolk som liker å ferdes i tilnærmet uberørt natur!

søndag 13. februar 2011

I kajakk over Ålands hav

En smule småsyk etter vedhogst på hytten så jeg hoppet over kajakktur i dag og fant frem litt kajakkbilder fra sommeren 2009. Bilder varmer som kjent best om vinteren.

fredag 11. februar 2011

Japan Kayak Expedition

Fikk videresendt en spennende epost med en link til en film fra 1967 som nylig er blitt tilgjengelig via Vimeo. Der kan en se en gruppe engelske og amerikanske studenter med tilhørighet til Ledyard Canoe Club. De benyttet VKV Anita K2 langs den japanske stillehavskysten sommeren 1966.

Dan Dimancescu var opphavsmann til fire ekspedisjoner som var støttet av National Geographic Magazine:

- Donau Expedition (1700 kilometer kanoreise i 1964) fra Ulm i Tyskland til Svartehavet,
- Japan Kayak Expedition (1100 miles (ca 1750 km) langs den japanske kysten i 1966);
- Karpatene fottur (550 miles fra Ukraina grensen til Iron Gates i 1968), og
- Korea Islands Kayak Expedition (500 miles fra Mokpo til Pusan i 1985).

Dan D. var opprinnelig en elvepadler på konkurransenivå, og aktiv idrettsmann som med sykkel ble Connecticut State Sprint Champion og kaptein på National Collegiate Champion Team. Disse fire ekspedisjonene ble støttet av National Geographic Magazine. Og turen i Japan ble en flere siders reportasje i National Geographic - September 1967, Vol. 132, No. 3 ”Kayak Odyssey: From the Inland Sea to Tokyo (Japan)”. Turen gikk fra Shimonoseki to Tokyo sommeren 1966.



Langturene i Japan og Korea ble padlet med kajakker som ble håndlaget av tre (hondurasmahogny) slik alle kajakker fra VKV ble på den tiden.

Filmen ble produsert av Dewitt Jones og padlegruppen fikk støtte fra senator Robert F. Kennedy, andre personer i USA, Japan og the Nikon Corp., og ble omtalt på nasjonale japanske TBS-TV.

I forbindelse med undersøkelser om padling i Japan og USA så fant jeg ut at veibeskrivelsen til Google Earth og Map må brukes med varsomhet. Googel har nok gjort lurt i å ta en lang rekke forbehold ifbm bruken av kartpakken sin. Google anbefaler for eksempel etter å ha tatt til høyre og kjørt 550 meter, og ”Padle i kajakk over Stillehavet” en kajakktur de oppgir til å være på 6243 km. Selv om jeg liker en padletur og det kunne vært fristende å være en tur på Hawai, synes jeg dette er i overkant drøyt.


Våre fremste langturpadlere som Magnus Fischer og Jim Danielsson padlet over denne distansen i forbindelse med sine ekspedisjoner rundt Skandinavia, hvilket er meget imponerende. Anbefaler alle som er over snittet interessert i padling å lese ”148 dager i havskajak - En paddlares ensamfärd i 6.379 kilometer” av Jim Danielsson ISBN 91-7054-894-3.

Jeg kjøpte mitt eksemplar av Erling Bengtsson ved Svima Sport AB i Stockholm og det er fullt mulig at han har flere igjen. Denne boken burde forresten kommet i nytrykk da den er en moderne klassiker som burde kunne glede stadig flere nye padlere.

begynner etter 1:04 og varer i nesten 49 minutter.


Japan by Kayak from Kogainon Films on Vimeo.

tirsdag 8. februar 2011

I kajakk rundt Åland

Oppildnet av suksessturen i 2009 fra Svensk fastland over Ålands hav til Finsk fastland, via Ecerö, Mariehamn, Foglö, Kökar, Finske Utö, Jurmo i Skärgårdshavet også kalt Åbolands skjærgård til Åbo (Turku) ville noen av oss ta en ”nedpadling” rundt Åland denne gangen.

Rute Käppelskär (sv) til Åbo (fi) som ble padlet fra Søndag til Lørdag, juli 2009.

Åland (finsk; Ahvenanmaa) er en øygruppe og et selvstyrt, demilitarisert landskap som tilhører Finland. Åland kom under finsk styre under svenske protester gjennom en avgjørelse i Folkeforbundet, forgjengeren til FN, i 1921, noen år etter Finland erklærte seg selvstendig den 6 desember 1917.
Øygruppen, som ligger i fortsettelsen av Skärgårdshavet (Egentliga Finland), ligger i Østersjøen, mellom Finland og Sverige, og består av over 6 500 øyer, hvorav den største kalles Åland eller Fasta Åland.
Åland er svenskspråklig og har 27 153 innbyggere (2007), noe som gir kun 2 innbyggere per kvadratkilometer (tilsvarende ratio i N er 13). Hovedstaden heter Mariehamn. 89% av Ålands areale består av sjø og vann. Åland har et vidtrekkende indre selvstyre og eget flagg (blått, rødt og gult).
For oss padlere er Åland ett padleparadis – en svær skjærgård som gir beskyttet padling og som det er lett å finne fine teltplasser iom det er få hytter og bebyggelse. Det er også få småbåter i området.
Vår padletur i 2009 fra Sverige til Finland som for egen del ble på ca 365 km, som gir ett snitt på 52 km per padledag. Selv med en gruppe på 8 sterke langturpadlere var dagsettapper på over 50 km i overkant. Hadde været vært slik som det vi fikk i sommer hadde dette ikke vært mulig. Erfarne langturpadlere regner ca 40 km som maksimal daglig padledistanse med en sterk padlegruppe. Vi ble enige om at årets tur skulle holdes under 35 kilometer til dagen.

Vi startet på Kärringsund camping mandag formiddag og satte kursen nordover gjennom trengesund der vi padlet noen kilometer med en hyggelig finsk medpadler som hadde hytte i nærområdet. Vi padlet til øyen Finbo og lunsjet. Der så vi den første Havørnen bare noen meter fra oss med ett begeistret svensk par hakk i hel. Det viste seg at bestanden av Havørn er nå så stor at de er mer vanlig enn gråspurv, slik at det etter hvert ikke var noen ”happening” at ørnen viste seg – men uansett ett flott skue.
Etter ett bad og lunsj i solsteken fortsatte vi nordover gjennom trange sund mellom småøyene som lå drysset utover. Det kan lønne seg å ha gode kart og godt med øvelse i navigering i kajakken – en må følge med hele tiden for å vite hvor en er. Jeg har relativt godt med navigasjonserfaring fra padling på Skärgårdshavet/Helgelandskysten, og det kommer godt med i ett slikt område!
Når vi padler opp mellom Dånö og Langö skimtet vi først en, så to kajakkpadlere ett godt stykke oppe i sundet. Etter en halvtime hadde vi padlet disse igjen og jeg oppdaget at padlerne var to som jeg hadde hatt på grunnkurs hav i Stavanger Kajakklubb i 2008! De hadde tatt fly til Stockholm og båt til Åland der de leide alt utstyret. De skulle padle en uke på Åland. Det er utrolig hvor en treffer padlere fra klubben! Forrige gang traff vi ett klubbmedlem på Lovund av alle plasser. Vi slo av en lang prat før vi fortsatte til campen for natten.
Vi fant noen utrolig flotte nordvendte sva, som vi ikke klarte å motstå selv om det lå utsatt til dersom det blåste opp. Dette ble turen flotteste camp med nydelig kveldssol, og knallvarm rød granittsva.

Dagen etter var solig men vinden hadde dreid til noraust en ca 10 sekm dvs fantastisk medsjøpadling. Vi næremest drev til Havsvidden der vi tok en dobbel espresso macchiato på takterrassen, samtidig som hotellets økonomisjef brifet oss om flotte teltplasser i nærheten.
Jeg kunne tenke meg en tur utom til stormskjæret som Stormskär Maja holdt til i tv serien. Tv serien som ble spilt inn i 1976 bygger på romaner av Anni Blomqvist, og handler om realistisk menneskeskjebner i den harde skjærgården på midten av 1800-talet.
Vi setter kursen og får en kjempemorsom medsjøpadling over lange fjordstykker og selv om kajakkene er fullastede surfer de villig av gårde i høy fart. Vi tar bad og middagspause på Björkö etter noen timer med flott padling. På slutten av pausen kommer en gruppe padlere fra Sandösund Camping som vi snakket lenge med. På Sandøsund camping kan en leie kvalitetsutstyr til padletur, enten på egenhånd eller med guide og er et glimrende utgangspunkt for flotte turer i den ålandske skjærgården.


"A room with a wiew"

Den tredje dagen vil vi på butikken, og padler til Vårdö i heftig motvind. Vi treffer to andre padlere som har mer enn nok med å håndtere forholdene, samt en gruppe med 6-7 padlere som hadde søkt tilflykt i en bukt i le fra vinden og bølgene.

Vi lander i Båthusviken der vi tar beina fatt og går langs landevegen opp mot butikken som er noen kilometer fra bryggen. Vi har ikke gått mange meter før en norskregistrert bil stopper og spør om vi er fra Norge? Hvilket ikke er helt unaturlig iom at jeg har en t-shirt med ”Stavanger Kajakklubb” med store hvite bokstaver på ryggen. Vi får skyss til butikken, og tilbake til kajakkene av en pratesalig nordmann som tilbringer hele somrene på Åland iom at han har kone fra Åland, og landsted på Vårdö. Det er strenge restriksjoner på kjøp av fast eiendom på Åland.
Matlogistikken er enkel på Åland. Det er hyppig med butikker og ofte er det en liten matbutikk på campingplasser. Norsk bankkort kan som oftest brukes med kode og valutaen er Euro, som ellers i Finland. I butikken kan jeg anbefale Valio (tilv. Norske Tine) sin ferdig blåbærsuppe (med sukker!!) i 1 literskartonger som står i melkedisken, og økologisk blåbæryougurt i 0,7 l kartonger. Ålands limpa eller Svartbrød med mye smør og ålandsost – mmmm…. Det tradisjonelle finske rugbrød anbefales også - næringsrikt og holdbart i flere uker. Vannet kan drikkes rett fra springen med mindre det er spesifikke advarsler.
Vel tilbake ved kajakkene spiser vi lunsj og padler videre i motvind og relativt store brytende bølger som gjør padlingen til en våt affære. Bølgene på deler av Åland er preget av at det er relativt grunt. Det medfører at bølgene blir unaturlig høye og tette, men i 24 graders vann og 25 grader i luften er det stort sett bare behagelig med litt bølgesprut. Det blir mye motvindpadling tilbake til Mariehamn og turen må tilpasses i forhold til vindretning og styrke.

Vi slår oss til på campingen nær sentrum av Mariehamn der jeg treffer to andre padlere fra Stavanger KK som hadde padlet i området rundt Sottunga.

Etter badstua rusler til byen for en matbit på en lokal restaurant. På vei dit passerer vi forbi Lagtinget. Åland ledes av et folkevalgt lagting (før 1993 kalt «landsting») med 30 representanter, og en landskapsregjering (før 2004 kalt «landskapsstyrelse») med syv medlemmer. Regjeringssjefen kalles på svensk lantråd. Den finske stats ansvarsområder skjøttes av Statens embetsverk på Åland. Embetsverket ledes av Ålands landshøvding som utnevnes av Finlands president. Åland består også av et lokaldemokrati bestående av 16 kommuner og har egne bilskilter (med ålandsk flagg) og egen landskode (AX), samt eget domene .ax.

Det sies at ”farene” for padlere på Åland begrenser seg til flått og hoggorm - som det på visse områder finnes rikelig av. Det er derfor å anbefale å vaksineres seg mot den flåttbårne TBC eller kummlingsyke, og ha med seg ormetabeletter i førstehjelpsskrinet dersom en blir bitt.

På disse to årene vi har vært i området observerte jeg kun en flått som krøp på armen min mens jeg padlet. Ofte så vandrer flåtten rundt på kroppen en god stund før de biter seg fast. Ett gammelt indianertriks tilsier hyppige sjøbad for eksempel morgen, lunsj og kveld gjør at eventuell flått skylles av før de biter seg fast. Vi så to flotte ormer – en vakker svart giftfri snok svømmende i vannet sør for Sommarö, og en hoggorm under lunsj ved Nötö i Skärgårdshavet. Når jeg forlater kajakken bruker jeg alltid cockpittrekk – normalt for å holde den tørr for nattlig nedbør, men på Åland for å unngå å ha hoggis i cockpit midtfjords…..
Vanntemperaturen var på behagelige 24 grader denne uken i juli og luftstemperatur var rundt 25-30 grader, noe som ikke er uvanlig på høysommeren i Nordens mest solsikre område. Det anbefales derfor å dekke seg til på grunn av lange og solrike dager, samt jevn tilførsel av vann. Jeg har laget en caps som har tøystykke i nakken, samt en tøybit som en kan sette over munnen for å beskytte leppene (padleburka). Av erfaring er det ikke mye hjelp i solkrem på leppene da de etter 2-3 dager lett sprekker opp og/eller blir brendt. Padler også konsekvent med lange ermer (lifa syntetisk) for å unngå forbrenning.

Vil helt klart anbefale Åland som padledestinasjon for de som vil ha litt skikkelig kortbuksepadling!

søndag 6. februar 2011

Matpakke på Bru


Sjøen hadde lagt seg etter mye vær og vind de siste dagene.

Vi satte kursen direkte nordover og krysset byfjorden i lett bris fra sørvest. Vi hold vestsiden av Bru der vi lunsjet på bruhalsen.

Det er lite som slår det å nyte matpakke og en stor kopp kaffe i frisk sjøluft og bølgeskvulp. Etter lunsj satte vi rundt Sokn og padlet i god fart under E39 før vi tok det lange strekket over til Austre Åmøy.



Underveis la sjøen seg fullstendig og vi så både Havørn som speidet fra en knaus samt Teisten som er en ivrig dykker. Når vi kom til Klovningane så var det tilnærmet grad 1 elvepadling pga sterk tidevannsstrøm. Siste strekk inn til Sandvigå gikk i tussmørke og når kajakkene var skyllet og det var tide å komme seg hjem var det mørkt.



Det ble drøye 30 km i kajakken og turen rundt Bru og Åmøy er fortsatt en favoritt - og det var herlig å sanke noen kilometer.

lørdag 5. februar 2011

Årets første stormhelg - saltsmak i kajakken


Rogaland lørdag: Natt til lørdag søraust liten kuling 12. Regn eller sludd, snø i høyden. Fra lørdag morgen vestlig sterk kuling 20 eller liten storm 22, kan hende kortvarig full storm 25, om ettermiddagen minkende til stiv kuling 15.

Fergene mellom Stavanger og Hirtshals ble innstilt. Bilturen mellom Stavanger og Bergen ble halvannen time lenger, da fergeleiet i Mortavika måtte stenge på grunn av sju til åtte meter høye bølger i Boknafjorden.

Vi ville ut å smake på stormen. Når vi startet ut fra båthavnen i Kvernevigå sto vinden rett på. Vinden kom inn fra Sør-sørvest til Vest, og var utrolig sterk!

Det var vanskelig å padle fremover og det ble full konsentrasjon for å holde seg oppreist. Kombinasjonen kjempebølger og sterk vind gjorde padlingen krevende, særlig når vi skulle snu og få surf tilbake til land. De fleste bølgene ble for krevende å ta bilde av men noen ble det dog. Det var ett poeng å holde litt avstand til land da det kokte skikkelig, og sjøsprøyten gikk høyt over moloen i båthavnen.

Desverre ble ikke vinden opp i det som var lovet, men kanskje sterk kuling - ca 15-16sekm, men nok vind til at padlingen ble lærerik og morsom, og det er lenge siden jeg har vært med kajakken i så store bølger.

Litt utpå dagen avtok vinden og bølgene. Vi ble da betydelig tøffere og vi satte igang med diverse stunt. Blandt annet å surfe på undervannsskjær, og jeg fikk en skikkelig dårlig timing og rett oppå skjæret fikk jeg en dumpende bølge på ca 1 meter som ga meg en skikkelig omgang i trommelen - når det første sjokket hadde gitt seg så var det morsomt.

Vi tok flere ruller, sculling og kameratreddinger, og hadde det på mange måter kjempefint, selv om jeg ble litt sliten.