søndag 28. august 2011

Padling i Haugesund og Karmøy

Mye fin padling i Haugesundsområdet i helgen. Først fant vi en flott øy nord for Karmøy dekket av lyng som vi overnattet på.



Deretter mye flott padling i til dels stor sjø utenfor Sandvedsanden sør på Karmøy.




Deretter padling og rulling i Karmsundet med mye strøm og muligens 12-3 ms kanskje noe mer - medvind og tilløp til kjekk surf, pluss noen heftige regnbyger.





Friskt og godt.

tirsdag 23. august 2011

Panasonic Lumix DMC-FT3

Mitt Panasonic DMC-FT2 holdt i ca 1 år før det døde hen. Nå er tredje forsøket på å lage ett vanntettkamera her - FT3. Har nå hatt det en ca 3 uker, men først litt om forgjengeren FT2.

"Tøffing"kameraet som i selve konstruksjonen var ett pinglekamera, men for sporadisk og lett friluftsbruk er det ett greit kamera. For ca 30 teltdøgn og noen tusen kilometer med kajakk i saltvann var det ikke konstruert for.

Jeg har hatt vanntettkamera siden de kom rundt 2004/2005 og mitt Pentax Wpi fra 2005 er fortsatt som nytt, og har måttet fungere som reservekamera når FT2 sporadisk var nede for telling, og jeg kickstartet det jevnlig med CRC "verktøy på boks". Olympus mju 790 fungerer, og ser fortsatt ut som da det var nytt, til tross for mye bruk.

I reklamen skulle FT2 kunne brukes under vann, men det "tillitsvekkende" aluminiumshuset tålte ikke saltvann, naturligvis. Aluminium, stål og saltvann er ikke en holdbar undervannskonstruksjon fordi dette genererer galvanisk korrosjon og lager små huller i aluminiumen. Det visste jeg ikke når jeg køpte kameraet, men erfarte dette etter en måneds bruk. Etterhvert ble menyhjulet også satt ut av spill og tildels levde sitt eget liv, noe som medførte at under videoinnspilling så kuttet den ut på egenhånd og skiftet over til sportsmodus osv.

Det viste seg at mange kjøpere hadde lignende problemer, spesielt med galvanisk korrosjon. Noen har fått reparert dette på Panasonics regning, andre ikke. Det virker som om den nordiske Panasonic importøren favoriserer svenske brukere, muligens fordi de holder til i Sverige.

Reklamasjonshåndteringen til Panasonic virker som ett lotteri. Panasonic har en bruksanvisning laget for at garantien ikke skal gjelde, så en kan egentlig glemme å reklamere på kameraet dersom noe oppstår knyttet til vantettheten, da de har mange og detaljerte ansvarsfraskrivelser.

Det som faktisk var sympatisk med FT2 var at det hadde god optikk slik at bildene og videoene ble jevnt over bra.

Jeg er derfor spent på hvordan FT3, som er tredje genereasjon vanntettkamera fra Panasonic skal gjøre det, særlig over tid med røff kajakkbruk - naturligvis i saltvann.

Selv om den svenske Panasonic importøren avviste alt ansvar for korrosjon på kamerahuset, så har da tredje versjonen fornuftig nok nå fått plastikkdeksel, noe de foregående modellene åpenbart skulle hatt. Med denne endringede innrømmer Panasonic helt tydelig og klart at aluminium ikke var en holdbar konstruksjon, noe den svenske importøren ser fullstendig bort fra. Dessuten er plast billigere i produksjonen, noe som har gjort FT3 både bedre og billigere.

Dette poenget har ikke skrivebordstesterne hos Lyd og bilde fått med seg, da de kommer med følgende utsagn:

"Nå har vi kommet til FT3, som til forskjell fra forgjengerne dessverre ikke har metallhus og derfor ikke føles like tillitsvekkende".

FT3 med plastikkhus er nettopp "Den stor forbedringen" dersom kameraet skal brukes utenfor skrivebordet. Et FT3 med aluminiumhus hadde naturligvis vært fullstendig uaktuelt, da det ikke tåler mitt bruk i kajakken. Aluminium og saltvann er ikke en god kombinasjon, plast og salt, ja det er bedre. Plasten i Pentaxet er like bra i dag som for 5-6 år siden. Absolutt ingen tegn til slitasje. Med plasthus er problemstillingen saltvann og korrosjon forhåpentligvis ett tilbakelagt stadie.

FT3 har også fjernet det problematiske menyhjulet som hadde to store svakheter. Det ene var korrosjonsproblematikken, samt at det funksjonsmessig var nødvendig å betjene hjulet med to hender. I en kajakk vil en erfaringsmessig ofte ha en stor fordel dersom kameraet kan betjenes fullt ut med en hånd, noe en nå kan med FT3

Dessuten har FT3 videoknappen ved siden av utløserknappen på toppen av kameraet, noe som er en lur løsning. Løsningen på FT1 og 2 var bak på kamerahuset, noe som også gjorde det vanskelig å betjene med en hånd. Dersom Panasonic på FT4 også kan heve knappene for av/på og video litt opp, og gjøre alle knappene på toppen ruglete slik nye modeller av Pentax har, så blir kameraet lettere å betjene i litt stressede situasjoner i kajakken.

FT3 har også en luke mindre enn FT2, noe som reduserer faren for vanninntrengning. Bra!

Optikken er såvidt jeg vet den samme, og FT3 tar etter mine vurderinger meget bra bilder jevnt over. Som alle vanntette kamera er dråper på linsen en utfordring og har herpet mer enn ett bilde. Linsebeskyttelser er som kjent både og, pest eller kolera. Jeg er tross alt fornøyd med at FT3 ikke har linsebeskyttelse. Heldigvis kan jeg bruke de samme batteriene i FT3 som jeg har til FT2. En kan som kjent ikke bruke uorginale batterier i Lumixen. Jeg har da 3 batterier til sammen, og de kan trenges da kameraet sluker strøm.

Oppsumert er FT3 ett stort steg fremover for Panasonic sammenlignet med FT2. Det virker nå som noen hos Panasonic faktisk har brukt innsiden av hodet når de har designet FT3 - det er bra.

Garantien er fortsatt en vits, så de har litt å gå på også fremover, men kanskje vil garantien begynne å virke når vi kjøpere har bekostet alle nybegynnerfeilene til Panasonic og disse er ett tilbakelagt stadie, muligens FT5 eller 6?

Det skal uansett bli spennende å sjekke status etter ca 6 måneders bruk.

Oppdatert pr. 01. august 2012: Ft-3 virker fortsatt betydelig bedre enn forgjengeren Ft-2. Har hatt noen feilmeldinger på batteriet - utover det alt greit. Virker som Ft-3 holder det den lover - er veldig fornøyd med kameraet!

mandag 22. august 2011

Lysefjorden rundt

Da var det nok en gang klart for padling på Lysefjorden. I år delte vi gruppen i to, der en gruppe padlet fra kajakklageret i Stavanger til Lysebotn og tilbake til Stavanger, og den andre den vanlige turen som starter i Trodalsvågen til Lysebotn, og tar ferje ut fjorden.
Jeg har de siste ukene padlet hhv. NDK Romany og Valley Club litt over 300 kilometer, og VKVen hadde tørket opp i kajakklageret etter den siste turen den hadde hatt med oan. Det var en fornøyelse å sette seg til rette i godsetet til VKVen selv om den var blytung, med en svær pressenning og 25 liter med vedkubber i lasterommet. En stor pressenning er obligatiorisk på høsttur i Lysefjorden, og da er god lastekapasitet ett must.
Til tross for at kajakkene fløt tungt hadde vi god fart og surfet inn i Dørvigå litt før kl 18 dvs litt over 4 timer på litt over 30 kilometer. Maksfart på strekket var 14 kilometer i timen på Northshore Calypso (målt på GPSen) og VKVen noe høyere.

Etterhvert kom den andre gruppen fra Trodalsvågen som var forsinket av at noen turdeltakere var blitt påkjørt i bilen på vei til startstedet. Med knotthatten på kom teltene opp før bekmørket ankom og snart var det høy aktivitet med grilling og matstell. Etter middag ble det en flott fredagskveld med kosedrøs og veskepåfyll frem til i ett - halvtotiden om natten. Da var månen kommet opp og lyste opp nordveggen og det var stjerneklar høsthimmel.

Om morningen var det fortsatt ikke bruk for presenning selv om det gikk en og anne liten byge, var det ikke verre enn at knotten var på plass og vi fikk innta en god frokost uten regn. Vi startet kl 11 og padlet rett over fjorden til "Fantahålå" som er en severdighet langs fjorden. Deretter padlet vi i rolig tempo langs loddrette granittvegger under Preikestolen inn til Sognesand. Da var det tradisjonelle regnværet på plass, og vi inntok lunsj på venteværelse på Sognesand, som var betydelig oppgradert siden turen for 2 år siden der vi også inntok lunsj på samme sted.

Etter lunsj var vi en gruppe som ville padle til Lysebotn samme ettermiddag. Når vi satte oss i kajakken skinte solen og vi fikk en flott ettermiddag og kveld.


Vi padlet innom Håehelleren  for å etablere leir og tømte kajakkene før vi padlet videre mot Lysebotn. Da det var aktivitet på Geitaneset stoppet vi opp. Falskjermshopperne dalte mot steinklippene på neset.

Vi padlet i godt tempo ut fra Lysebotn og hadde en snittfart på 8,5 kmt på strekket fra bunn og ut til Håhelleren. Vi fikk en solrik og flott kveld og vi fikk tid til litt rulling og bading før middag. Det er få plasser det blir like mørkt som i Lysefjorden og det ble nok en flott stjernehimmel der vi så flere sattelitter og stjerneskudd.

Jeg våknet i 7 tiden av at det regnet friskt på teltduken. Det er få lyder som er mer koselig enn dette, og jeg lå å nøt i varm sovepose lyden av regn som smatret på duken frem til i 8 tiden da jeg dro på tørrdrakten for å spise frokost før de andre dro inn for å ta ferjen. Jeg bruker altid å ha med Ursuit MPS på tur da den er så liten og kjekk å ha under gitte forhold. Presseningen var imidlertid oppe og ga godt ly for regnet. Kl 9 var de fleste på vannet for å padle siste bit inn til Lysebotn og vi var to igjen. Vi plukket ned pressenning og fikk akkurat litt opphold i regnet for å pakke kajakkene kjapt.



Vi var klar til padling kl 1010, og satte avgårde utover i fjorden. Vi holdt oss midtfjords for å få mest mulig dytt av vinden som kom som fallvinder ned fra Nordvest veggen og unngå fejen som var på vei til Flørli. Fallvindene generert av svak sørlig bris rundt 7 ms ble til rundt 10 ms fra nordøst på fjorden med hissige bølgetopper og kraftige vindråser. Bølgene var ett sted mellom 0,5 til 1 meter noe som ga ypperlige padleforhold. Vi hadde hatt et flott bål på kvelden slik at jeg ikke hadde flere vedkubber i kajakken, og det ble litt lettere å få til skikkelig surf.

Den første halvannen time holdt jeg en snittfart på rundt 12 kilometer i timer, og det med flere pauser i padlingen. Det var den kjekkeste padlingen jeg har gjort noen gang. VKVen var virkelig i sitt rette element. Det finnes ikke en mer morsom og effektiv kajakk under slike forhold. Jeg hadde mange bølger der jeg kunne sette meg godt til rette med ett lavt støttetak og bare styre kajakken med ror og kanting, og kajakken fosset fremmover i høy fart nesten uten padling. To seilbåter som vi startet nesten likt med var distanser med mange kilometer. Best ever!
Vi tilbakela distansen Håehelleren til Dørvigå som er 26 kilometer på 2 timer og 50 minutter. Etter middag så fikk vi betale tilbake all den flotte medsjøpadlingen, og fikk så sterk vind under bruen at det gikk nesten ikke framover. I tillegg kom det flere hurtigbåter som i tillegg til rotete vindbølger laget en skikkelig bølgesuppe til oss. Jakken til medpadler blåste seg opp slik at han så ut som en padlende Michelinmann, og slik padlet han også. Vi presset oss under bruen i ca 15 sekm motvind, og la oss tett til klippeveggen slik at vi fikk dytt av retursjø, og etter en liten kilometer med dette kom vinden tilbake til ca 7 sekm vind. Det kom også etter dette endel vindråser som sto på for så å løye, men ikke så heftig som det var under bruen.

Resten av turen var en fornøyelse med flat sjø. Vi styrket oss på fyrstekake og kaffe på Tingholmen i sol før vi tok siste sjarmøretappe til klubbhuset i strålende vær. Totalt 129 utpadlede kilometer med mye morsom padling.


 

torsdag 18. august 2011

Forebyggende skuldertrening for padlere

Det er ikke uvanlig at padlere fra tid til annen overbelaster kroppen og da særlig armene og skulder. I tillegg til å redusere belastningen er det mulig å forebygge overbelastning gjennom opptrening av muskulatur.

Jeg har fra tid til annet hatt skulderproblemer og mobile ledd. Har derfor fått meg ett enkelt treningsopplegg som jeg skal forsøke å benytte meg av fremover for opptrening av muskulatur som ligger rundt skulder og aksel.

Det er snakk om enkle øvelser der jeg bruker ett gummibånd for noen av øvelsene. I følge instruksene skal jeg gjøre 3*10 hver dag eller så ofte jeg klarer, kanskje 2 ganger i uken til og begynne med avhengig av tid og hvordan det kjennes. Uansett skal det trenes med måte og stoppe dersom en kjenner smerte.

Seriene kan økes til 3*15, 20 osv. etterhvert som det kjennes bra. Det som er bra er at gummibåndet ikke tar stor plass og kan brukes praktisk talt over alt. Er normalt ikke flink til å følge treningsråd så jeg får se hvordan det går etterhvert.

Her er øvelsene:


onsdag 17. august 2011

Onsdagspadling



18 padlere i kajakker på onsdagspadlingen i dag.


Etter noen mm med regn tidligere på dagen kikket solen frem på slutten av dagen og vi fikk oss en 12 km rundt Vassøy.

onsdag 10. august 2011

Kveldstur på fjorden - onsdagspadling


Da fikk vi oss en flott tur på stille fjord etter ett vindfult døgn.



Vi kunne logge nesten 14 km.