lørdag 18. november 2017

Söderarm til Lågskär, Åland i kajakk

Etter en urolig natt var vi oppe allerede i 5 tiden for å ha en rolig frokost og nedpakking. Det var sol og fine forhold for de ca 30 kilometer med padling til Lågskär på den Ålandske siden. God sikt og lite vind.

Vi satte kursen østover i 7 tiden og det var rolig sjøgang fra siden.


Halveis over til Flötjan.

Det var rolig padling frem til fairwayen der det kom ett stort fraktefartøy fra nord mot sør. Fartøyet passerte med god margin. Før vi entret fairwayens sørlige løp.
Fairwayen er ca 4 nautiske mil fra Flötjan der den nærmest Flötjan er korridoren Nordover, og de 2 nm lengst vekk er sørgående traffikk. Dette er den Fairwayen som betjener hele Bottenviken, Åland og Stocholm og nordover og er av de mest trafikkerte sjøområdene i Europa. Når vi passerte gjennom fairwayen var det praktisk talt kun det lastefartøyet som passerte. Vi hadde selvsagt sjekket Marin Traffic og hadde mulighet for å nå fartøyene gjennom VHF, samt visuelt om nødvendig. Og ikke minst timet kryssingen meget godt i forholdt til øvrig trafikk.


Når vi kom til Flötjan fikk selene på skjæret det travelt med å komme seg i sjøen. Vi fortsatte videre mot Lågskär, og det var flere grunner underveis som nok kunne være skumle dersom det hadde vært større dønninger. I dag var det imidlertid ingen problemer da dønningene var små, men såpass at det brøt på de forskjellige grunnene fra tid til annet.



Fra Flötjan til Lågskär var det en liten time padling de siste 4.5 nm til selve fyret på Lågskär. Vi var fremme i 11.30 tiden, dvs rundt en 4 1/2 time på kryssingen over fra Söderarm til Lågskär i kajakk som er drøye 16 nm.

Lågskär tilhører Åland som er en autonom region i Finland. Fyret ligger 17 nm sør for Mariehamn og er omgitt av mange grunner som kan være skumle for skip. allerede på 1600 tallet reiste svenskene båker på øyen og i 1840 ble Ålands første fyrbåk, som er ett høyt sjømerke uten lys. Fyret ble bygget av finnene i 1920 og frem til 1961 var det fast bosettning på øya. Severdigheter på øyen er selve fyret, rullestensstranden som forøvrig er fredet frem til midten av juli, da det er tilholdssted for en større ansamling rødnebbterner.






Ornitologer har tilhold på øyen, og er om mulig mer sky enn fuglene. Da vi ankom ruslet vi en tur mellom husene og over på andre siden av øyen, og de så oss ut gjennom vinduet uten å hilsen. Jeg fikk noen assosiasjoner til gullalderen for finsk fjernsynsteater....




Det kom imidlertid en båt med medlemmer fra det finske fyrselskapet, bla presidenten som var en hyggelig finsk dame som snakket svensk. Da kom ornitologene farende og de hadde tydeligvis oppgaver knyttet til å være vertskap for huseierne, før de tok gruppen på omvisning i fyret. Taxibåtføren var en meget hyggelig Ålending som forsynte oss med en kald finsk øl og fortalte oss om firmaet sitt, om jobben og om farfaren som nå var på gamlehjem som var født og oppvokst og jobbet på fyret. Han sa at det han savnet mest fra øyen var bølgene som slo mot rullesteinstranden. Før det finske fyreselskapet reiste tilbake fikk vi tillatelse til å ta en tur opp i fyret og de finske ornitologene tødde opp, og hilste fint og sa noen høflighetsfraser.





Vi fikk en fantastisk tur opp i fyret, før middag, med en flott solnedgang før vi krøp inn i teltet og fant  soveposene.
Bedre enn 5 stjerners hotellrom? Utsikten er i allefall bedre, og downmat og dunpose er heller ikke å forakte.



lørdag 4. november 2017

St Rammskär til Söderarm

Etter mange innholdsrike kilometer i vakre Stockholms Skjærgård delte padlegruppen seg i to - Anne og Oluf dro vestover til bilen på Rävsnës, mens vi andre fortsatte østover mot Söderarm.



   


Det ble en kort tur opp til fyrlykten på Söderarm der vi traff flere padlere underveis og skimtet flere Finlandsferjer i farleden. I hovedsak skjer all maritim trafikk av en viss størrelse til og fra Stockholm nord for Söderarm, og farleden er sterkt trafikkert. Söderarm var ett mikroparadis. Utrolig herlig å slappe av i solen på fyret.








Det var meldt 9 sekm fra norvest, men det roet seg på ettermiddagen. Vi padlet litt rundt i skjærgården rett sør for fyret, og bare nøt området som inneholdt mange forlatte militære stillinger.


Vi fikk etterfylt vann, spist is og drukket kaffe og sjekket livet på fyret. Herlig å være litt turist før vi padlet rett over sundet for overnatting på Tyvskäret. Fra skjæret kunne vi gjennom kikkert se over til Flötjan og Lågskär fyr på Åland.

tirsdag 24. oktober 2017

Munken, Kallskär Skärgård - Rammskär Dag 5

Etter en relativ bløt og vindfull overfart til Munken, våknet jeg kl 4 til verdens flotteste soloppgang i nordøst. Det var utrolig stille kun avbrutt av ternekvitter. Nå heter det vel terneskrik, men jeg synes det høres noe negativt ut så jeg går for kvitter. Nordisk sommer i skjærgården på sitt aller, aller beste!


Jeg krøp ut av soveposen, og gikk litt rundt teltet for å suge til meg inntrykk fra en fantastisk morgen. Slike morgener er absolutte høydepunkter for meg på slike turer. To filmklipp:
Fra dagen før landing Munken
Morgen på Munken





Jeg gikk å la meg og våknet i 8 tiden. Det ble frokost før vi pakket kajakker og fortsatte rett nord, før vi ble veldig sugne på medsjøpadling og padlet litt mer mot nordvest. Selv om kajakkene er fullastet med saker, og lå tungt i vannet, ble medvind og bølger på rundt en 60 -70 cm nok til å få flotte surfer slik at hastigheten gikk godt opp.




Vi lunsjet på Storskär før vi medsjøpadlet videre til Rammskär der vi skulle bryte opp padlegruppen dagen etter.

Jeg padlet hele turen med VKVs kajakktralle iom at jeg ikke hadde turens sluttpunkt klart for meg. All logistikk blir lettere med en godt fungerende kajakktralle.

I begynnelsen av turen lå hjulene på bakdekk, men etterhvert ble de pakket inn i kajakken. Saker på dekk er potensiell risiko under gitte situasjoner slik at alt som ikke brukes for selve padlingen kan pakkes inn i kajakken - er en stor fordel.