mandag 14. november 2016

Søndagstur - rundt Usken

Da var en hektisk padlesesong over, med mange padlere på vannet i Stavanger. Da er vi noen få padlere som padler videre på søndager. Fem padler hadde funnet veien til klubbhuset for å sette kurs rundt Usken. Jeg valgte å ta epic midwing og morsomme VKV Seagull Elite for å fange surf på vindbølgene.

En "klassisk" padlerunde med stopp på Litle Teisholmen for kaffe og mat. Første leg opp til sørspissen gikk i svak motvind og litt bølger fra Gandsfjorden da det blåste svak bris fra Sørøst. Da vi rundet sørvestsiden av Usken ble det lett padling til lunsj etter ca 11-12 kilometer. Sandbunnen i bukten er innbydende i klart sjøvann. Den klare sjøen er ett av høydepunktene med vinterpadling.
Litle Teisthomen ble kjøpt av kommunene  Sandnes og Stavanger i sammen, og er forvaltet av Ryfylke friluftsråd. Jeg har vært fast gjest på øyen siden overtakelsen på slutten av 2000 tallet og må si at øyen i dag fremstår som meget velskjøttet. Kred til Ryfylke friluftsråd for det langvarige arbeidet med holmen!

Vi padlet på østsiden av Kalvøy og Lindøy før vi krysset over fra Vassøy til skjermet farvann, og lav solskinn inn til klubbhuset. 22 herlige padlekilometer.

søndag 23. oktober 2016

Høsttur til Rott


Dagene er nå så korte at det er vanskelig å få tatt en padletur i hverdagen, så da er det å ta helgedagene i bruk. Finværet ligger fortsatt over Vestlandet, og siste uken har fristet med godværet. Det var tydelig når det var 19 padlere som padlet i vei turen utaskjærs til Rott denne Lørdagen.
Fredagskveld var det rigging av utstyr og få kajakker på biltaket. Jeg har motivert de store guttene i huste til å bli med. Da er det 3 kajakker og tre sett med padleutstyr som skal pakkes. Det er endel som skal med for å få til en padletur, og det er altid kjedelig å finne ut at en har glemt padlevesten..... Men en får ta det som endel av turen. Vi er ute i god tid. Kun turleder er på startpunktet for turen. Vi starter samme sted som vi har gjort i mange år- Tananger Indre havn, der det er en OK flytebrygge og slipp for å kunne sjøsette såpass mange kajakker noenlunde samtidig.

Etter litt vurderinger om lengde på tur, vurdering av padlegruppen og en kort gjennomgang av værmelding, er det utfylling av deltakerliste før sjøsetting.
Gruppen holder ett bra tempo ut til Flatholmen der det blir en kort teknisk stopp i kajakkene, og flere tar lettelse i padleantrekket. Utfor kajakklageret i Stavanger var det en kald trekk som utefor Tananger er helt fraværende. Nå var solen kommer frem, og tempoet i gruppen er bra, blir det fort varmt. Jeg hadde en headover som lett tas av gjennom halsmansjetten til tørrdrakten, og med ett lag syntetisk undertøy er det passelig.

Rott, som er den største øya i Sola, består av to store øyer bundet sammen av en liten landtunge, den ene bebodd av folk den andre hovedsakelig av måker. Den sistnevnte delen er for det meste fredet i sommerhalvåret, på grunn av fuglelivet. Poståpneriet ble opprettet på Rott, 1 oktober 1913 og det varte frem til 1. Januar 1973, da det ble lagt ned. Det gikk ut ca. 600 brev i året fra Rott. Omtrent 150 av dem var til sjøfolk i utlandet. Da de fleste stedene i Sola rundt 1925 hadde fått seg strøm, var Rott unntaket. Her ute fikk man først strøm i da kabelen ble lagt ut over Flatholmen i 1950.
Farvannet rundt Rott er urent og det er mange grunner. Det gjør at havet kan reise seg og gi bølger som dumper over kajakkene. Jeg og eldstemann erfarte dette for en del år tilbake da vi padlet dobbel Anita fra Håstein til Rott med frisk bris fra Vest. De utallige skipsforlisene kan også berette om dette. Det er mange fasinerende berettninger om forlis og heltemot fra losene på Rott her. Flere av disse forlisene snakker folk i området om enda.

Vi padler med klokken rundt Rott. På sørsiden er det lite bevegelse i sjøen, men når vi kommer på vestsiden er det mer action. Vi padler langs land og smaker litt på saltvannet. Dønningen slår godt mot bergene. Vi padler inn i havnen på Rott og inntar mat i "Smilehålet" som er en lun og solrik plass med benker for å innta middag.

Eldste mann klarer å dra av glidelåsen på tørrdrakten, slik at det blir litt etterarbeid her.
Etter middag fortsetter vi turen rundt øyen med klokken og har en svak motvind tilbake til Tananger. Alle virker godt fornøyd med turen som ble neste 16 kilometer i flott høstvær, til og med ungdommen i huset var sånn passe fornøyd.

Flere turbeskrivelser av noen av de tidliger turer til Rott og Håstein:
2011 (tur 1 Kjør og Rott) og 2012

fredag 14. oktober 2016

Høstpadling


Høytrykket ligger støtt over Vestlandet i begynnelsen av oktober.

Lange solfyldte dager inviterer til både turer på fjellet, eller nuter som vi sier på være kanter, og til padleturer i fantastisk transparant vann.

Til anledningen tok jeg en tidsreise tilbake til 1973. Min VKV Anita K2 er som en drøm å padle. Med orginale padler gir det en flott opplevelse av en kajakk som må sies å være bærekraftig og er som ny nesten 45 år etter sin tilblivelse.

VKV leverer bærekraftige kajakker i praksis, mens de andre kajakkprodusentene reklamerer med det.

tirsdag 4. oktober 2016

Formiddagstur fra Jåttåvågen til Finnøy i kajakk


Selv om det har vært mye varmt vær i Stavanger siste måned har det blitt lite padling. 16 dager med over 20 grader i september burde normalt resultert i endel fine padleturer. Den gang ei.

Det nytter ikke å gråte over spilt melk, og NÅ er det kjempeflott vær. Sol fra skyfri himmel, kaldt om nettene og vindstille, faktisk så kaldt at det la seg rimfrost på hustaket. Dette er vær som innbyr til padling.


Overraskelsen var imidlertid tilstede da tåken lå tett over Gandsfjorden da jeg spiste frokost, og smørte matpakken og kokte kaffe til turen. Solen var imidlertid i ferd med å bryte igjennom. så det var bare å komme seg i padleklærne.

Frem til Marøyene så lå tåken ganske tett, og med solen som kom igjennom endel plasser var det magisk å padle utover fjorden. Endel båter var tatt ut for å prøve fiskelykken. Etter Marøyene satte jeg direkte kurs for Hestholmen og Langøy som jeg fikk på babord side. På Eigerøy og etter ca 13 kilometer padling bevilget jeg meg en kaffekopp i solveggen.




I det jeg skulle gå i kajakken oppdaget jeg at det på stranden lå mye forurensing fra Ryfastarbeidet. Små glassfiberstrimler som er brukt under arbeidet er spredt over hele fjorden, og ligger helt i dagen på stranden. Her burde Statens veivesen kjenne sitt ansvar og fått ryddet i pastikken som flyter rundt på strendene. Her er litt mer om forurensningen.


Jeg padlet videre i relativt sterk sidestrøm opp til Klovningen. Der traff jeg på en sjark med tre fiskere som tydeligvis hadde fått noe tungt på kroken. Det var en stor svart søppelsekk som de helt naturlig kastet over bord igjen. Kjennte at jeg fikk lyst å padle bort for å kjefte, men de var avgårde før jeg nådde frem. Utrolig provoserende at voksne folk som er ute for å nyte og høste av ren norsk natur kan bidra til slik tankeløs forurensing. Det var en periode der jeg var rimelig forbannet, men solen og lyden og lukten av sjøen og synet av snøpudder på de høyeste fjelltoppene fikk snart tankene over på padlingen.


Etter en kort mat og kaffepause på Rennesøy padlet jeg enkelt over til Finnøy og noen ruller før turens slutt. Godt sliten og med noen vannblemmer i hånden. En riktig fin formiddagstur i strålende høstvær!

søndag 21. august 2016

Søndagstur til Hellestøstranden

Det er aldri feil med en padletur til Hellestø. Som en ser av bildet av Feistein fyr var været av den bedre sorten etter en begrederlig juli og august i Sør-vest.

I dag meldte MSW at det skulle være 1.6 meter swell, noe det nok ikke ble, i alle fall ikke der vi var. Relativ sterk fralandsvind ødela litt for de gode utsiktene tidligere i uke, men allikevel kjekt å padle i litt røffere forhold enn vanlig, og noen gode bølgesett ble det fra tid til annen.

Eldstemann er blitt habil i bølgene og det var jeg som måtte rulle en gang i bølgene.

Ellers var det veldig flott sommervær med over 20 grader og god vanntemperatur.

søndag 26. juni 2016

Hvordan lære å rulle


Stavanger Kajakklubb hyret inn Mark Tozer etter en svært vellyket kursserie i fjor sammen med Helen Wilson. De har ett kajakkfirma sammen med hjemmeside her.
Av forskjellige grunner kunne ikke Helen Wilson i år, men Mark var tilgjengelig. Mark er 5* leder (coach) i BSU systemet og har mye variert padlebakgrunn, se ytterligere CV her.
Mark holdt ett svært interessant foredrag om mental trening som en del av det å utvikle seg som padler, og som kajakkleder, enten en holder kurs eller leder tur/ekspedisjon. Kurset ble holdt for klubbens instruktører og ble avbrudt av ulike praktiske øvelser i samhandling og lederskap. Motiverende perspektiver og morsomme praktiske øvelser.

I tillegg holdt klubben kurs for godt over 60 deltakere ila av helgen. Det er ikke værst til å være en vanlig helg i juni.

Jeg var assisterte Mark på rullekursene med litt over 20 deltakere. Kursene er veldig pedagogisk tilrettelagt og mer enn halvparten rullet for første gang under selve kurset selv om det ikke var ett mål i seg selv, men mer å gi deltakerne ulike teknikkøvelser med seg fra kurset til å øve på egenhånd. Jeg deltok på kurset i fjor og synes pedagogikken og kursinnholdet var forbedret på mange punkter og er nå slik jeg vurderer gått fra meget bra til svært bra.


Sentralt i opplæringen er bruk av årepose eller flotør. Det gjør at padleren er så godt som selvhjulpen. I boken til Derek Hutchinson "Guide to Eskimorolling" tredje utgave, side 112 og 113 anbefaler DH flotører som hjelpemiddel. Boken er opprinnelig fra midten av 80-tallet og åreposer var da ikke utbredt slik de er nå. En skal selvsagt passe skulder under slike øvelser så en liten advarsel er på plass. En kan starte på grundt vann med tilvenningsøvelser dersom en ikke har en kammerat som står ved siden av og kan assistere.

I tillegg kan en etter smak og behag bruke andre hjelpemiddler som neseklype. Her vil jeg anbefale å kjøpe en i metall. Min er over 20 år gammel og virker som ett skudd fortsatt og den er med på alle padlerturene mine (ligger i vesten). Anbefale derfor denne. Øreplugger er bra for å unngå svimmelhet og skader i øregang ved rulletrening i kaldt vann - som vi har stort sett hele året. Disse har jeg god erfaring med. I stede for neseklype kan en bruke dykkermaske.

Mark fikk også input til nye elementer som kan benyttes og han tok villig i mot det og reflekterte over disse nye elementene noe som tyder på at han tenker kontinuerlig forbering av opplegget. Det er jo alltid bra att instuktøren ikke er full på seg selv, og åpen på nye ideer.
Under kurset kom det frem at det brukes mye rar og dårlig pedagogikk som benyttes rundt omkring når ulike aktører holder rullekurs. Det er faktisk så galt at en av deltakerne hadde gruet seg hele natten for kurset pga dårlige erfaring fra andre kurs. Erfaringen tilsier at er god gevinst i å få godt skolerte instruktører til å avholde kursene.
Og nå begyner det for alvor å bli varmt i vannet så det er bare å børste støvet av åreposen og sette i gang, og husk at det er god temperatur i vannet langt ut i oktober!

Vil avsluttningsvis oppfordre klubbene til å ta kontakt med Mark allerede i 2016, med sikte på å få han over til Norge sommersesongen 2017. Han har mye å bidra med, og kan holde en lang rekke kurs som burde være meget aktuelle både for instuktører, ledere og medlemmer i klubbene langs kysten som er opptatt av havpadling.

søndag 5. juni 2016

Teknikkurs 2016

God stemning som vanlig ved oppmøte i klubbens lokaler i Sandvigå. Flott vær og ivrige deltakere er ett godt utgangspunkt for første klassiske øvelse i pensum: Sjøsetting.

Første alternativet er å foreta en assistert eller uassistert "Seal launch" fra bryggen. Hele tre deltakere lot seg friste til en quikstart på kurset, og lot seg ivrig falle ut fra høy brygge, noe som for flere ga en anledning til å gjennoppfriske "wet exit" og kammeratreddning. Med andre ord ett kinderegg!
Resten av kurset sjøsatte fra lav brygge uten videre viderverdigheter. Etter en rask repitisjon av årens anatomi og funksjon, var det trening på lavt støttetak og kanting. Med fokus på effektive fremdriftstak padlet kurset seg opp mot Ulsnes. På vei nordover dukket det opp to blåser med passe avstand for å trene bakoverpadling i 8 tall.

Derette ble det fokus på baugtak og svingteknikker. Etter litt testing fortsatte ferden lang land på Ulsnes der vi gikk i land. Vi var ikke før kommet i land før Det Norske Forsvar var på pletten med Gelenderwagen med barn eller barnebarn i kjøretøyet, fikk vi en kontant beskjed om å snu 180 grader rundt. Kjekt å se at forsvaret fortsatt eksisterer og fungerer slik at kritiske militærbaser ikke blir invadert at sultne padlere på kurs sånn uten videre.
Vi padlet noen bukter videre nordover før en velfortjent lunsj. Når lunsjen var ferdig begynte det å regne, men det betyr selvsagt ikke noe når resten av dagen uansett er våt.
Tauing og ulike andre tak for økt båtkontroll ble gjennoimgått og praktisert, mye lek og morro, før vi padlet tilbake til klubbhuset for planlegging av dag 2.

Dag 2 startet på Hellestø havn. Utforskning med kajakken langs land nordover gir mange flotte muligheter for å innøve og automatisere styretakene, kanting, samt å kjenne på bevegelse i havet.
Store smil i kombinasjon med konsentrasjon preget deltakerne. Havet var flatt da det "blåste" 2-4 sekm fra 40 grader, og meget lite innkommende swell.


Allikevel klarte vi å få en ukrontrollert velt i gruppen slik at det var mylig å få en tilnærmet "reel" redningsaksjon. For de fleste var dette en ny padleerfaring.
Etter lunsj var det litt mer bølger på sjøen og vi fikk anledning til å leke og trene med kajakkene i litt småbølger.
 Alltid en slager å stå i flåten. Litt mer krevende når sjøen beveger seg noe.....
 Egenreddninger av forskjellig sort.....
 Tømming av kajakk til havs....
 Eskimoreddning er nyttig å beherske....
Høyestøttetak er viktig, men litt krevende på flatt hav.....

Siste del av kurset bruker å være padling i og på brytende bølger på stranden.
Vi satte derfor kursen mot stranden for å leke i "Ancel snapperne", som er betegnelsen på meget små bølger på stranden.


For surferner er Ancel snappers, ikke surfbare bølger, men for padlere er det mulig å surfe disse også. Det er en kunst å lese hvilke swell som er brukende.

Undertegnede avsluttet med å forsøke Cleopatras Needle som har sitt navn etter obelixen i Luxor. I kajakken ser det slik ut:
Overraskende enkelt å få kajakken padlelbar på dypt vann med en eller to gode medpadlere etter en slik situasjon. En fin avsluttning på kurset og mange fornøyde deltakere med teknikkurs oblatet på Våttkortet sitt.