torsdag 30. desember 2010

Siste padletak i 2010


Følte meg klar for en skikkelig tur i dag, og satte kursen mot kajakklageret i Sandvigå etter noe jobbing. En tur på egenhånd er fint innimellom. En kan bestemme litt mer selv, som tempo og turlengde. Jeg hadde lenge tenkt på en skikkelig dagstur, ikke disse 20 km turene.

Hadde derfor funnet frem den nyreparerte Epic midwing, og tok med trepinnen på fremdekket, noe jeg normalt aldri gjør pga alle de problemer det kan medføre dersom det bli sjøgang, men pga fine forhold testet jeg det.

Det gikk litt fort når jeg rasket med padlesakene, så matpakken og porselenkruset var glemt igjen hjemme - fikk greie meg med restene av julekakene som skulle vært spist 2 juledag og kaffe fra termoskopp.

Satte kurs nordover rundt Hundvåg. Ikke en krusning og ca 1-2 røde grader og tåke/ meget lavt skydekke. På østsiden av Langøy blåste det opp en ca 5-6 sekm motvind, og jeg måtte passe meg for den tette båttrafikken ble derfor liggende å vente en 10 min. på ferjen fra Tau, og klarte å smette over nordøst for Lindøysundet mellom MF Bjørnefjord og Flor og Fjære katamaranen fra Rødne.

I motvind padlet jeg opp forbi Litle- og Store Teistholmen, Tingholmen, Vier inn til Aspøy der jeg inntok en kopp kaffe og ca ti sirupssnipper sittende i kajakken før jeg rundet Aspøy og satte kursen tilbake. Vinden hadde løyet i det jeg passerte.





Det var da begynt å bli enda mørkere enn tidligere, og vinden hadde snudd - så motvind tilbake også, men det viste seg at det ga seg etter en time og det ble helt oljeblankt.


Med det lave og tette skydekke, det blånende lystet og stillheten, ble det en trolsk og magsisk padletur rundt Usken og gjennom Vågen der jeg traff Antony Gormleys siste skulptur i "Broken Column" som speilet seg i vannet.

Jeg tok de siste padletakene i 2010 over til Sandvigå.

Det ble 46 kilometer sammenhengende padling der jeg så både sel og ørn. Det var også godt å komme seg i dusjen og få varmen tilbake....

tirsdag 28. desember 2010

VKV 102 - Del I

Som tidligere nevnt i bloggen har jeg en stund sett etter en brukt VKV 100 eller 102 til guttene, uten å lykkes. Også VKV 101 er vanskelige å finne i bruktannonsene.

Jeg tok derfor i høst kontakt med Kåre Ankervik på Vituddens Kanotvarv (VKV) for å høre med han. Kåre foreslo at vi skulle høre med Ingvar Ankervik om ikke det kunne produseres en miniserie med VKV 102 i glass/karbon da det var flere som ønsket en 102.

Rett før jul fikk jeg positiv beskjed fra VKV, med spørsmål om jeg ville ha 102 i grå/svart eller hvit/svart. Etter en kort rådslagning med guttene kom vi fram til att fargekombinasjonen grå/svart hørtes spennende ut, og vi gikk for den.

102 stålformene ble funnet frem og erklært i orden etter å ha ligget ubrukt siden siste 102 så dagens lys i 1983 dvs for nesten 30 år siden.

VKV bruker vinylester som bindemiddel i sine havkajakker, slik også på 102. Stoffet er mye mer elastisk enn vanlig polyester. I tillegg produseres kajakkene i vev av multiaksial glassfiber og karbon.

Unikt for VKV er at de støper en babord og en styrbord halvdel. Delingen av skroget er med andre ord vertikal midt på kajakkskroget og det geniale er da at cockpittkanten er endel av skroget. De fleste andre kajakkprodusenter velger å sette sammen båtene ved at dekket monteres til skroget, og cockpittkant skrus eller limes fast, noe som er en billigere og langt dårligere løsning.


Her kan en se innfestningen til sparkebrettet og rormekanismen. 102 blir som 101produsert med sparkebrett i aluminium og styrepinne i tre.








Så sammenføyningen av de to skrogdelene.....





nesten ferdig.....

Alle bilder tilhører VKV/Kåre Ankervik.

VKVs produksjonsmåte gir markededs mest solide, holdbare og problemfrie skrog og cockpitring.

Hvor mange ganger har en ikke sett medpadler som plutselig står med cockpitkanten i hånden eller at cockpiten gradvis fylles med sjøvann av overskyllende bølger. Desverre alt for mange ganger. Slike alvorlige problemer finnes ikke på VKV kajakkene!

I produksjonsmåten og kvaliteten på arbeidet ligger også hemligheten bak VKVs unike kajakkgaranti, der de som eneste kajakkprodusent gir livstidsgaranti på havkajakkskrogene. I tillegg gir produksjonsmåten en fin kjøllinje som bidrar til rettningsstabilitet.

mandag 27. desember 2010

VKV 101 og 102


Har i høst vært på jakt etter en rank kajakk (racerkajakk) primært til guttene, men kanskje jeg også kan prøve meg.

Guttene har hver sin 101 som er en standard 520/51cm, og tilsvarer Nelo Viper 51, som er kajakker de fleste havpadlere kan mestre med litt trening. Husker selv først gang jeg satte meg i den – en fantastisk opplevelse og hvilken respons padletaket ga – virkelig morsomt. Guttene har nå padlet sine VKV 101 i en sesong og særlig minstemann på 9 år synes denne er litt for stødig, og har etterlyst en kajakk med mer fart i.

VKV 101

Jeg vet at Vitudden Kanotvarv (VKV) i Västervik har høy kompetanse på å designe og tilvirke raske kajakker. Selv om VKV i dag leverer markedsledende havkajakker, så har de sine røtter innen design og produksjon av flattvannskajakker. Kunnskap som skrogfart, oppførsel i sjø og padleergonomi er hentet herifra, med en meget vellykket overføring til havkajakkene til VKV.

VKV og Struer konkurrerte hardt fra 40-80 tallet om å produsere den raskeste konkurransekajakken, som da ble produsert i tre.

I løpet av de første femti årene til VKV dvs 1925 til 1975 var majoriteten av produksjonen racing kajakkene og flere VKV modeller har blitt legendarisk. For eksempel, VKV-48 som dominerte racing sporten fra 1946 til ca 1962 da VKV-100 ble utviklet og produsert.
Kåre Ankerviks bilde av sin VKV 100 som er i hyppig bruk.

VKV 100 var en stor suksess. Den startet på fem olympiske mesterskap og har tatt både OL, VM og EM gull, sølv og bronse! I tillegg om lag 300 nasjonale mesterskap.

VKV-100 suksessen stoppet på slutten av 70 tallet da VKV pga ensidig svensk lovgivning måtte slutte å produsere konkurransekajakker pga forbudet mot limet som ble benyttet. VKV hadde da produsert ca 4 800 konkurransekajakker. Vilket er en bragd!

VKV gikk da over til å produsere VKV-102 i fiber som de hadde erfaring med fra Kåre K1 og havkajakkmodellene Lisa, Anita K1 og K2. VKV 102 som racingkajakk er jeg er usikker på mht resultater, men den er rank og rask - derom hersker ingen tvil!

Fart målt med GPS mellom VKV flattvannsmodeller og BT-designs flattvanssmodell:

VKV Kåre 6,6
Jehu (lite modifierad) 8,3
Vkv 101 8,4
Vkv 102 9,6

Kilde:
http://www.thomassondesign.com/post/jehu_jesper_tornebjer.aspx

Fortsettelse følger......

søndag 26. desember 2010

Nissene padler igjen


Nordaustlig bris, sol og minus 10-11 grader var ypperlige forhold for en søndagstur med kajakklubben.

Etter 2 dager med kroppsbygging i form av pinnekjøtt, riskrem og andre herligheter var det på tide å få opp tempoet i kajakkene.

Jeg lokket med langtur på 45 km rundt Fjøløy og Utstein kloster, men det falt ikke helt i god jord, slik at vi endte opp med den vante vinterløypen mot klokken rundt Usken.

Audun fristet med lunken hytte i uskesluppen, dersom ikke isen hadde lagt seg.
Vel fremme i uskeluppen skinte solen fra skyfri himmel, og vi fant ut at hytte var for pinglete slik at bordet med 40 cm snø i solveggen fristet mer.


Mens selskapet spiste julekaker på land skle den ene kajakken ut på sjøen, og det måtte vasses for å få den på plass igjen. Tilbake i klubbhuset ble det litt mer småkaker og kaffe som en koselig avsluttning på en flott tur.

onsdag 22. desember 2010

I ett vinterlandskap med kajakk


Vintersolverv, den mørkeste dagen i året? På en måte, men i Stavanger var landskapet dekket med sol som lyste på ett fint lag med lett og tørr snø, en riktig flott vinterdag med mange spennende farger.


Lite vind gjorde det til en lett sak å ta turen ned til kajakklageret i Sandvigå for å sanke de siste kilometerene for å passere 1700 km hitill i år. Jeg padlet via Engøysundet, for å krysse over Straumsteinsundet. Midt i sundet lå det en kobbe å kikket nyskjerrig, men forsvant da MF Ullensvang kom fossende.

Ved Marøyene lettet det en ørn, sannsynligvis en havørn, som landet på Litle Marøy. Det blåste litt fra sør og det kom endel bølger ut fra Gandsfjorden og med en 5-6 minus tok jeg på poogisene, men var varm i resten av kroppen i og med solen varmet greit så lenge jeg var i bevegelse.

På "bayen" på Litle Teistholmen var det le for vinden, men ikke sol, så jeg nøyde meg med å ta i land for å justere pedalene som var litt for langt fremme. Jeg merket det på høyre ankel at den ikke likte feilinnstillingen.


Fire sirupssnipper og en kopp varm kaffe, gjorde susen før jeg fortsatte rundt Vassøy og Hundvåg for å få noen ekstra kilometer på vei tilbake til Sandvigå.
Det begynte å bli ganske mørkt når jeg la til på bryggen og nesten 30 kilometer til på loggen.








Totalt utpadlet distanse er nå 1706 km, og det er fortsatt noen dager til nyttår, men det får bli evt. bonus.