onsdag 6. desember 2017

Källskär - Utö - Jurmo - Nådendal

Siste innlegg fra 2017s sommertur blir en hylles til Finlands fantastiske natur og folk, som har padleområder i verdensklasse og som i dag har nasjonaldag, og 100 års jubileum!

Som nevnt er Åland en autonom region i Finland, og når vi satte kursen mot Utö krysset vi grensen til Egentliga Finland.

På vei over til Utö traff vi på flere store skypumper som kom og gikk midt i kursen vår.  Vi kunne se at trombene dro opp store mengder sjøvann. Finske NRK- YLE beskrev episoden slik . Jeg har ikke tidligere erfaring, eller sett slike i virkeligheten, så for sikkerhetsskyld gikk vi i land og tok lunsj.
Ikke så veldig stresset....
Etter en stund forsvant trombene og vi kunne forsette til Utö for tur i butikken og middag på resturant.



min finske favoritt is


Utö main street


Vi padlet videre over det grunne havområdet til Jurmo der vi campet helt øst på øyen, helt ulik klippene vi ellers campet på var det her på øyen stor skog og en stor sandstrand.


Vi gikk på besøk til kirken og til butikken, helt vest på øyen før vi tok turen hjem for middag. På butikken hadde de hjemmelaget ferskt brød (skjærgårdslimpa), sill, finskt øl, og jordbær, eller mansikka som det heter i Finland. På Jurmo er språket, som på Åland og ellers i skjærgården, svensk.

 Fra butikken på Jurmo



 Slaraffenliv i teltet

Tannpuss
Etter Jurmo satte jeg kursen alene mot Nådendal, og ferje tilbake til Kappelskär i Sverige og turavsluttning. Mens Martin og Karin fortsatte sin padletur til den russiske grense.




 Flott utsikt å våkne opp til

På vei inn til Åbo traff jeg ved en overnatting en finsk padler som jeg tilfeldigvis hadde lånt ett lite sva av, på hans hyttetomt. Han ferierte med konen på hytten, kom fra Salo og skulle padle to uker på Åaland. Han hadde til og med padleerfaring fra Norge (Lofoten).

Når jeg padlet videre kom jeg midt i starten til Cutty Sark regattaen - selvfølgelig i det jeg skulle krysse farledet med hundrevis av båter på kryss og tvers.
Det gikk på ett vis før neste utfordring var å komme seg opp på kaien der ferjen skulle gå, men det gikk veldig greit til tross for krevende losseplass.
Jeg fikk en overraskende hyggelig mottakelse av lastesjefen på ferjen, og jeg tror han husket meg fra sist gang jeg kom med kajakken.

Ferjen kom frem i 6 tiden om morgenen til Söderarm og Kappellskär der vi en liten uke tidligere hadde campert før paddlingen over til Åland.

Jeg padlet en liten time fra Kappelskär til Refsnäs, der jeg avsluttet feriepadlingen og satte kursen mot Norge.



søndag 3. desember 2017

Källskär

Källskär er en liten myteomspunnet øy, langt ute i havsbeltet, sør om Kökar hovedøy. I sør er det mektige Østersjøen. Øya er en av de mest populære utflukter på Kökar, selv om den er omgitt av grundt, steinete vann, og selv om terrenget på øya er delvis vanskelig tilgjengelig. 






Det som tiltrekker besøkende i hundrevis av år er en unik bergformasjon opprettet under istiden som er gitt navnet "Källskärskannan" - ca 9000 år gammel (sic)! Røret stiger ca 3 meter fra fjellet, mykt og rundt. Kannen kan sees enkelt fra kajakken. På min forrige padling fra Sverige til Finland passerte vi øyen med noen kilometer øst. Denne gangen fikk jeg endelig oppfylt mitt årelange ønske om å besøke og overnatte på Källskär.



Det som har bidratt til historien om Källskär, er oasen som ble opprettet her av den svenske liberalisten Göran Åkerhielm, populært kjent som "Greven". Øya har, til tross for sitt kuperte terreng og utsatt sted, bygget han en god beskyttet havn på øyens sørside, de fleste hus, som mer er store hytter, og en flott - vil nesten si fantastisk hage med tanke på beliggenheten. Veldig værhardt og eksponert og kaldt om vinteren. 







Plassen har eiketrær, vinranker og får angivelig søte druer hvert år. Tove Jansson har besøkt øyen flere ganger og øyen har tydelig inspirert henne i flere av bøkene om mumitrollet. Særlig i romanen "Mumipappa og Havet" kan en fange stemningen i boken her på Källskär. Sett i sammenheng med Lågskärs fyr liker jeg å tro at vi er midt i bokens geografiske episenter. Boken er ellers topp kajakklitteratur. Jeg hadde på turen med boken "Jomsvikinger" - da Østersjøen var sentralt området under vikingtiden, men da hver dag var fylt med mye fart og spenning, fikk jeg ikke tid til å lese mer en noen sider fra boken. Dette skyldtes i hovedsak fravær av såpass dårlig vær at en latdag i teltet ikke lot seg forsvare...
 Mumihuset - legg merke til spiret - det er angivelig inspirasjon og opphavet til tårnet på mumihuset





 
Källskär var Åkerhielms hjem, fra tidlig på våren til isen kom på høsten - årene 1958-1983. Før det var øya for det meste et beiteområde for dyr og det har i mange år vært en jakt og fiskerhytte på nordsiden av øyen. Åkerhielm overlot sin del av øya og anlegget til Åland-regionen 1984.


Vi benyttes oss av den idylliske stranden på øyens nordside. Når vi ankom øyen lå det en seilbåt for anker i bukten. De var fra Åbo og vi slo av en prat med de før vi slo teltleir, og gikk på oppdagelsesferd på øyen. Først fulgte vi stien over på øyens vestside til vi kom til hexans stuga som ligger på en steinstrand vendt mot vest. Her må det være en fantastisk solnedgang! Vi fortsatte til øyens hovedhus og hage, før vi fortsatter til mercurskulpturen og kannen på øyens østside.


Vi fikk bratt nedstigning til teltene på slutten av turen. På stranden ligger en stor bod som jeg tror en en badstu som har ett halvtak som er godt til tørking. Vi strekte slepetauet over å hang opp vått tøy.
Vi fikk en god natts søvn før vi fortsatte mot padleturen sørøstover mot finske Utö.