Med kajakk til Bengtskär

Ytterst ut i havet ligger Bengtskär. På øyen ligger nordens høyeste og flotteste fyrlykt. Det sies at Bengtskär er alle fyrs mor, bestemor og gudmor. Ikke vet jeg, men flott ruver den i havet og de aller fleste fyr har ikke like dramatisk historie. Noen sier at fyret var modell for fyret i Tove Janssons "Pappaen og Havet".

I flere år hadde jeg ett ønske om å padle til Bengtskär, men det er alminnelig kjent at fyret ligger ekponert til og har en relativt åpen overfart der egentlig alle vindrettninger tar, og kun med trygg retur mot nord. I kombinasjon med mange skumle undervannskjær som har ett betydelig antall sjøfolk på samvittigheten, skulle en være sikker på at været var gunstig både på tur og retur. 

I midten av Juli meldte yr.no om meget gunstige forhold etter en uke med mye vind. Uken før lå jeg og en padlekammerat ett døgn i venteleir, for å se om været skulle bedre seg. Fra leiren så vi fyret 8 kilometer lengre sørøst. Sterk sørvest bygde opp stor sjø og det var ikke aktuelt å forsøke å krysse over, så vi besluttet å holde oss i den mer skjermede skjærgården på Skärgårdshavets nationalpark.

Men nå meldte altså yr.no om ett gunstig værvindu som jeg definitivt ville bruke meg av. Grytidlig i 5 tiden hadde jeg spist frokost, laget niste og fylt termosen med kaffe. Litt blåbærsuppe og youghurt som reserveproviant ble også med før jeg satte kursen mot Perniö der jeg skulle svinge av mot Käsnes der den ferjen skulle frakte meg til Rosalalandet. Underveis var det tett tåke, og jeg ble litt bekymret for sikten, men det lettet etterhvert som jeg kom lengre ut på kysten og da det kom litt trekk.

Etter ferjeturen kjørte jeg frem til Rosala der jeg forhørte meg med en som var nyskjerrig på hva jeg hadde på taket, og som ble synlig imponert over mine planer om å padle til fyret. Han anviste plass for bilen og viste hvor jeg kunne sjøsette kajakken. Han skulle personlig ringe til fyret for å høre om bølgeforholdene og at de skulle se etter meg. Utrolig gjestfrihet, og jeg syntes ikke jeg kunne avslå dette, men prøvde å forklare at det var meldt gode forhold. 

Jeg passerte Vikinglandsbyen og traff på en beserk knoppsvane som forfulgte og trakaserte meg i nesten en kilometer før jeg ble lei og prøvde å ta fart for å "liksom" padle over den. Den tok signalet at nok var nok, og den forsvant. 

Overfarten over til fyret forløp uten videre dramatikk, inntill jeg begynte å nærme meg fyret. Da sto det en vannsøyle over fyret som er 52 meter høyt. Jeg trodde jeg så feil, men etter en stund gjentok fenomenet seg. Det viste seg at det ble sprengt noen miner fra krigens dager, og øyen var full av det vi i gamledager kalte svabergindianere dvs kystjegere som holder til på kystvernavdelinger litt lengre inne i Skärgården. I Finland holder de militære øvelser midt i beste ferietid. 

Jeg padlet forbi havnen på øyens østside. Havnen var full langangsbåter av jurmoklassen, også kalt Watercat M12 som har en toppfart på nesten 40 knop og som kan operere på meget grunt vann. Før jeg padlet med klokken rundt til noen lave skjær på vestsiden av øyen der jeg kunne ta i land på varme og myke granittberg der jeg kunne tørke padleklærne etter en kjapp svømmetur. Verten Per Wilson på øyen kom kjapt ned å snakket med meg. Iom at jeg var ventet tipset han meg om at det var på vei en større turistbåt fra Hangö.  Det var derfor greit å ta turen i fyret før det ble kø. 

Bengtskär ble bygget etter flere dramatiske forlis i de tidligere fyrløse og beryktede farvannene mellom finske Utö og Hangö, der Bengtskär ligger. Før fyret var Bengtskär i bruk av lokale fisker som le for båtene under fisket. Øyen hadde en vennligsinnet jomfru som ble kalt Båkjungfrun som når været var dårlig vekket fiskerne slik at de kunne ta opp redskapene og ta seg nærmer til land før stormen brøt løs for alvor.

Etter forlisene av dampskipet S/S Helsingfors og redningsskipet Protector i 1905 ble det bestemt at det skulle reises et fyr i området for å sikre forbindelsen vinterstid med kontinentet og Tyskland. Granittblokkene til grunnmuren og den 15 centimeter tykke fasadesteinen ble hentet fra et steinbrudd på selve skjæret. Bak granitten på fasaden skjuler det seg flere lag teglstein. Totalt gikk det angivelig med 448 000 teglstein til fyret. Tre ganger hvert 20. sekund blinker Bengtskär fyr, og lyset når 20 sjømil ut over Østersjøen.

Under første verdenskrig ble Bengtskär rammet av et kraftig bombardement fra de tyske krigsfartøyene Magdeburg og Augsburg. Bygningen klarte seg med bare noen få ubetydelige skader.

Mer kritisk var det i 1941. Denne gangen var det russerne som så seg lei av å ha finske soldater speidende fra tårnet inn på russisk militærbasen på Hangö. Hangö ble som kjent tvungent avstått til Sovjet som følge av vinterkrigen.

Midt på natten sendte Sovjeterne en flåte med over 100 spesialsoldater for å innta fyret, noe de var meget nær ved å klare. Men finnene er kjent for å ikke gi ved dørene, så de klarte å mottstå overfallet til forsterkningene ankom. Da hadde det vært harde kamper inne i selve fyrhuset og tårnet. 32 finner døde, og navnene står på Pro Patria monomentet i den lille kirken på fyret.

På vei opp i fyret kommer jeg i snakk med noen veteraner fra krigen som var nyskjerrig på den lille hvite farkosten som hadde fraktet meg ut til øyen. Jeg er ikke særlig tøff i høyder og syntes trappene var litt skumle.

Trappene, 252 i antallet, var betydelig mer spinkle og sprukne enn jeg hadde trodd. Da jeg i tillegg så merkene fra en detonert håndgranat i trappen lurte jeg på om dette var helt smart. Jeg kom meg imidlertid til topps i fyret. For ett panorama! Her var det god utsikt i alle rettninger, både til Hangö og til Kuggskär de jeg lå i telt en uke tidligere. 

Jeg tok så turen innom kafeen og kjøpte Bengtskärsboken, kafe og bolle fra en blid og nyskjerrig betjening.

Det er studenter fra Universitetet i Åbo som har sommerjobb noen uker om gangen. Jeg tok deretter en tur i skytterstillingene fra krigens dager. På vei dit passerer jeg øyens eneste beplantning som er en flott samling med Fakkelblomster. 

I det båten fra Hangö ankom var jeg klar til å padle tilbake. Jeg ble imidlertid stoppet av en ivrig og padleglad finne som insisterte å ta bilde av meg, kajakken og fyret i bakgrunnen.

Tilbakefarten gikk i samme flotte sommervær og jeg la inn noen omveier for å forlenge tilbakepadlingen - ingen grunn til å forhaste seg. Jeg tok også noen lange stopp for å spise og bade. Totalt ble det 36 kilometer padling før jeg landet i stranden der bilen sto parkert.

Ett kort bildebrev fra turen her: