VKV Anita K2 1973 modell

Etter flere år uten å ha vann under kjølen var det klart for test tur av min 40 år gamle VKV Anita K2. Testturen foregikk i nydelige forhold i midten av oktober.

Kajakken er designet på midten av 1930 tallet og er opp gjennom årene fått små og store oppgaderinger. Den største oppgraderingen er vel overgangen fra tre (mahogny) til glassfiber på 70 tallet, og siste tilskudd er nå i karbon.

Jeg har i mange år padlet en glassfiber Anita K2. I sommer var det den kajakken jeg padlet lengst med. Den lengste dagsettappen var på 47 km. Mitt nye karbonsete var imidlertid i hardeste laget, men mulig at jeg er for godt vant med de relativt myke glassfibersetene i NDK/VKVene.

Den "nye" glassfiberversjonen som kom i 2006 har vanntette skott med trykksikring, to store og garantert vanntette luker, veldig gode pedaler og den oppgaderte sitsen som for alle VKVer kan justeres i lengderettning for trimming av kajakken.

Kajakken har dobbelkommando, men jeg foretrekker å ha styringen fra bakre brønn. Dette skyldes vel i hovedsak at jeg benytter kajakken mest til padling med ungene. Bildet som illustrer sitsinnfestningen (over og under) er av min karbon Elite på ca 19 kg, som jeg faktisk må berømme fartsegenskapene på flattvann. I en runde rundt Usken i høst på nesten 18 km hold jeg en snittfart på nøyaktig 9 km/t, ikke verst av en renodlet havkajakk som er betydelig raskere i bølger.

Glassfiberversjonen veier noe over 30 kg, i motsetning til tre kajakken som veier noe under 30 kg. Kajakken er en meget kompetent langturkajakk eller til padling med en uøvet kajakkpadler eller padling med barn.

Noen bilder av glassfiberverjonen:

Min 1973 modell er nesten i perfekt stand, og laget i en kvalitet som en vanskelig finner i kajakkverden forøvrig - må selvsagt skryte litt av VKV her når en ser hvor mye dårlige løsninger og kvalitet en finner hos andre merker.

Så og si ripefri og alle wire, ror og tresitser fungerer 100%.

Underliggende ror og uten skott gjør kajakken lettmanuvrert og lett å håndtere. Det var relativt uvant å padle med de relativt store og noe tunge orginale VKV årene, men de ga en veldig fin og stabil manuvrerbarhet med godt grep i vannet.

Tre Anitaen styres med styrepinne fra fremre brønn.

Det ble en veldig flott førstegangspadling av en, må en kunne si, historisk kajakk. Flott at noen kajakkprodusenter klarer å ivareta godt håndtverk i Norden.