Streiftog med langturskøyter

Hele november har vært kaldere enn normalt. Vintervideoen som jeg laget spontant i begynnelsen av måneden manet frem vinteren betydelig tidligere enn normalt!

Normalt er det ikke mulig med naturis og skøyter før nyttår her. Men i år var jeg på naturis i November! Den kaldeste dagen i november var fredag 26.november. Da var temperaturen på Sola nede i minus 11,7 grader. Det mest uvanlige ved været i Rogaland den siste måneden er at det har vært svært kaldt ute langs kysten.

Kulden har presset badetemperaturen drastisk nedover!



Til tross for dette har vi holdt padlingen gående, men på siste søndagstur fristet det ikke å rulle pga flere minus og relativt kald vind. Det har vært strålende sol hele uken, med noe vind – typisk høytrykksvær. Sist uke kunne også by på strålende måneskinn.

Derfor er det nå flere vann i Stavanger området som er sikre å ferdes på. I løpet av de siste ettermiddagene har jeg og guttene undersøkt flere vann, og fått ultratidlig naturis under skøytestålet.

Første runde tok vi i mørket på Vannasen.

Vannassen er en liten innsjø i Stavanger kommune med friområde og parkområde rundt, plassert ved Kristianslyst i Hillevåg bydel.

Vannassen var bassenget til vannverket som forsynte befolkningen i Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Opprinnelig var Vannassen bare et lite tjern omgitt av myr områder og lynghei, og navnet var da Auklendstjern.

I 1915 kjøpte Hetland kommune tjernet og området omkring for å bygge et vannverk. Tjernet ble dermed demmet opp og gravd ut, og utgjorde i alt 23 dekar og rommet 50000 kubikkmeter med vann. Arbeidet tok 4 år og var ferdig i 1919.

Vanntilførselen ble regulert fra noen kummer i en betongplatting på østsiden av vannet. To av disse står fremdels. Fra kummene ble vannet ført i rør til selve vannverket som sto i skråningen like nedenfor.

Vannverkstjernet viste seg i ettertid å være en dårlig investering for Hetland kommune (fra 1. januar 1965 en del av Stavanger kommune, og de deler som lå øst av Gandsfjorden Riska og Dale til Sandnes kommune). Vannet smakte dårlig, og vannverket ble nedlagt. Vant er ca 3 meter dypt og er ett av de få vannene som er fisketomt. Det er ca 1 km rundt vannet.

Vannassen har mange spennednde skøytehistorier som den da det på 60 tallet gikk rykter om at Hjallis skulle dukke opp på skøyteisen som på den tiden ble brøytet hvert år. Og for 2 år siden da kommunens servicebil som skulle bøyte skøytebane gikk igjennom isen og sank.
Isen som er der nå kunne vært prima, men det er dessverre kastet en del stein ut på isen og som der er fryst fast. Når en kommer i mørket i full fart og kolliderer i stein er det ikke like kjekt. Når Sørmarke Arena heller ikke lenger får til å slipe turskøytene ble det ikke så mange runder der. For guttene tar det kun 5 minutter å gå til vannet slik at det blir nok flittig brukt fremover dersom isen holder seg. På grunn av at vannet er lite og endel stein får isen terningkast 2/3.
Andre runde gikk på Mosvatnet.

Mosvatnet er et innlandsvatn i Stavanger kommune i Rogaland fylke og betyr vatnet ved flat mark. Det er ca 3 km rundt vannet. Vannet ligger i bydelene Hillevåg og Eiganes og Våland og er 497 dekar – det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatnet, der kajakklubben har kajakklager i kjelleren på Stavanger Friluftssenter.

Vatnet er ca 3 meter på det dypeste, og ligger 37 meter over havet. I 1863 igangsattes byggingen av et nytt vannverk ved Mosvatnet som både skulle gi innbyggerne skikkelig drikkevann og brannmannskapene bedre slukkevannstilgang om det ble nødvendig, og vatnet ble oppmagasinert.

Vannstanden ble økt betydelig, og flere små holmer og steiner forsvant. Vatnet forble byens drikkevann inntil det på 1930 tallet ble tappet fra Store Stokkavann, som forsynte byen frem til 90 tallet.

Fra 1920-årene sto det plassert to ishus langs Mosvatnet. På enkelte vintrer kunne 12-14 mann være engasjert med skjæring av is. Denne isen ble brukt av byens restauranter, sykehus, fabrikker og fiskebåter.

Mosvatnet var også arena for skøyteoppvisning, kunstløp, lokale skøytemesterskap og travløp i tillegg til vanlig publikumsskøyting. En av dem som gjorde et godt løp var Sonja Henie (1912-1969) som var en norsk kunstløpdronning, OL-vinner, filmskuespiller og kunstmesén.

Vannet og området rundt har et rikt fugleliv. I 1998 ble det observert 143 forskjellige fuglearter her. Stokkand, toppand, hettemåke, knoppsvane og sothøne hekker her. I bøkeskogen finnes blant annet bokfink, gråtrost, rødvingetrost, løvsanger, kjøttmeis og rødstrupe. Området er derfor beskrevet som et eldorado for ornitologer.

Om vinteren er det tilholdssted for store mengder kråker, visst nok den største stammen i Norge på ca 40 000 individer. Mange synes de er skumle og stygge, med henvisning til Alfred Hitchcocks ”The Birds”. Kråker skal imidlertid være relativt smarte, og de skal visstnok ha god hukommelse, og betegnelsen klok og mystisk passer vel kanskje bedre. Studier av kråkeatferd viser at du bør tenke deg om før du erter på deg en kråke. Den kan kjenne igjen ansiktet ditt og bære nag i flere år, hvis du først har falt i unåde. Kråkene kan gjenkjenne ansiktet ditt i årevis. Mer om kråker her.

Hver dag om morningen flyr de sørover for å finne mat. De passerer ca over huset mitt både når de flyr ut og kommer hjem på ettermiddag. Hver ettermiddag flyr hele flokken tilbake til områdene rundt Mosvannet for å sove hjemme. Det er en ganske høylydt flokk.

Som det eneste stedet i Norge er det registrert troll- og tusseflaggermus ved Mosvatnet. Men det er Dvergflaggermus og Nordflaggermus som er de mest tallrike ved vatnet. Det er ørret, sik og stingsild i Mosvatnet, og fisken er ufarlig å spise. Tidligere var det også ål i vatnet.
Kilde: http://erlingjensen.net/Historie/mosvatnet.htm

Ved sørenden ligger Mosvangen Camping og i øst (på andre siden av riksvei 510) Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen. På vestsiden finner vi Stavanger Kunstmuseum tidl. Rogaland Kunstmuseum, der klubben i begynnelsen av måneden var på kunstutstilling med RETHINK - Contemporary Art and Climate Change som var en virtuell padletur. Det var en flott kajakktur.
En annen stor severdighet er det berømte tuttetreet som er noe av det mest omstridte som finnes i Stavanger. Vi svinget innom da det var litt nytt for oss. Vi brukte ett annet tuttetre.

Vannet hadde super is på deler av vannet. Dessverre ligger det store mengder fugleekskrementer fastfrosset i isen på sørsiden. Til tross for kulden kjenner en litt lukt, ca som å være i ett hønsehus og det lugget i skøytene - ikke bra. Den eldste synes isen var grei på deler av vannet, men den minste ”hatet” fugleskitten og likte ikke dette i det hele tatt - derfor terningkast 3.
Så var vi omsider klar for en skøyteekspedisjon til sør om Sandnes, til Bråsteinvatnet. Vatnet er litt større enn Mosvatnet, og er dypere med ett middeldyp på nesten 6 meter, men fortsatt relativ grunn med 12 meter på det dypeste.




Sørv ble første gang påvist i Bråsteinvatn i Storånavassdraget i 1966. Det foreligger en observasjon av tyske turister som hadde med seg en rødlig, blank agnfisk på 2-3 cm som de hadde i en notsekk i vatnet. Et par år etterpå gjorde en de første fangstene av sørv i Bråsteinvatnet (Lura og Kålås, 1994). Dette anses som den første introduksjonen av sørv til Rogaland. Fra Bråsteinvatn spredde arten seg raskt nedover til Stokkelandsvatn i samme vassdrag, sannsynligvis ved egen hjelp.
Vatnet har høykvalitets stålis dvs blank, gjennomsiktig is med stor bæreevne, nesten uten forurensning på overflaten – glimrende forhold – terningkast 5.
Generelt om is og turskøyter

5-10-20-regelen vil si: 5 cm stålis vil bære vekta av en voksen som går alene og går varsomt fram. Avanserte langfersdskridsko åkere fra Sverige kan gå på is ned til en 3-5 cm. Detter er selvsagt ikke noe for de fleste, og desverre skjer det flere dødsulykker med skøyter og det å gå på for tynn is. 10 cm stålis er trygg nok for leik og moro, men kommunen anser 13 cm som trygg da tykkelsen kan variere. 20 cm stålis kan bære kjøretøy med bruttovekt inntil 2 tonn. I stille, klart vær med temperatur -10° tar det om lag 3 døgn å danne ett 10 cm tykt isdekke.

Dette avhenger særlig av to viktige faktorer: at vinden er svak, og at vanntemperaturen i vannet er lav. På høsten dannes det ofte kun is på grunne vann pga at vanntemperaturen blir fort lav. På Lutsivannet var det for noen dager siden nesten ikke is i det hele tatt da dette vatnet har dybde på ned til 37 meter.

Her finnes oppdatert informasjon om isforholdene i Stavanger kommune og Sandnes kommune.

Skøytene som jeg bruker med mine skistøvler har fast hel, noe som var vanlig når jeg kjøpte mine skøyter i Sverige for 12-13 år siden. De fleste turskøyter har nå løs hel. Disse skøytene er nok litt raskere, men svakere i bindingen. Har sett eksempler på at når skøytens stål kiles i spekker i isen kan bc-bindingen bli ødelagt.


Etter så mye OT på padlebloggen så må jeg få inn litt om padling.

På vei hjem fra Bråsteinvatnet stakk jeg innom Roar med noen Ursuit MPS tørrdrakter og hentet en reparert Epic midwingåren. I høst løsnet gjengene pga suspekt liming av produsenten. Nå så den ut som ny. Han har også laget grønnlandsåren til meg og minstemann.


Tok en titt på det nye kajakkprosjektet hans, samt en stilstudie av hans øvrige kajakker bla en Björn Thomassons Nomad.




Roar kjenner igjen en fin bølge og har sans for fart, og er en av pionerene innen brettsurfing i Norge, har vunnet NM to ganger og nådd kvartfinalen i EM to ganger, og er en av få nordmenn som er omtalt i The Encyclopedia of Surfing av Matt Warshaw.