Klubbtur fra fjell til fjord 2010

Endelig klarte flekkefjordbanens venner å få gjenåpnet banen for dressinkjøring. Banen hadde vært stengt siden 2008 og siste klubbtur fra fjell til fjord gikk i 2007.

Vi kunne på ny gjennomføre den etter hvert tradisjonsrike padleturen over Sirdalsvatnet ned til Lundevatnet for så å fortsette på dresin ned til turens sluttsted Flekkefjord.

Turen startet fra Tonstad, kommunesenteret i kraftkommunen Sirdal, på lørdags formiddag og vi hadde en bil i Flekkefjord for returen.

Sirdalsvatnet strekker seg mellom tettstedene Sira i sør og tettstedet Tonstad i nord og er ca 27 km langt og ligg 53 meter over havet. Området er spekket med spennende historier. For den som liker fiske er det er tatt Ørret på over 6,5 kilo og røye på over 3 kg i vatnet.

Under rådyrjakta i Sirdal i 2002 ble en to år gammel jakthund drept og spist av en ørn. Også rådyret som dachsen jaktet på, led samme skjebne Ifølge Sirdølen var det under et søk at ørnen drepte både hunden og rådyret, noe som av jegere betegnes som svært sjelden oppførsel av rovfuglen. I følge avisen kan en årsak til voksende ørnebestand rundt Sirdalsvannet være at store skogsdyr, for eksempel elg, faller utfor de bratte fjellsidene der, og dermed blir mat for sultne rovfugler. Vi såg flere ørn langs vatnet, men ingen kajakkpadlere ble ørnemat denne gangen.

Lunsjen ble inntatt på stranden innenfor vatnets eneste øy. En øy som i følge sagnet Olav Trygvasson ble født på da dronning Astrid måtte flykte og holmen heter Astridholmen og ligger midt i Sirdalsvatnet. I vikingtiden gikk den innenlandske hovedferdselsåren fra øst- og vestlandet gjennom Sirdal. Som det heter i Heimskringla:

Astrid het den kona kong Tryggve Olavsson hadde vært gift med; hun var datter til Eirik Bjodaskalle, som bodde på Obrestad, det var en mektig mann. Etter at Tryggve var falt, kom Astrid seg unna i all hemmelighet med alt det løsøre hun kunne få med seg. Fosterfar hennes, som het Torolv Luseskjegg, fulgte henne. Han gikk aldri fra henne; men de andre trofaste menn hun hadde, var rundt og speidet og fikk vite nytt om uvennene hennes, og hvor de var. Astrid gikk med barnet til kong Tryggve. Hun lot dem ro seg ut på et vann, og der gjemte hun seg på en holme sammen med noen få folk. Der fødte hun et barn, det var en gutt. Da de øste vann over ham, kalte de ham Olav etter farfaren.

Hun holdt seg gjemt der om sommeren. Men da nettene ble mørke og dagene stuttere og været kaldt, tok Astrid av sted igjen; Torolv og noen få menn fulgte henne.

Etter lunsj padlet vi videre forbi Nykhedlaren der man i gamle dager trodde at Nøkken holdt til. Hulen ble brukt som overnattingssted for folk som for langs vatnet.

Ved Mjåsund, sør for grensen mellom kommunene Sirdal og Flekkefjord er lørdagens padlemål. En nydelig sandstrand vendt mot nordvest med flott gresskledde teltplasser i skogen innenfor. Der blir det bading og vannet holder en flott temperatur. Det er til og med en del turdeltakere som tar morgenbad etter jogaen.


På Mjåsund er det i følge Dalane tidende flere ganger observert ulv. ”Ulven kan lett symja dei 2-300 metrane som Sirdalsvatnet er på det smalaste, slik at han kjem seg over på vestsida. Vatnet er smalast aust av Konstali og aust av Mjåsund. Det seiest at det var her ulven kom i gamle dagar òg for over 100 år sidan. Det har iallfall Svein Arne Hamre høyrt er blitt fortalt. - Det dukkar stadig opp ulv i dei same spora. Det verkar som om dei er kjende i området, seier han”. Vi sliter imidlertid med stedets ville dyr for øvrig, og husker med gru fra forrige tur - skogmus med kvesse tenner! De er mer enn villig gnager hull i teltuken for å sette til livs av padlerne medbrakte boller som den etterpå stoppet med mose!
Mjåsund er også stedet der dampskipet ”Fram”, som trafikkerte vatnet fra 1885 til 1946 grunnstøtte i 1927. D/S Fram bygget av Kristiansand Mekaniske Verksted i 1884 og fikk senere byttet ut dampmotoren med en Rapp BHK 17. Første årene ble den brukt til å frakte passasjerer over Sirdalsvannet, senere mellom Tonstad og Osen. Senere har den gått som havnebunkringsbåt i Stavanger og Haugesund. Etter "Fram" fikk båten navnene "Esso 38", "Havnebunker" og "Vannfrakt", og båten er nå ikke lengre intakt.

Sira ligger i sørenden av Sirdalsvannet, og Siraosen har vært et viktig knutepunkt for trafikken til Sirdalen før veinettet ble utbygd.

Det er et fall på normalt en meter til to-tre meter mellom Sirdalsvatnet og Lundevatnet fordeler seg jevnt på den 5 km lange elvestrekningen gjennom bygda Sira. Bare under Norges eldste hengebru, Bakke bru åpnet i 1844 og et par hundre meter lenger nede, kan det være tendenser til stryk. I år var vannstanden på Sirdalsvannet ca 1 meter lavere enne normalt noe som ga en meget stille ferd ned elven. Men så lenge vi holdt oss til djupålen var det mer enn nok vann under kjølen før vi padlet stille ut i Lundevannet.

Lundevannet er blant de 10 dypeste innsjøer i Norge, hvor den største dybden er på 314 meter. Arealet på innsjøen er på 25,9 km2, og den ligger bare 48 meter over havet.

På Sirnes bærer vi kajakkene opp til flekkefjordbanen der vi surrer kajakkene godt fast til sykkeldressinen, og vi blir utstyrt med hjelm, lys bak, refleksvest, og lykt, samt HMS reglene blir gjennomgått.Her kan du leie sykkeldressin.

I 86 år - fra 1904 til 1990 var Flekkefjordbanen en viktig samferdselsåre. Det som etter krigen ble en sidelinje, forbandt Flekkefjord sentrum med Sørlandsbanen og var slik sett et viktig kommunikasjonstilbud. Men tiden løp fra banen og nyttårsaften 1990 gikk den siste skinnebussen fra Flekkefjord til Sira stasjon. Imidlertid består banen fremdeles med sine 17 kilometer spor, 17 tunneler og et utall av broer og skjæringer.

Vi blir instruert om å ikke holde for tett avstand mellom dresinene, særlig med tanke på avsporing og lang bremsestrekning blir vi også oppmodet til å ikke holde for høy fart. Vi tråkker oss i rolig tempo gjennom tunneler på opptill 1,2 km lange. Det kan lønne seg å ha en jakke klar for påkledning da det er rimelig kalt i tunnelen. I tillegg er tunnelene bekmørke – det kan være fascinerende å slå av hodelykten og sykle i stummende mørke – kun med blinkelys fra dresinen foran deg i det fjerne. Været for øvrig viser seg fra den beste side med over 25 grader i skyggen.

Lunsj inntas på Flikkeid stasjon der Kari turleder disker opp med hjemmelaget fyrstekake!
Jeg pakker min Gomans fyrstekake godt ned i kajakken – kan jo komme godt med til lysefjordturen, men jeg kan diske opp med vanniljesaus anskaffet til Ålandsturen som tilbehør til ripsene. Vi suser siste del ned via Loga og Årnesbakken og inn på Flekkefjord stasjon som er turen sluttpunkt.



En unik tur i ett spennende kultur- og naturlandskap!

Flere bilder fra turen.

Film fra turen.